Stygge kommentarer fra svigermor og svigersøster fordi jeg er gravid og har bekkenløsning

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det kjempetøft de siste månedene, har hatt bekkenløsningssmerter siden uke 17 i graviditeten, så har det ballet på seg etter hvert med både oppkast, dehydrering (såpass at jeg har vært innom sykehuset 3 ganger for intravenøst veske), oppi dette har jeg også hatt influensa, magevirus og nå nylig var jeg på sykehuset fordi fastlegen hadde mistanke om blodpropp. Jeg har i tillegg til dette oppdaget at jeg har en revmatisk sykdom under denne graviditeten, som gjør dette enda mer komplekst. Har hatt tett oppfølging på sykehuset, pga dette.
 

Dette har dessverre ført til at jeg har vært veldig sliten, lite aktiv og i det hele tatt gjort lite. Fordi formen ikke har strukket til, ikke fordi jeg har vondt i viljen eller bruker graviditeten min som et påskudd for å ligge på sofaen døgnet rundt, som svigermor og svigersøster sier. 
 

Min mann har måtte ta mye ansvar hjemme og vært den som har fulgt opp barnet vi har fra før. Det har vært tøft for han også fordi han har en krevende jobb i tillegg, vi har også ett barnehagebarn som krever sitt. Denne graviditeten har virkelig ikke vært enkel, og nei jeg så ikke disse utfordringene komme, fordi jeg var frisk og rask under forrige graviditet. Jobbet helt frem til jeg fødte sist gang, tidlig i uke 37. Denne gangen har jeg vært 100% sykemeldt siden uke 20. 

Alt dette har vært veldig vanskelig for svigermor og svigersøster. De kommer stadig vekk med kommentarer som sårer meg, deres innstilling er at jeg gjør alt dette for å utnytte sønnen/broren deres og for å late meg. De ringer stadig mannen min og forteller han hvor synd det er for han som må hente og levere i barnehagen hver dag, som må klippe plen alene, og ta mesteparten av husarbeidet. Og jeg gjentar jeg gjør ikke dette fordi jeg ikke vil, men jeg greier ikke så mye nå. Dette har jeg hørt gjennom hele graviditeten, og min strategi har vært i ignorere dette. Men det toppet seg litt under en familiemiddagen hos mannens farmor i går. Tema for middagen ble plutselig meg og min graviditet. Både svigermor og svigersøster diskuterte høylytt sammen med to tanter, hvor stakkarslig min mann er som gjør alt og hvor «skjør» jeg er. De valgte også å sammenligne seg selv med meg og fortelle meg hvor aktive og spreke de var under sine graviditeter. Og tanta til mannen min kom med kommentarer som «man blir da ikke noe friskere av å ligge på sofaen hele dagen» og «vi renoverte kjelleren når jeg var gravid, var ikke noe problem det». 
 

Her må jeg legge til at selvom de synes veldig synd på min mann som gjør så mye hjemme, så har de to aldri tilbydd seg å hjelpe ham eller vist noe som helst interesse for eldste barnet vårt, som er deres eneste barnebarn og tantebarn. Dette er ikke noe jeg har hengt meg oppi da jeg har foreldre som stiller opp mye. 
 

Jeg tok dette opp med mannen min på vei hjem i bilen, men han bagatelliserte det hele og sa at det kun var velmenende råd og at de ikke mente noe vondt med det som de sa. 
 

Føler dette er en utblåsning, mulig jeg overdriver, er tross alt høygravid og propp full av hormoner nå som det er kort tid til termin   Men det er provoserende at svigersøster nå sender meg videosnutter av høygravide som pusser opp rom og jogger, mens jeg ligger her med sure oppstøt, opphovna ben og bekkenløsningssmerter. Hvordan kan (voksne) mennesker være så blottet for helt grunnleggende empati? Hvordan kan de tro at jeg har «lyvet på meg» en revmatisk sykdom? Hvorfor ha det behovet for å sparke en som ligger nede? 

Anonymkode: 3ede6...b6e

[AnonymBruker]

Bekkenløsning er nok et begrep som det er en del fordommer i rundt fordi det er et vagt begrep for bekkenleddsmerter. Realiteten er at alle gravide kvinner har bekkenløsning, men mange har ikke smerter i forbindelse med dette. 

Jeg har selv flere familiemedlemmer som kan være ganske fordømmende mtp slike smertetilstander, og det hjelper veldig at jeg sier at jeg har låsning i begge sider i ileosakralleddene fremfor at jeg kaller det "bekkenløsning". Jeg har også betennelse i en nerve og litt småsnacks, og har fått klar beskjed om at avlastning er eneste behandling og det er viktig for at det ikke skal bli veldig problematisk etter fødsel. Når jeg sier det slik, møter meg mye mer forståelse. Så det kan være lurt å finne ut hvorfor du har vondt i bekkenet, om du har låsning for eksempel. 

Det gjør det selvsagt ikke greit at de holder på som de gjør, og det er veldig synd du ikke får mer backing av mannen din. 

Anonymkode: a962b...c93

[AnonymBruker]

Du må be mannen stå opp for deg, si at han ikke godtar sånn toxic prat. Mye bedre om det kan komme fra han. Hjelper det ikke etter en alvorsprat er det jo ikke mennesker du burde ha i livet ditt, veldig lei situasjon, men prøv den metoden først og fremst og håp det bedrer seg. 
Ingen fortjener det, og når det er så ille som dette er det helt på sin plass å gå hardt mot det, det er veldig nedtrykking av en person som allerede ligger nede.

Anonymkode: a6b77...448

[AnonymBruker]

Hvilke råd er det mannen din mener de kommer med? 
Hvorfor står ikke han opp for seg selv og deg? Og hvorfor står ikke du opp for deg selv?
 For noen bitcher han har i familien sin! 

Anonymkode: c5663...472

[Thomasine]

Mannen din bør stå opp for deg ifht sin familie.

Han skal støtte deg og om du ønsker ta opp med dem oppførselen deres.

Jeg hadde vært lite sosial med en slik svigerfamilie, ja.

 

Lykke til med forestående fødsel. 🙏🏽😀

[AnonymBruker]

Høres ut som svigerfamilien min. Svigermor stod i stige og malte huset når hun var gravid med mannen min og vannet gikk, og svigerinnene mine sprang halvmaraton i andre trimester og den andre tok aldri ut de 3 ukene permisjon i forkant av fødsel og sånn kan jeg holde på i en evighet med oppramsing over hvor spreke og vellykkede gravide de alle tre var (for ikke å snakke om naboen, bestevenninna og kollegaen til en av dem)😌 Og det er ikke mååååte på hvor late og velferdsutnyttende gravide er i dag, syyykemelder seg i det sekundet testen viser to streker🙄

Nyttet ikke å prøve å forklare eller få dem til å forstå hvor invalidiserende et svangerskap faktisk kan være for noen. Så jeg startet bare med å kjøre dem fast hver gang de begynte, stilte dem spørsmål etter spørsmål inntil de ble irriterte og skiftet tema. Mannen min, som så hvor dårlig jeg var, ville aldri høre snakk fra dem og avskjærte dem brutalt om de startet med ham innen hørevidde, men de prøvde seg støtt og stadig når han ikke var i nærheten.

Skulle til å si at jeg håper svigerinna di blir tilsvarende dårlig om hun noen gang blir gravid, men så var det dette med å ikke ønske ulykke på andre da..

Uansett, drit i dem og lykke til med innspurten - snart i mål nå💪

Anonymkode: b0e2d...d0c

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt❤️

Anonymkode: 0839e...942

[AnonymBruker]

Det er så enkelt at du bestemmer deg for å drite i den familien og mannen din og gjøre det du har lyst til. Du sier nei til sosialt samvær med svigerfamilien og du løfter ikke en finger for å få det til heller- legg aaalt på mannen din og så kom med maange unnskyldninger for å ikke bli med eller dra på aktiviteter som involverer de usikre energityvene 😊 Du har full kontroll over hvem du vil ha i livet ditt- og når mannen din ikke har ryggrad har han godt av å føle konsekvensene av sin unnlatenhet. La han krangle og ta kampene med svigerfamilien- du har viktigere ting å gjøre enn å nedlate det til å bruke din dyrebare tid og energi på folk som ikke tilfører deg noe positivt eller hjelper deg når du er på ditt mest sårbare. De kan dra til helv.. 😆

Anonymkode: e511f...179

[AnonymBruker]

Ps: legg merke til hvor hysteriske de blir når de oppdager at de ikke lenger har tilgang til deg der de kan rakke ned på deg og få deg til å føle deg ille til mote. De har ikke lenger kontroll- det er det du som har. Husk å poste på sosiale medier kor lykkelig og harmonisk livet ditt et blitt- og se kor rasende de blir. Beste hevnen ever

Anonymkode: e511f...179

[AnonymBruker]

Man forstår det ikke selv før man står i det selv. Sykmeldt selv nå pga masse småting som tilsammen gjør det vanskelig å stå i jobb. Var frisk som en fisk i første svangerskapet, og kunne heller ikke da sette meg inn i hvor dårlig man kan bli. De er uvitende og lite empatiske. Det er en relativt kort periode av livet man går gravid, å ødelegge relasjonen ved å slenge dritt i den korte perioden, viser hvor korttengt man er. Si det til dem.

Anonymkode: 31c16...523

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en nesten identisk opplevelse som deg. Inkludert mannens patetiske lojalitet til åpenbart slem søster/mor pver sin gravide kone. Min magefølelse sier at dette er en dypt dysfunksjonell familie. Du overreagerer IKKE, dette er utrolig slemme ting å si. Ser ikke bort fra at de tester mannen din sin lojalitet litt? Dette er et gigantisk rødt flagg. Jeg hadde tatt det opp med mannen, gjerne i en terapitime på familievernkontoret. Skriv alt det du skrev her, og vær tydelig på hvor sårende det er, og hvor utrolig det er at han ikke støtter deg.  

Har det ikke vært røde flagg før? Har svigermor og søster bare vært snille med deg før?

Anonymkode: ecd7c...578

[Mymlen]

Dette hadde jeg aldri godtatt. Du burde snakke med mannen din om dette og kreve at han setter de på plass. De er rett og slett frekke. Hadde ikke inkludert dem med baby etter fødsel, når de bare klager på deg uten å hjelpe til. Fysj

[AnonymBruker]

Ts, jeg synes du skal ringe jordmor/helsestasjonen i dag, og be om en time til deg og mannen. Forklar situasjonen, hvor dårlig du er, og hvor elendig din svigerfamilie behandler deg uten at mannen på noen måte forsvarer deg. Jeg tror en fagperson må fortelle mannen din at dette er alvor, og hvor stort alvor det er - og at han må ta et valg om å støtte den familien han selv har skapt med deg, og beskytte den.

Jeg tror også at han kommer fra en veldig dysfunksjonell familie, og det har trolig gjort ham konfliktsky, eller kanskje det har vært en overlevelsesmekanisme for ham i oppveksten? Men han må bli klar over at når han - etter at hans familie har rakket ned på deg i et helt selskap - bagatelliserer det og sier at de "kommer med gode råd", da er det det samme som å si til deg at han støtter sin familie og mener du bør gjøre noe med de rådene. Hvis han virkelig mener det, da må det fagpersoner til, som f.eks. jordmor, som kan fortelle ham at du nå faktisk ikke har et valg, og at han må forstå det og stå på din side.

Ring jordmor i dag!

❤️

Anonymkode: 76288...9dc

[AnonymBruker]

Høres ut som en familie som bryr seg lite om hverandre generelt. Din mann burde stått opp for deg. Men kan jo hende han ikke gidder fordi det bare hadde blitt dårlig stemning og drama ut av det. 

Anonymkode: 83700...1db

[AnonymBruker]

Du er frisk nok til å dra i selskap, men hjemme må du ligge på sofaen dagen lang? 

Klart de tror du overdriver, det er jo en selvmotsigelse. 

Bli hjemme og slett svigersøster fra snap. 

Anonymkode: d50be...490

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn familie som din mann har. Det har vært veldig vondt. I dag har vi ikke kontakt. Helt fram til jeg var rundt 30 var det kontakt. Jeg tenkte at det skulle være normalt og at alle familier har kontakt med hverandre. Barn og besteforeldre osv. osv. Det du beskriver er en dysfunksjonell familie der folk sitter rundt bordet, slenger dritt og er misunnelige og hatske. Det er sikkert mye mer problemer enn bare det du ser. Det er nok vanskelig for den familien også. Mange mennesker lever hele livene sine med slike kommentarer. Jeg har tatt standpunkt og fjernet meg helt fra min biofamilie. Det har vært vondt og opprivende. Du kan ikke kreve av din mann at han skal gjøre dette. Men du kan lytte til personen over, som anbefaler deg å ikke delta på tilstelninger. Trekk deg unna. Han må gå alene.

Nå som du har sett hvordan de oppfører seg, så bør du støtte mannen din emosjonelt også. Jeg kommer selv fra en slik familie, der folk sitter sammen og slenger om seg med ironi og kommentarer. Dette har vært vondt og ødeleggende for mitt følelsesliv. Selv har du kanskje vokst opp med støttende og kjærlige foreldre? Det skal du være glad for. Det er ikke så greit når man har vokst opp og blitt formet av en familie som den du beskriver. Personlig har jeg fortsatt mareritt om at foreldrene mine er kalde med meg. Støtt din mann så godt du kan ved å være empatisk mot ham, og sett grenser for deg selv. La han fortelle når han kommer hjem fra middagsbesøkene. Selv om det kan ta mange år å slå opp helt med sin familie, så kan en støttende partner være til hjelp. Dette er ikke lett.

Anonymkode: e55b0...6c2

[AnonymBruker]

Hvor mange ganger har din svigersøster vært gravid da.  Vi kan jo håpe at neste graviditet tar henne igjen 😅 Jeg har vært kjempesprek i min første graviditet men har fått store bekkensmerter i andre, som varte helt til ungen var 9 måneder og til og med lengre. Jeg kunne ikke da fortsatt gå langt, fikk vondt av å gå. 

og drop å tenke på de i det hele tatt, opplever du de som toksiske, bare steng det ute. Du må jo faktisk opp og bevege deg, smerter eller ei, det er sant for ellers blir fødselen potensielt vanskeligere. Men du trenger ikke å gjøre det fordi noe de sa, bare for din egen del. Du trenger absolutt ikke å lage matt eller vaske hjemme, men du kan prøve en liten treningsøkt på yogamatte foran tv, så mye som du klarer, du finner sikkert øvelser for gravide på youtube. Bare for din egen del, sånn at veien tilbake etter fødselen og tiden i barselperioden, blir bedre. 

Anonymkode: c151e...5ef

[Carrot]

jeg tenker at det er på tide din partner sier fra til familien sin at de må skjerpe seg jeg. 

[AnonymBruker]

Dette høres skikkelig trist ut for deg og ikke en ekstra påkjenning du trenger akkurat nå. Har desverre selv en svigerfamilie som er direkte destruktiv. Den ødelegger livet vårt og tapper oss for energi og er roten til masse vondt i forholdet. De lirer av seg nedsettende kommenterer over lav sko, kristiserer og har vært direkte truende når eg har stått opp mot de i situasjoner der de regelrett mobber. Har valgt etter eg fikk barn(det ble enda verre da, skulle tro når man fikk et nytt familiemedlem at folk klarte å oppførsel seg rundt et spedbarn, men nei). Det har eg gjort slik flere har foreslått her og kuttet kontakten med de for å beskytte meg selv og mitt barn. Mannen vil fremdeles ha kontakt, noe som gjør han masse vondt. De får kun møte mitt barn på offentlige steder, da deres oppførsel er ustabil og skadelig. Vi har timer hos familievernkontoret og eg håper virkelig at arven brytes nå, for dette fortjener ingen å ha i livet sitt. Hvordan reagerer de om man sier de i mot?

 

Anonymkode: db0c4...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har hatt det kjempetøft de siste månedene, har hatt bekkenløsningssmerter siden uke 17 i graviditeten, så har det ballet på seg etter hvert med både oppkast, dehydrering (såpass at jeg har vært innom sykehuset 3 ganger for intravenøst veske), oppi dette har jeg også hatt influensa, magevirus og nå nylig var jeg på sykehuset fordi fastlegen hadde mistanke om blodpropp. Jeg har i tillegg til dette oppdaget at jeg har en revmatisk sykdom under denne graviditeten, som gjør dette enda mer komplekst. Har hatt tett oppfølging på sykehuset, pga dette.
 

Dette har dessverre ført til at jeg har vært veldig sliten, lite aktiv og i det hele tatt gjort lite. Fordi formen ikke har strukket til, ikke fordi jeg har vondt i viljen eller bruker graviditeten min som et påskudd for å ligge på sofaen døgnet rundt, som svigermor og svigersøster sier. 
 

Min mann har måtte ta mye ansvar hjemme og vært den som har fulgt opp barnet vi har fra før. Det har vært tøft for han også fordi han har en krevende jobb i tillegg, vi har også ett barnehagebarn som krever sitt. Denne graviditeten har virkelig ikke vært enkel, og nei jeg så ikke disse utfordringene komme, fordi jeg var frisk og rask under forrige graviditet. Jobbet helt frem til jeg fødte sist gang, tidlig i uke 37. Denne gangen har jeg vært 100% sykemeldt siden uke 20. 

Alt dette har vært veldig vanskelig for svigermor og svigersøster. De kommer stadig vekk med kommentarer som sårer meg, deres innstilling er at jeg gjør alt dette for å utnytte sønnen/broren deres og for å late meg. De ringer stadig mannen min og forteller han hvor synd det er for han som må hente og levere i barnehagen hver dag, som må klippe plen alene, og ta mesteparten av husarbeidet. Og jeg gjentar jeg gjør ikke dette fordi jeg ikke vil, men jeg greier ikke så mye nå. Dette har jeg hørt gjennom hele graviditeten, og min strategi har vært i ignorere dette. Men det toppet seg litt under en familiemiddagen hos mannens farmor i går. Tema for middagen ble plutselig meg og min graviditet. Både svigermor og svigersøster diskuterte høylytt sammen med to tanter, hvor stakkarslig min mann er som gjør alt og hvor «skjør» jeg er. De valgte også å sammenligne seg selv med meg og fortelle meg hvor aktive og spreke de var under sine graviditeter. Og tanta til mannen min kom med kommentarer som «man blir da ikke noe friskere av å ligge på sofaen hele dagen» og «vi renoverte kjelleren når jeg var gravid, var ikke noe problem det». 
 

Her må jeg legge til at selvom de synes veldig synd på min mann som gjør så mye hjemme, så har de to aldri tilbydd seg å hjelpe ham eller vist noe som helst interesse for eldste barnet vårt, som er deres eneste barnebarn og tantebarn. Dette er ikke noe jeg har hengt meg oppi da jeg har foreldre som stiller opp mye. 
 

Jeg tok dette opp med mannen min på vei hjem i bilen, men han bagatelliserte det hele og sa at det kun var velmenende råd og at de ikke mente noe vondt med det som de sa. 
 

Føler dette er en utblåsning, mulig jeg overdriver, er tross alt høygravid og propp full av hormoner nå som det er kort tid til termin   Men det er provoserende at svigersøster nå sender meg videosnutter av høygravide som pusser opp rom og jogger, mens jeg ligger her med sure oppstøt, opphovna ben og bekkenløsningssmerter. Hvordan kan (voksne) mennesker være så blottet for helt grunnleggende empati? Hvordan kan de tro at jeg har «lyvet på meg» en revmatisk sykdom? Hvorfor ha det behovet for å sparke en som ligger nede? 

Anonymkode: 3ede6...b6e

Jeg tenkte først, Hvorfor tilbyr ikke de hjelp da hvis de synes det er så ille. Herregud hva er galt med de. For en fæl opplevelse. Jeg hadde fryst de helt ut når det kom til Instagram eller hvor de sender videoer. Kanskje til og med blokkert de. Ikke se på de ikke åpne. Sett grenser. Bare holdt meg vekk fra de. 

Anonymkode: 4f8dc...9ac