Vil jeg være sammen med kjæresten min?

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste gjennom 4 år, hvor vi holder på å gjøre det slutt. Forholdet har vært litt skrantende i en god stund, men jeg har hele veien elsket han til tross, og det har han sagt også. Problemene våre er ikke alvorlige i form av utroskap og vold osv, men rett og slett dårlig kommunikasjon og misforståelser i det daglige. Det har gjort at jeg har vært usikker en stund, han har nok oppfattet det, og han (og jeg?) vil nå gjerne ut av relasjonen.

Så over til det jeg sliter med: Jeg klarer ikke å tenke klart, og gjøre meg opp en klar og tydelig mening om hva jeg egentlig vil. Jeg tror at hvis vi hadde lagt ned en innsats i å møte hverandre bedre, kan i hvertfall jeg lett se for meg en lykkelig fremtid med han. Tror jeg.. Vi har veldig mange felles interesser, syn på livet, vi samarbeider godt og er seksuelt tiltrukket av hverandre. Vi kan virkelig ha det gøy sammen. Jeg skjønner jo at etter den første (svært intense) forelskelsen vil disse type følelser roe seg ned litt, men det er jo slik for alle, og helt naturlig. Jeg er ikke "forelsket" på samme måte som det første året ++ men føler mer en grunnleggende varm kjærlighet for han, og en veldig omtanke og det beste jeg vet er å være nær han. Samtidig vil jeg ikke bli i en relasjon hvor jeg ikke er ønsket, eller hvor han ikke kan gi meg det jeg vil ha fra han (kjærlighet).

I det siste har han lukket seg inn i skallet sitt, virker smådeprimert, lei, jobber alt for mye, ofte alt for sliten og jeg får ikke helt tak på hva han egentlig vil eller sliter med. Han viser meg ikke hva han føler, men sier at han har mistet følelsene for meg. Som om det har oppstått en vegg jeg ikke får kommet på innsiden av. Hvis det nå er sånn at dette er sant, at han virkelig ikke vil ha meg mer, respekterer jeg det, selv om det er vondt. Jeg har bare en lei følelse av at det ikke er hele sannheten, og det skulle være svært trist om vi kastet bort alt dette fine vi har sammen hvis det er andre ting som plager han. JA, jeg har snakket mye med han om dette, men han nekter å se på dette fra en annen vinkel.

Skal jeg bare gi opp? Gå min vei? Ta han på ordet, ikke se meg tilbake? La kjærlighetssorgen få utspille sin rolle og gå videre i livet?
Eller skal jeg kjempe for han? Jeg synes jo på generelt grunnlag at mange gir opp relasjonen sin alt for lett, men samtidig leste jeg i avisen her om dagen at folk sitter for lenge i dårlige forhold.. Jeg er så innmari forvirret og trenger egentlig noen gode råd, selv om jeg vet de er vanskelig å gi :-(

Vi er i 30-årene og har ingen/skal ikke ha barn.

Anonymkode: 15a25...196

[AnonymBruker]

Om han ønsker å avslutte, så burde han få lov til det❤️

Anonymkode: 6ae07...6d3

[AnonymBruker]

Hans «nei, jeg vil ikke fortsette», ts, er ikke noe du skal føle deg invitert til å ha en mening om. Et «nei» er en fullverdig setning. Han vil ikke mer. Kan hende du vil. Men det er faktisk ikke relevant. Det er den som ikke vil som har bestemmelsesrett, her som ellers.

Anonymkode: 454f8...44f

[AnonymBruker]

Vel, man kan fint miste følelser i forhold som kan komme tilbake igjen senere. Du sier han virker deprimert, og mange med depresjon mister følelser. Når man er i en slik situasjon tenker man heller ikke klart. Synes dere bør snakke med hverandre, og bruke tid på å se hva resultatet blir til. Nå har jeg snart vært sammen med mannen min i 10 år, og vi har begge mistet følelsene for hverandre tidligere i forholdet. vi har kjempet gjennom ups and downs. vi har aldri hatt det bedre, og nå er det langt over 5 år siden. Du vil ikke kunne få er svar på om dere bør slå opp eller ikke, det er noe dere to må løse mellom dere. Hvis der er usikre så gi det tid. Det er aldri smart å bare slå opp med en gang uansett. Om det ikke funker for dere vil tiden uansett vise. Gi det tid, du må ikke ha et svar med en gang selv om du kanskje ønsker det.

Anonymkode: d4c8b...5eb

[AnonymBruker]

Jeg vil tro din usikkerhet skaper endel selvsaboerting i dette forhold, så det er det første du burde da skikkelig tak i. Det vil manifestere seg i alle forhold du er i uansett.

For det andre, du må gi han space. Du må respektere hans ord for det han sier, og han har vært tydelig. Da er det din jobb å være tydekig hvis du ikke ønsker dette - samtidig som du respekterer han og trekker deg unna.

Flytt fra hverandre og la han føle på livet uten deg. Hvis du føler du vil ha han, kan du med jevne mellomrom minne hab på dette med sikkerhet i din stemme. Les gjennom teksten din og se hvor vinglete du selv er, fram og tilbske. Veldig usunn tilnærming til et forhold, det er ingen stødig grunnmur når du har såpass mye usikkerheter og manglende bestemthet. En fot inn, en fot ut.

Anonymkode: 4a8f1...5ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vel, man kan fint miste følelser i forhold som kan komme tilbake igjen senere. Du sier han virker deprimert, og mange med depresjon mister følelser. Når man er i en slik situasjon tenker man heller ikke klart. Synes dere bør snakke med hverandre, og bruke tid på å se hva resultatet blir til. Nå har jeg snart vært sammen med mannen min i 10 år, og vi har begge mistet følelsene for hverandre tidligere i forholdet. vi har kjempet gjennom ups and downs. vi har aldri hatt det bedre, og nå er det langt over 5 år siden. Du vil ikke kunne få er svar på om dere bør slå opp eller ikke, det er noe dere to må løse mellom dere. Hvis der er usikre så gi det tid. Det er aldri smart å bare slå opp med en gang uansett. Om det ikke funker for dere vil tiden uansett vise. Gi det tid, du må ikke ha et svar med en gang selv om du kanskje ønsker det.

Anonymkode: d4c8b...5eb

TS her. Tusen takk for svar. Og dere andre over, jeg er enig selvfølgelig, jeg skal ikke tvinge han til noe han ikke vil. Det er bare det at jeg sitter her og vil så gjerne vite om jeg er enig i at dette er over, eller faktisk "kjenne" om jeg også er ferdig eller ikke. Vanskelig å forklare, og skjønner at det er nesten umulig å gi råd. Egentlig skulle jeg helst ha tatt en pause, slik at vi kunne vært litt fra hverandre og bedre kjenne på dette, før vi tar en endelig avgjørelse. Ihvertfall fungerer jeg slik som person at noe som dette er for verdifullt til å bare kaste det på båten sånn over natta. Når folk gifter seg, står de foran andre og sier at de skal være der i gode og vonde dager. Skjønner folk egentlig hva det betyr? Jeg er inn i forhold for "the long run" og selv om det er vanskelig nå, og vi kan miste hverandre, tror jeg ikke at det nødvendigvis må være sånn for alltid. Er bare så fortvilende å sitte sånn i limbo og ikke vite hverken opp eller ned. Takk ❤️ 

Anonymkode: 15a25...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vil tro din usikkerhet skaper endel selvsaboerting i dette forhold, så det er det første du burde da skikkelig tak i. Det vil manifestere seg i alle forhold du er i uansett.

For det andre, du må gi han space. Du må respektere hans ord for det han sier, og han har vært tydelig. Da er det din jobb å være tydekig hvis du ikke ønsker dette - samtidig som du respekterer han og trekker deg unna.

Flytt fra hverandre og la han føle på livet uten deg. Hvis du føler du vil ha han, kan du med jevne mellomrom minne hab på dette med sikkerhet i din stemme. Les gjennom teksten din og se hvor vinglete du selv er, fram og tilbske. Veldig usunn tilnærming til et forhold, det er ingen stødig grunnmur når du har såpass mye usikkerheter og manglende bestemthet. En fot inn, en fot ut.

Anonymkode: 4a8f1...5ca

Det er akkurat slik jeg har følt det lenge, en fot inn og en fot ut. Du har helt rett. Jeg bare vet at jeg kan forandre meg, og ønsker også å gjøre den jobben hvis det kan gjøre at vi finner hverandre igjen. ❤️ 

Anonymkode: 15a25...196

[AnonymBruker]

Takk til alle som tar seg bryet med å svare meg. Det er det jeg trenger, at noen tvinger meg til å se sannheten i øynene. Jeg vet at jeg har vært usikker lenge, og at det ikke har vært godt for han, garantert. Jeg vet bare ikke hvorfor jeg har vært usikker 😞 Han har så utrolig mange gode sider, og vi er snille med hverandre. Selv om usikkerheten har gnagd meg mange ganger, har jeg selv valgt å ikke dra fra han fordi jeg egentlig ikke har ønsket det. Og det er det som gjør det så forvirrende.

Anonymkode: 15a25...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er akkurat slik jeg har følt det lenge, en fot inn og en fot ut. Du har helt rett. Jeg bare vet at jeg kan forandre meg, og ønsker også å gjøre den jobben hvis det kan gjøre at vi finner hverandre igjen. ❤️ 

Anonymkode: 15a25...196

Hca om du endrer tankesett rundt dette og forandrer på det uansett?

Anonymkode: 4a8f1...5ca

[AnonymBruker]

Det er ikke at han er overarbeidet, sliten, lei og deprimert som snakker da? 
At det letteste å gjøre noe med, er å gjøre det slutt med dama, så er en ting man føler seg utilstrekkelig overfor ute av verden?

 

Anonymkode: 4534c...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk til alle som tar seg bryet med å svare meg. Det er det jeg trenger, at noen tvinger meg til å se sannheten i øynene. Jeg vet at jeg har vært usikker lenge, og at det ikke har vært godt for han, garantert. Jeg vet bare ikke hvorfor jeg har vært usikker 😞 Han har så utrolig mange gode sider, og vi er snille med hverandre. Selv om usikkerheten har gnagd meg mange ganger, har jeg selv valgt å ikke dra fra han fordi jeg egentlig ikke har ønsket det. Og det er det som gjør det så forvirrende.

Anonymkode: 15a25...196

Hvordan er selvfølelsen din?

Hvis du egebtlig er usikker på deg selv, vil dette manifestere seg som en usikkerhet rundt dine eksterne omgivelser.

Anonymkode: 4a8f1...5ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hca om du endrer tankesett rundt dette og forandrer på det uansett?

Anonymkode: 4a8f1...5ca

Tok meg i det like etter jeg postet svaret mitt, og selvsagt må jeg gjøre noe med dette selv om vi ikke skulle bli sammen igjen.

Anonymkode: 15a25...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan er selvfølelsen din?

Hvis du egebtlig er usikker på deg selv, vil dette manifestere seg som en usikkerhet rundt dine eksterne omgivelser.

Anonymkode: 4a8f1...5ca

Ja.. jeg har ikke hatt den enkleste oppveksten, og har jobbet mye med meg selv for å "komme bedre ut på den andre siden" som voksen kvinne. Jeg har gått en lang vei, og kjæresten min har vært en stor støtte for meg i tiden vi har vært sammen. Jeg har det mye bedre med meg selv nå, enn for fire år siden (og enda lengre tilbake selvfølgelig). Fungerer normalt i hverdagen, har høy utdanning, jobber 100% og klarer meg bra. Jeg erkjenner likevel at denne prosessen ikke er ferdig, men skal jeg ikke klare å ha et forhold til den jeg elsker samtidig - det gjør meg ganske lei meg og motløs ja. Jeg prøver mitt beste å være en god kjæreste for han, og han sier også at jeg er/har vært det ❤️ 

Anonymkode: 15a25...196

[AnonymBruker]

Jeg følte også ting var litt labert, kommunikasjonen var dårlig, og det ble mye misforståelser osv. Vi gjorde det slutt. Og det var virkelig feil avgjørelse dessverre. Jeg ville prøvd å jobbe for forholdet. 

Anonymkode: 2b585...8d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke at han er overarbeidet, sliten, lei og deprimert som snakker da? 
At det letteste å gjøre noe med, er å gjøre det slutt med dama, så er en ting man føler seg utilstrekkelig overfor ute av verden?

 

Anonymkode: 4534c...e41

Ja, det er en tanke, men jeg kan ikke ta det for gitt. Jeg må ta på alvor at det er ekte det han sier, at han vil ut, og at de andre i denne tråden har riktig. Men det er en del av usikkerhetspakken ja absolutt.

Anonymkode: 15a25...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg følte også ting var litt labert, kommunikasjonen var dårlig, og det ble mye misforståelser osv. Vi gjorde det slutt. Og det var virkelig feil avgjørelse dessverre. Jeg ville prøvd å jobbe for forholdet. 

Anonymkode: 2b585...8d6

Takk for svar ❤️ Jeg sitter også igjen med følelsen av at det er feil avgjørelse, selv om det nok er riktig å ta litt avstand en periode, for å kunne rydde opp litt innvendig. Men samtidig vet jeg at avstand kan gjøre oss enda mer fraværende fra hverandre, og at det kan like fort bekke den veien...

Anonymkode: 15a25...196

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om en føler seg usikker, har vond magefølelse og ikke føler seg verdsatt, sett, hørt og elsket så er det ikke noe mer å bygge videre på. Spesielt ikke om ikke begge partene er villige til å virkelig kjempe for det. 
 

Det spiller ingen rolle om du føler for å kjempe når han ikke vil.

Da er det bedre å rive av plasteret og gå videre. Det vil være kjipt og vondt, men det VIL bli bedre. Og når du plutselig møter den rette for deg vil du forstå hva ekte kjærlighet og partnerskap handler om.

Anonymkode: b88fc...cca