Avlive, kastrere eller medisiner.

[AnonymBruker]

Beklager for en lang tekst. Jeg har en hannhund på 1,5 år. Han er omplasserings hund (tok han inn når han var 6mnd). Han har separasjonsangst og stresser hele døgnet utenom når vi er i senga. Han var med på unghundskurs, passeringskurs og andre konsultasjons timer hos forskjellig hundetrenere. Han er ikke husren når han er alene hjemme og som jeg har blitt fortalt er det på grunn av stress. Han utagerer på alt og hvis på starten av turen vi møter noe han utagerer på så er hele turen i dass for da er det helt umulig å få kontakt med han. Vi har trengt mye på ro og kontakt, men det er helt håpløst når han stresser hele tiden og da er han opptatt av alt annet enn meg. Han går ikke opp i vekt selvom han får godbiter og 1kg Vom om dagen(han har hatt hjerteform). Vi har vært hos en del hundetrenere og øvd på ting som kan hjelpe han, men etter 1 uke med suksess er alt på nytt. Jeg tur meg en tur til veterinær og fortalte situasjonen. Hun sa til meg at jeg har 3 alternativer. Kastrering, medisiner eller avlive. Men kastrering har jeg lite håp på når hun sa at det meste ligger i hodet. Vi valgte medisiner og har til og med økt dosen etter 2 uker som vi fikk lov til. Han har ikke blitt bedre, han er helt lik. Jeg trener med han konstant og går tur 1 time med trening og 1 time i parken sånn at han blir sliten før jeg drar på jobb. Det er veldig vanskelig for meg å vite hva mer jeg kan gjøre for at han skal bli bedre og ikke stresse for mye. Han røyter mye og han er en rase som ikke røyter så mye. Jeg og samboeren min kan ikke dra noen steder sammen og vi kan ikke la noen andre passe på han for han bjeffer, piper løper rundt og «stress tisser/bæsjer». Når vi er hjemme og ikke på sofaen eller senga så finner han ikke roen han følger etter oss og vi har prøvd å feste han til sofaen og trene på at han skal få sove, men han jo helt hysterisk.

Anonymkode: 065d8...b95

[AnonymBruker]

Det drikke min hund, så det er jo enkelt for meg å si det, men jeg ville avlivet hunden. Om du leser igjennom det du selv skriver, tror jeg også du ser at dette er en hund som IKKE har det bra og som lider. Ja, kastrering og medisinering kan kanskje hjelpe, men dette er nok en hund som nok aldri kommer til å bli veldig mye bedre til tross for tiltak og trening. En ting er hvor slitsom dette er for dere, men tenk at det er nok mye verre for hunden å leve slik. 

Anonymkode: 96628...747

[AnonymBruker]

hva med å snakkemed veterinær om å få medisiner som hjelper hunden før du velger avliving? 
- det er mange alternativer som kan fungere for at hunden skal få mer ro i seg selv. 

Anonymkode: af6f9...dbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

hva med å snakkemed veterinær om å få medisiner som hjelper hunden før du velger avliving? 
- det er mange alternativer som kan fungere for at hunden skal få mer ro i seg selv. 

Anonymkode: af6f9...dbc

Han er på medisiner i 1,5mnd nå og det er ingen forskjell. Han har blitt mer stressa av den medisinen som vi har fått av veterinæren.

Anonymkode: 065d8...b95

[AnonymBruker]

Hei TS
Er dette rasehund eller "eventyrblanding"? Jeg bare spør for at hvis hunden er rase er det jo en mulighet å legge ut innlegg i rasegrupper på FB (du kan eventuelt sende til administrator og be om å være anonym, men i enkelte grupper kan man velge å være anonym uten å måtte ta kontakt med admin) eller sende e-post til raseklubben om noen har vært borti lignende tidligere/alternativt om noen er interessert i å ta over en hund med "bagasje". 

Hva har veterinæren dere går hos nå sjekket? Har den gjort nøye undersøkelse med blodprøver, MR og lignende? 
For min egen del hadde jeg nok dratt til en annen veterinær for å få en "second opinion". Det kan være sykdom når du skriver hunden går ikke opp i vekt og mister mye pels når det ikke er naturlig for rasen, i tillegg til at hunden aldri faller til ro/annen uønsket atferd. 

Hva sier hundetrenerne/atferds spesialistene dere har hatt oppfølging av? Har dere fått eller gjort egen vurdering de gangene det har gått bra i en uke og sett konkret på hva som gjør at hunden faller tilbake til tidligere atferd? For det er jo tydelig at det blir forbedring i en periode hvis det er "suksess i en uke, men etter det må dere begynne på nytt". 
 

Anonymkode: 05137...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei TS
Er dette rasehund eller "eventyrblanding"? Jeg bare spør for at hvis hunden er rase er det jo en mulighet å legge ut innlegg i rasegrupper på FB (du kan eventuelt sende til administrator og be om å være anonym, men i enkelte grupper kan man velge å være anonym uten å måtte ta kontakt med admin) eller sende e-post til raseklubben om noen har vært borti lignende tidligere/alternativt om noen er interessert i å ta over en hund med "bagasje". 

Hva har veterinæren dere går hos nå sjekket? Har den gjort nøye undersøkelse med blodprøver, MR og lignende? 
For min egen del hadde jeg nok dratt til en annen veterinær for å få en "second opinion". Det kan være sykdom når du skriver hunden går ikke opp i vekt og mister mye pels når det ikke er naturlig for rasen, i tillegg til at hunden aldri faller til ro/annen uønsket atferd. 

Hva sier hundetrenerne/atferds spesialistene dere har hatt oppfølging av? Har dere fått eller gjort egen vurdering de gangene det har gått bra i en uke og sett konkret på hva som gjør at hunden faller tilbake til tidligere atferd? For det er jo tydelig at det blir forbedring i en periode hvis det er "suksess i en uke, men etter det må dere begynne på nytt". 
 

Anonymkode: 05137...b87

Og bare for å legge til: Var litt usikker på hva hensikten/ønsket ditt med innlegget var (om det er å få flere forslag/alternativ eller "bekreftelse" på at det er ok å avlive). Mine forslag er jo basert på at dere vil fortsette å prøve å hjelpe hunden videre, men hvis dere føler det er 0 sjans for at hunden vil få bedre livskvalitet på sikt derimot hjelper det ikke at jeg eller andre kommer med forslag. 

Anonymkode: 05137...b87

[Tabris]

Kastrering kan hjelpe med å redusere stressnivået hvis stresset (eller i hvert fall noe av det) er hormonelt betinget.

Jeg har en hund som er usikker på andre hunder (og mennesker) og ville utagere på det meste av hunder han så. Kastrering løste ikke det problemet, men det reduserte det generelle stressnivået hans såpass at jeg lettere nådde inn og treningen ble mye lettere - eller i det hele tatt mulig - å gjennomføre.

Medisiner vil jeg også anbefale. De vil nok ikke hjelpe alene, men de kan også gjøre treningen lettere. Alt etter hva slags medisiner dere bruker, så kan det ta mange uker før dere ser effekt og dosen må kanskje endres for å bli mer effektiv. 

Hvis hunden har seperasjonsangst så kan han ikke være hjemme alene, da vil han aldri bli bedre. Stresset han føler da, som bunner i frykten for å være alene, vil han ta med seg videre utover dagen og kvelden og den vil blø over i turene som gjør at han starter turene allerede med forhøyet stress.

Skal dere komme noen vei med treningen så må dere se på følgende:

1. Hunden kan ikke være hjemme alene før han er klar for det. Dvs enten være hos noen dere kjenner og som han er trygg på, være i bilen når dere er på jobb, være med på jobb eller være i "doggy day care" (hvis det funker for ham.

2. For hver utagering så blir frykten forsterket og dere ramler tilbake i treningen. Turer må derfor legges til steder og/eller tidspunkt hvor det er minst mulig sjansen for at dere treffer på noen.

3. Dere må ha en god treningsplan sammen med en dyktig atferdsterapeut med fremgangsmåter som fungerer, som f.eks motbetingning og gradvis tilvenning.

Det kan absolutt være det er mulig å jobbe med og han kan bli mye bedre, men det krever mye innsats fra dere. Og, ikke minst, at dere er konsekvent med treningen og følger den opp hele tiden.

 

[AnonymBruker]

Alternativ fire: Prøv å få den adoptert bort til noen som ikke er i jobb og har tid og mulighet til å jobbe jobbe med hunden mer kontinuerlig enn dere som er i jobb har mulighet til.

 

jeg adopterte en katt som hadde blitt sendt fra hjem til hjem på grunn av mye uønsket atferd etc. og det å skulle håndtere henne var en risikosport så en avlivning var det neste på agendaen for henne. Men siden jeg var uføretrygdet og bodde alene hadde jeg god tid til å jobbe med henne og hun trengte kun å forholde seg til. Og ja det tok mye tid, mye tålmodighet og det var flere dager hvor jeg måtte stille meg spørsmålet om det faktisk fantes noe håp, men så så jeg noen små endringer her og der så jeg sto i det og i dag er hun verdens herligste frøken og det er ingen som kan tro at det er samme katt 🥰

Anonymkode: 49bbd...ea0

[AnonymBruker]

Jeg ville ha dratt til veterinæren og spurt etter annen medisin. Regner med at det er "antidepressiva/angstmedisin" hunden er satt på? Det er som hos mennesker, ikke all medisin fungerer på alle, og det er flere typer medisin å prøve ut. 

Tror ikke kastrering vil gjøre så stor forskjell, da det ikke virker som om det er kjønnsdrift-relaterte problemer. 

Jeg ble oppringt av raseklubben til en rase jeg var interessert i, og spurt om jeg kunne ta på meg en problemhund. Jeg hadde sagt meg interessert i omplasseringshunder fra dem. Dro da dagen etter og hentet henne, noe eierne var svært glad for, for de hadde planlagt avliving hvis ingen kunne ta henne innen få dager. Den hunden var aggressiv ovenfor andre hunder, og fungerte ikke som familiehund hos dem. Da hun kom hjem til meg så begynte vi på null når det gjaldt alt (mating, dressur, sosialisering, stell), og det fungerte heldigvis. Noen ganger trenger kanskje hunden en ny start, noe som er enklere for andre å få til, enn eierene som har gått seg fast. 

Anonymkode: e97ee...121