Hvordan få barnet til å slutte å tøyse?

[AnonymBruker]

Har en på 2,5 år som tøyser når vi skal bytte klær, pusse tenner og kle på når vi skal ut.

Barnet stritter i mot, løper vekk og ler. Det gjør dette veldig bevisst. 

Jeg føler jeg har prøvd alt fra å gjøre det gøy med tøysing, til avledning og medbestemmelse/gi valg osv. 

Men ikke noe annet du heter enn tvang og holde fast og det blir så lite trivelig.

Noen som har hatt slike barn og har tips til noe som kan prøves?

Dette er et aktivt, bevisst og sta barn. Lar seg liksom ikke "lure" av vanlige tilnærminger man bruker på småbarn. 

Er ganske liten av det hele. 

Anonymkode: 75e80...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har en på 2,5 år som tøyser når vi skal bytte klær, pusse tenner og kle på når vi skal ut.

Barnet stritter i mot, løper vekk og ler. Det gjør dette veldig bevisst. 

Jeg føler jeg har prøvd alt fra å gjøre det gøy med tøysing, til avledning og medbestemmelse/gi valg osv. 

Men ikke noe annet du heter enn tvang og holde fast og det blir så lite trivelig.

Noen som har hatt slike barn og har tips til noe som kan prøves?

Dette er et aktivt, bevisst og sta barn. Lar seg liksom ikke "lure" av vanlige tilnærminger man bruker på småbarn. 

Er ganske liten av det hele. 

Anonymkode: 75e80...71c

Ganske sliten*

Anonymkode: 75e80...71c

[AnonymBruker]

Jeg endte med å dusje mini med klærne på. Lite populært. Sokkelesten i slapseføre var heller ingen høydare, så hun ombestemte seg kjapt. Ingen kjeft i tillegg altså, men lot henne kjenne selv der det var mulig. Å pusse tenner gjorde vi med tvang. Pluss samtaler i fredstid og raske små belønninger i form av å lese en ekstra bok til legging for eks.

Anonymkode: bdbce...6a0

[AnonymBruker]

Dette er nok helt vanlig. Begge mine har vært sånn. Og begge er også sånne som standardrådene om "gi et valg" osv overhodet ikke virker på. 

Tvangspåkledning er ikke noe kjekt, men noen ganger så må man faktisk. Det sier de også i barnehagen. Skal de ut på tur, og en unge bare tuller og ikke kler på seg, så MÅ de tvangspåkle, eller kommer jo ikke de andre ungene seg ut heller. 

Her kan det å tulle og tøyse med dem noen ganger virke. Late som om votten spiser hånden, ta jakken på bak frem, osv. Men altså, jeg synes det er ekstremt vanskelig å gjennomføre dette om jeg allerede er trigget og irritert og stresset... 

Å late som om jeg gir f i om de kler på seg eller ei, er ofte det mest effektive. Som "åja, jeg setter meg inn i stuen og leser en bok, si ifra når du er klar". Men dette funker jo ikke om vi MÅ rekke noe NÅ. 

Gi valg kan virke, med mindre de får inntrykk av at jeg vil de skal skynde seg. Da virker det IKKE. 

Noe av det viktigste er egentlig å ikke gi inntrykk av at jeg vil de skal skynde seg, for da blir de umiddelbart tusen ganger umuligere å ha med å gjøre.. Om jeg klarer få det til å virke som om jaja, jeg gir bæng, jeg har allverdens tid i hele verden, jeg, jeg driter i om dere bare tuller og trasser, dere får nå bare holde på, går ting som regel bedre. Det er ikke gøy når de ikke får en reaksjon. Jo mindre jeg reagerer, jo bedre går det. 

Men det å ikke reagere er omtrent klin umulig om man faktisk MÅ komme seg ut, NÅ! Så da er det det å være kjempetidlig ute, og heller stå utenfor barnehagen og hutre i et kvarter til de åpner som ofte er enden på visa.. 

Anonymkode: 09422...c56

[AnonymBruker]

Tvang når det er dårlig tid og gå ut i sokkelesten 😂 

Anonymkode: bf1e4...4f9

[AnonymBruker]

Narurlige konsenkvenser 👌

Barnet vil ikke ta på seg sko i slapsvær? Pakk ned sko og sokker i vesken (uten at barnet ser det) og så la barnet kjenne konsekvensene av sine valg. Samme med jakke/lue/yttertøy generelt. La barnet kjenne hvor greit det er å stå i valgene sine.

Hilsen mamma som kjørte vesla til barnehagen i ført bare bleia da hun nektet å kle seg. Tok henne 10 sekunder å ombestemme seg straks bilen var parkert. Selvsagt hadde jeg klær med, så hun fikk kle på seg før vi gikk inn.

Mange hverdagsproblemer forsvinner fortere når de erfarer det selv fremfor å bli maset på/ snakket mot.

Anonymkode: 34a89...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette er nok helt vanlig. Begge mine har vært sånn. Og begge er også sånne som standardrådene om "gi et valg" osv overhodet ikke virker på. 

Tvangspåkledning er ikke noe kjekt, men noen ganger så må man faktisk. Det sier de også i barnehagen. Skal de ut på tur, og en unge bare tuller og ikke kler på seg, så MÅ de tvangspåkle, eller kommer jo ikke de andre ungene seg ut heller. 

Her kan det å tulle og tøyse med dem noen ganger virke. Late som om votten spiser hånden, ta jakken på bak frem, osv. Men altså, jeg synes det er ekstremt vanskelig å gjennomføre dette om jeg allerede er trigget og irritert og stresset... 

Å late som om jeg gir f i om de kler på seg eller ei, er ofte det mest effektive. Som "åja, jeg setter meg inn i stuen og leser en bok, si ifra når du er klar". Men dette funker jo ikke om vi MÅ rekke noe NÅ. 

Gi valg kan virke, med mindre de får inntrykk av at jeg vil de skal skynde seg. Da virker det IKKE. 

Noe av det viktigste er egentlig å ikke gi inntrykk av at jeg vil de skal skynde seg, for da blir de umiddelbart tusen ganger umuligere å ha med å gjøre.. Om jeg klarer få det til å virke som om jaja, jeg gir bæng, jeg har allverdens tid i hele verden, jeg, jeg driter i om dere bare tuller og trasser, dere får nå bare holde på, går ting som regel bedre. Det er ikke gøy når de ikke får en reaksjon. Jo mindre jeg reagerer, jo bedre går det. 

Men det å ikke reagere er omtrent klin umulig om man faktisk MÅ komme seg ut, NÅ! Så da er det det å være kjempetidlig ute, og heller stå utenfor barnehagen og hutre i et kvarter til de åpner som ofte er enden på visa.. 

Anonymkode: 09422...c56

Tulle og tøyse har aldri fungert på barnet. 

Og later jeg som jeg ikke bryr meg sier barnet okey og går å leker🙈

Har også prøvd naturlig konsekvenser som å gå uten jakke når det er kaldt, brydde seg ikke nevneverdig, slapp jo å kle på seg😅

Anonymkode: 75e80...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tulle og tøyse har aldri fungert på barnet. 

Og later jeg som jeg ikke bryr meg sier barnet okey og går å leker🙈

Har også prøvd naturlig konsekvenser som å gå uten jakke når det er kaldt, brydde seg ikke nevneverdig, slapp jo å kle på seg😅

Anonymkode: 75e80...71c

Ja, det er det som er så "gøy" med unger: det er klin umulig å komme med et råd som passer for alle Alle er forskjellige, så du er rett og slett nødt til å prøve deg frem for å finne oppskriften for akkurat din unge. Og så når du får en unge til, så må du begynne helt fra scratch igjen, for det som funket på eldstemann funker jo selvsagt ikke på neste ungen... Gøy!

Mine er så sta at det å la dem gå ut uten jakke overhodet ikke har ført til at de pent tar den på seg. De ville heller frosset i hjel enn å innrømme at de blir kalde.. 

Anonymkode: 09422...c56

[AnonymBruker]

Det med å «la dem kjenne på det» funker jo ikke på mentalt sterke barn med stål i ryggraden.  Niesen min er typen som trassig bader i isslaps og insisterer på at hun er varm mens leppene blir blå, som plukker brennesler med bare hender med sammenbitt kjeve mens hun ser deg inn i øynene (og ingen sutring etterpå heller), som går med sko som gir gnagsår og nekter å ta dem av (så man må tvinge dem fra henne og kaste/gi bort), blir hun oppfordret til å spise i hvert fall NOE ved frokostbordet der hun selv har fått være med å velge maten, ser hun deg inn i øynene mens hun stapper i seg et tørt knekkebrød uten pålegg og skyller det ned med vann, bare så man skal føle på at hun ble tvunget, og i det hele tatt er hun et helvete, men dødskul også. 

 

Anonymkode: e51c5...40f

[AnonymBruker]

Huff, jeg skulle ønske at en kunne gitt litt ekstra tålmodighet til småbarnsforeldrene, for det trengs virkelig. "Been there, done that." 

(Dette er ment som en støtteerklæring og ikke kritikk. Kom bare ikke på en bedre måte å si det på.)

Så lenge barnet er på en trygg plass, så er det helt greit å si at du ikke liker tøysingen til barnet, og gå vekk. "Jeg synes ikke det er noe morsomt at du tøyser slik når vi skal ha på klær og gå ut. Jeg kommer tilbake om ei lita stund, og så prøver vi på nytt." (Gå vekk i et par minutter) Ikke si at dette gjør deg trist, sint eller noe slik, for en skal ikke bruke psykisk utpressing. 

 

 

Anonymkode: 07461...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en på 2,5 år som tøyser når vi skal bytte klær, pusse tenner og kle på når vi skal ut.

Barnet stritter i mot, løper vekk og ler. Det gjør dette veldig bevisst. 

Jeg føler jeg har prøvd alt fra å gjøre det gøy med tøysing, til avledning og medbestemmelse/gi valg osv. 

Men ikke noe annet du heter enn tvang og holde fast og det blir så lite trivelig.

Noen som har hatt slike barn og har tips til noe som kan prøves?

Dette er et aktivt, bevisst og sta barn. Lar seg liksom ikke "lure" av vanlige tilnærminger man bruker på småbarn. 

Er ganske liten av det hele. 

Anonymkode: 75e80...71c

Er så lei av å lese om alle disse "sta" barna. De har foreldre som er noen jævla stabeist. De oppfører seg som dette fordi foreldrene er sta !!! De må bruke hardt mot hardt!

 

Du sier barnet gjør dette bevisst? Altså.. barnet er 2,5 år, det er trassalder! Vårt barn hylskriker når vi gjør disse tingene. Barnet inviterer deg med i lek!!!

Anonymkode: a8ecf...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det med å «la dem kjenne på det» funker jo ikke på mentalt sterke barn med stål i ryggraden.  Niesen min er typen som trassig bader i isslaps og insisterer på at hun er varm mens leppene blir blå, som plukker brennesler med bare hender med sammenbitt kjeve mens hun ser deg inn i øynene (og ingen sutring etterpå heller), som går med sko som gir gnagsår og nekter å ta dem av (så man må tvinge dem fra henne og kaste/gi bort), blir hun oppfordret til å spise i hvert fall NOE ved frokostbordet der hun selv har fått være med å velge maten, ser hun deg inn i øynene mens hun stapper i seg et tørt knekkebrød uten pålegg og skyller det ned med vann, bare så man skal føle på at hun ble tvunget, og i det hele tatt er hun et helvete, men dødskul også. 

 

Anonymkode: e51c5...40f

Ja, og hvordan er moren hennes? Samme ulla.

Anonymkode: a8ecf...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tulle og tøyse har aldri fungert på barnet. 

Og later jeg som jeg ikke bryr meg sier barnet okey og går å leker🙈

Har også prøvd naturlig konsekvenser som å gå uten jakke når det er kaldt, brydde seg ikke nevneverdig, slapp jo å kle på seg😅

Anonymkode: 75e80...71c

UNGEN DIN ER 2,5 ÅR GAMMEL!

Anonymkode: a8ecf...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Er så lei av å lese om alle disse "sta" barna. De har foreldre som er noen jævla stabeist. De oppfører seg som dette fordi foreldrene er sta !!! De må bruke hardt mot hardt!

 

Du sier barnet gjør dette bevisst? Altså.. barnet er 2,5 år, det er trassalder! Vårt barn hylskriker når vi gjør disse tingene. Barnet inviterer deg med i lek!!!

Anonymkode: a8ecf...1f4

Vel, du tror du har like mye peiling som de som mener jeg er alt for ettergivende og ikke setter grenser. 

Dere bare tror og antar oppi hodet deres, men har null peiling på hva dere snakker om. 

Anonymkode: 75e80...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tulle og tøyse har aldri fungert på barnet. 

Og later jeg som jeg ikke bryr meg sier barnet okey og går å leker🙈

Har også prøvd naturlig konsekvenser som å gå uten jakke når det er kaldt, brydde seg ikke nevneverdig, slapp jo å kle på seg😅

Anonymkode: 75e80...71c

Jeg har et av disse "sta barna". Min manglet totalt evnen til å regulere følelsene sine og alt gikk i lås her. 

Jeg skrev om naturlige konsekvenser og du sier det ikke fungerte. Nr 1: barnet er 2,5 år og har glemt det til neste gang.   De har gullfisk hukommelse, men det å kjenne på naturlige konsekvenser vil kunnskapen vokse over tid. Det er ikke en quick fix slik du leter etter, men det vil fungere på sikt.

 

En quick fix starter faktisk i andre enden av situasjonen. Først og fremst må du alltid beregne mer tid enn du tror du trenger, for det er viktig at dere har tid til kampene. At dere er ute i siste liten driver ungen i da de har ingen tidsbegrep. Livet haster ikke for en toåring. Alltid beregn mer tid. Gjør klar det som trengs og snakk med barnet ditt. Fortell at dere skal avsted, hvor dere skal, hva dere skal gjøre, se på været ute og snakk om hva slags tøy som trengs for det aktuelle dagsværet. La barnet hjelpe deg frem tøy til dere begge, tøys gjerne litt sammen ("det snør ute, trenger mamma badedrakt da?" Type tull). 

Hele tiden gir du tydelige beskjeder til barnet at om fem min (bruk gjerne en alarm, en timeglass eller annet som kan markere tiden) så skal vi rydde, etterpå skal vi kle oss. Spør gjerne om barnet kan hjelpe deg, eller om barnet kan gjøre det selv. Når dere skal kle dere og barnet slår seg vrang får de valget: "klærne skal på, vil du gjøre det selv eller skal jeg gjøre det". De første gangene vil barnet teste deg, svarer kanskje ikke eller bare skriker så sier du "om ikke du vil bestemme, så bestemmer jeg og jeg velger at jeg skal kle deg". Så gjør du det selv om ungen skriker seg blå. Det vil bli bedre etterhvert som ungen skjønner og blir kjent med rutinen.

Du må være forelder og ha ryggrad, og det er virkelig vanskelig. Det som er enkelt er å gi opp disse små kampene og la ting fare.. problemet er at kampene vil bare bli større og vanskeligere når de blir eldre. Tro det eller ei: dette er den enkle delen. 

 

Anonymkode: 34a89...c3e

[AnonymBruker]

Det er nok ganske vanlig for alderen, min er lik og ser jo de i barnehagen er sånn også

Anonymkode: a71e9...d75