En liten solskinnshistorie til alenemødre ☀️❤️

[AnonymBruker]

Til alle dere alenemødre som strever for å få hverdagen til å gå rundt med jobb, utdanning og boligbmarkedet -dere fikser dette!

Jeg er 100% alenemor til to barn i alderen 8 og 10 år. Barnefar har ingen samvær. Jeg følte med så mislykket uten utdannelse og jobb de første årene. Da overgangsstønaden var ferdig hadde jeg et valg om å enten føle synd på meg og søke om økonomisk sosialhjelp eller ta ansvar over eget liv.

Jeg valgte å flytte inn til foreldrene mine slik at jeg kunne jobbe på natten. Året etter startet jeg på utdanning. Jeg tok ikke studielån da dette ville redusere muligheten for å  få boliglån.

Valgte å studere deltid over 4 år, jobbet masse og tjente i snitt 900.000 brutto årlig de siste 4 årene. kjøpt min første bolig for to år siden som jeg leide ut. Sparte enda mer penger og har nå klart å kjøpe en sekundær bolig samtidig som jeg har fullført bacheloren min.

 

Poenget er, jeg ser mange alenemødre som mister trua på å klare utdanning og jobb. Det er også slik at man får mkndre bliglån alene men da må man bare jobbe enda mer. Jeg har aldri gått glipp av en aktivitet eller forestilling på skolen til barn, foreldrene mine passet på barna med de sov og jeg kom jeg og levere de på skole/bhg.

 

Alt er mulig, dere fikser alt som fere setter dere i mål. Det er hardt i en kort periode men så verdt det når det er over. Å være alenemor er ingen hinder❤️

 

 

Anonymkode: fe254...e22

[AnonymBruker]

Det er kjempebra at du har klart deg så bra, men det er absolutt ikke sant at «alt er mulig». Ta foreldrene dine ut av fortellingen din, hvor står du da? Eller legg til dysleksi eller andre lærevansker? 

Det er små marginer i et liv, og man må spille med de kortene man fikk utdelt. Men det er ikke noe mindre imponerende det, husk det, alle dere som sliter og står på, som feiler, som verken har høy lønn eller stort nettverk, som slett ikke klarer alle dugnader, foreldremøter og utdannelse på kveldstid. 

 

Anonymkode: a2dfa...c0b

[AnonymBruker]

Kjempebra at du har kommet så langt, men dette er jo ikke takket være din innsats, men takket være foreldrene dine! Hvis du i denne perioden skulle betalt full husleie (regner med du har betalt noe) og barnepass, hadde jo ikke dette gått.

Anonymkode: aa03c...a49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

men dette er jo ikke takket være din innsats

Jo, nå synes jeg du er urettferdig mot ts. Selv om hun har fått hjelp har hun helt klart stått på veldig selv og jobbet hardt, og lagt inn stor og god innsats. Det er skikkelig bra gjort. 

Anonymkode: a2dfa...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo, nå synes jeg du er urettferdig mot ts. Selv om hun har fått hjelp har hun helt klart stått på veldig selv og jobbet hardt, og lagt inn stor og god innsats. Det er skikkelig bra gjort. 

Anonymkode: a2dfa...c0b

Med foreldre som stiller opp så an man klare mye, helt klart hun bodde jo hos foreldrene. Aldri har hun gått glipp av en forestilling eller aktivitet? Du her er det tydelig at ts har hatt foreldre som har gjort enormt mye for henne og er det noen som har gjort en imponerende innsats her så er det jo de.

Er ikke alle som er så heldige å har et så godt nettverk som ts tydeligvis har. Folk har og et forskjellig utgangspunkt med tanke på utdanning.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er kjempebra at du har klart deg så bra, men det er absolutt ikke sant at «alt er mulig». Ta foreldrene dine ut av fortellingen din, hvor står du da? Eller legg til dysleksi eller andre lærevansker? 

Det er små marginer i et liv, og man må spille med de kortene man fikk utdelt. Men det er ikke noe mindre imponerende det, husk det, alle dere som sliter og står på, som feiler, som verken har høy lønn eller stort nettverk, som slett ikke klarer alle dugnader, foreldremøter og utdannelse på kveldstid. 

 

Anonymkode: a2dfa...c0b

Dette var bedre skrevet for det er basert på realiteten for mange. Kjenner få som har hatt foreldre som ts sine.

Anonymkode: d7a71...865

[AnonymBruker]

Det kan også være en fordel å ta utdannelse og få seg jobb før man får barn. Da slipper man å havne i en slik sårbar situasjon som enslig forsørger. Ikke alle har foreldre de kan bo hos som kan ta hånd om barna for en.

Jeg er selv hele alene med barn, men hadde utdannelse og joobb først. Far har ikke vært i bildet ennet enn å lage kvalme. Mine foreldre har vært ikke eksisterende.

Da jeg så ble kronisk syk ble jo ting anerledes, men har heldigvis hatt en godt betalt jobb slik at selv om jeg er ufør har jeg gjennomsnittllig inntekt. Legg til barnetrygd og barnebidrag på toppen av det igjen.

Men det skal du ha ts: godt jobba uansett. Du har hatt flaks med foreldrene dine.

Anonymkode: f8de7...be3

[AnonymBruker]

Et annet eksempel: jeg ble alene med to barn i 2013 (5 og 8 mnd). Begge kronisk syke, minsten våknet hver 2t på natten pga smerter, pustestopp og diverse sykdom. Jeg jobbet 100% som butikksjef i en liten "enmanns-butikk" typ joker/nærmat der jeg var alene om alt hele dagen. Tok regnskap inni mellom varene og kundene.. 

Jeg hadde ikke venner som stilte opp, ikke barnevakt. Ikke familie som kunne hjelpe. Dårlig samarbeid med eksen. Alt var tungt og slitsomt og jeg var totalt utbrent.

Likevel tok jeg salg og service fagbrev i 2015 som privatist. I 2019 ble det AAP og arbeidspraksis gjennom NAV. Tok barne og ungdomsarbeiderfaget som privatist og tok fagbrev i 2021. Kombinerte en 40% stilling med AAP frem til en ulykke i 2022, ufør i oktober 2023.

Noen vil si dette er en diger nedtur, men for meg viser det at en kan gjøre noe med seg selv og livet sitt, slik ts skriver. Det er aldri UMULIG å gjøre noe. I tillegg til to fagbrev greide jeg jevne og trutt å spare penger og betale ned lån. Billån er forlengst nedbetalt, kun 400K igjen av huslån, 200K spart opp til hver av barna og 360K Spart opp til meg selv/buffer. Det ER mulig, selv om man er helt alene om alt. Selv om alt er i mot deg. 

Nå endte det ikke opp med solskinn og regnbuer for min del pga ulykken, men jeg er likevel stolt over hva jeg har oppnådd helt på egenhånd. 

Anonymkode: 3022a...7e3

[AnonymBruker]

Flott jobb du har gjort. Men hva hadde du gjort uten dine foreldre?

Jeg har selv vært 100% alene med 2 barn, fra minste var 1 år. Ingen familie eller noen som kunne hjelpe meg, begge barna har diagnoser. Jeg kronisk fysisk syk, men satte meg på skolebenken, måtte både ta opp fag, og starte på en bachelorgrad. Men i starten på mitt siste år, fikk jeg 2 diagnoser til på fysisk sykdom, den ene der forverret de jeg hadde fra før kraftig. Så jeg fikk ikke fullført, endte opp ufør på minstesats. Men jeg eier min egen bolig, og barna har alltid fått det de trenger, og mer til. Både holdt på med litt dyr idrett og gått på privatskole. 

 

Anonymkode: 83e31...340

[AnonymBruker]

Tror det er svært få som kan ta med seg unger og alt for å flytte inn til foreldre 🙂. Men du har vært kjempeflink og heldig 🙂. Det store problemet for 100% aleneforeldre er nok å ha mulighet til å jobbe masse og studere. Barnehagen har heldigvis ikke åpent døgnet rundt 🙃

Anonymkode: 2333f...ebd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Til alle dere alenemødre som strever for å få hverdagen til å gå rundt med jobb, utdanning og boligbmarkedet -dere fikser dette!

Jeg er 100% alenemor til to barn i alderen 8 og 10 år. Barnefar har ingen samvær. Jeg følte med så mislykket uten utdannelse og jobb de første årene. Da overgangsstønaden var ferdig hadde jeg et valg om å enten føle synd på meg og søke om økonomisk sosialhjelp eller ta ansvar over eget liv.

Jeg valgte å flytte inn til foreldrene mine slik at jeg kunne jobbe på natten. Året etter startet jeg på utdanning. Jeg tok ikke studielån da dette ville redusere muligheten for å  få boliglån.

Valgte å studere deltid over 4 år, jobbet masse og tjente i snitt 900.000 brutto årlig de siste 4 årene. kjøpt min første bolig for to år siden som jeg leide ut. Sparte enda mer penger og har nå klart å kjøpe en sekundær bolig samtidig som jeg har fullført bacheloren min.

 

Poenget er, jeg ser mange alenemødre som mister trua på å klare utdanning og jobb. Det er også slik at man får mkndre bliglån alene men da må man bare jobbe enda mer. Jeg har aldri gått glipp av en aktivitet eller forestilling på skolen til barn, foreldrene mine passet på barna med de sov og jeg kom jeg og levere de på skole/bhg.

 

Alt er mulig, dere fikser alt som fere setter dere i mål. Det er hardt i en kort periode men så verdt det når det er over. Å være alenemor er ingen hinder❤️

 

 

Anonymkode: fe254...e22

Det er jo flott at du har fått ting på stell, men du har altså byttet ut partner med foreldre. 
Ingenting av det du beskriver hadde vært mulig om du hadde vært *faktisk* alene med barna. 

Anonymkode: 74e80...23c