Hva er det som gjør at noen får lett venner?

[AnonymBruker]

Mens andre aldri får venner?

Anonymkode: ec2ec...46e

[AnonymBruker]

Hm.. Nå er jeg en av dem som før veldig lett venner, så jeg kan vel bare svare for meg selv uten at jeg sitter på noen fasit.

 

Jeg er flink til å løfte blikket og inkludere. Sier hei. Tar den kleine smalltalk-byrden i starten på egne skuldre. I bli kjent-situasjoner er jeg veldig opptatt av å spørre om den jeg snakker med og hele tiden speile det som blir sagt med egne opplevelser og erfaringer, som gjør at de ofte føler jeg er interessert i dem samtidig som jeg har noe å bidra med. God på small talk. Tør å snakke om ting som går dypere enn været. Bruker veldig mye humor, som gjør at stemningen er veldig lett. 

 

Har jeg møtt noen jeg liker og hadde god stemning med så har jeg ingen problemer med å ta initiativ i etterkant. Legger til å snapchat, sosiale medier eller whatever, en plattform man kan holde kontakt med. Spør om de vil drikke kaffe. Spør om de skal på neste jobbfest. Hva enn som er relevant.

Anonymkode: 102b1...3d3

[AnonymBruker]

Utadvendthet, vil jeg tro. Jeg er veldig sjenert. Det er ingenting som tyder på at folk ikke liker meg, men jeg får meg aldri venner likevel. Det er bare sånn det er.

Anonymkode: 0a203...248

[AnonymBruker]

Jeg får ikke lett venner,eller type.Men jeg er ikke veldig sosial og heller ikke så utadvendt.Vennine som er veldig utadvendt kommer lett i samtale med folk..Mange tror også jeg er sur,men er ikke det bare utseende som er sånn.Kan jo ikke smile i tide og utide heller,ser jo skremmende ut🙈

Anonymkode: d5ce7...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hm.. Nå er jeg en av dem som før veldig lett venner, så jeg kan vel bare svare for meg selv uten at jeg sitter på noen fasit.

 

Jeg er flink til å løfte blikket og inkludere. Sier hei. Tar den kleine smalltalk-byrden i starten på egne skuldre. I bli kjent-situasjoner er jeg veldig opptatt av å spørre om den jeg snakker med og hele tiden speile det som blir sagt med egne opplevelser og erfaringer, som gjør at de ofte føler jeg er interessert i dem samtidig som jeg har noe å bidra med. God på small talk. Tør å snakke om ting som går dypere enn været. Bruker veldig mye humor, som gjør at stemningen er veldig lett. 

 

Har jeg møtt noen jeg liker og hadde god stemning med så har jeg ingen problemer med å ta initiativ i etterkant. Legger til å snapchat, sosiale medier eller whatever, en plattform man kan holde kontakt med. Spør om de vil drikke kaffe. Spør om de skal på neste jobbfest. Hva enn som er relevant.

Anonymkode: 102b1...3d3

Samme her, får lett nye venner på måten du gjør det! 

Anonymkode: c8181...322

[AnonymBruker]

Utstråling, at man er utadvendt, og viser interesse for andre.

Anonymkode: b6d16...bff

[AnonymBruker]

Jeg får veldig lett venner, og tror kanskje det er fordi jeg er utadvendt, viser mye interesse (oppriktig) for andre, ikke er så selvhøytidelig og kan bruke mye humor, tar inititativ til å dra igang ting, er åpen og interessert i alle type folk. God på smalltalk, ikke sjenert. 

Anonymkode: dca1c...61c

[AnonymBruker]

Hvis du er utadvendt, viser interesse for andre i samtaler og er på god smal talk så er mye gjort. 

Anonymkode: 528ec...6de

[AnonymBruker]

Får lett nok venner, men gode venner er en annen sak. I Norge er det også annerledes, folk er mer "satt" og "klikkete", bruker mye lengre tid i Norge enn lengre sør i Europa. 

Anonymkode: 87350...e3b

[AnonymBruker]

Jeg er dårlig på å få venner og jeg er dårlig på å pleie vennskap. Men jeg har en venn som var supergod på å få venner og pleie vennskap. Han(jeg er også mann) tok hele tiden initiativ til å finne på ting. Jeg bor på andre siden av Norge og når han er i byen min så spør han om jeg vil ta en kaffe/øl/bowling, osv.  Selv ville jeg nok aldri funnet på å spørre han om han ville finne på noe om jeg var i byen hans for jeg er for sjenert og tafatt. 

Han er ikke redd for å få et nei. Og han er heller ikke kresen på venner, han er en som liker alle som kan oppføre seg. 

De som har mange venner tror jeg er de som er flinke til å ta initiativ. I tillegg bør man vær en som gir noe i vennskapet og ikke bare tar. Vennen min er en som finner på ting som bowling, kino, bading, grilling, osv. I tillegg er han en god lytter.

Anonymkode: 7ffdb...5cf

[AnonymBruker]

Godt humør, spandabel, utadvendt...

Anonymkode: 6cac7...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er dårlig på å få venner og jeg er dårlig på å pleie vennskap. Men jeg har en venn som var supergod på å få venner og pleie vennskap. Han(jeg er også mann) tok hele tiden initiativ til å finne på ting. Jeg bor på andre siden av Norge og når han er i byen min så spør han om jeg vil ta en kaffe/øl/bowling, osv.  Selv ville jeg nok aldri funnet på å spørre han om han ville finne på noe om jeg var i byen hans for jeg er for sjenert og tafatt. 

Han er ikke redd for å få et nei. Og han er heller ikke kresen på venner, han er en som liker alle som kan oppføre seg. 

De som har mange venner tror jeg er de som er flinke til å ta initiativ. I tillegg bør man vær en som gir noe i vennskapet og ikke bare tar. Vennen min er en som finner på ting som bowling, kino, bading, grilling, osv. I tillegg er han en god lytter.

Anonymkode: 7ffdb...5cf

Dette, her beskriver du meg, når du beskriver kompisen din😂

Tror nok mye handler om å ikke være redd for å få nei… Men vet ikke altså.. 

Har jeg noen jeg kjenner/har truffet på ett kurs eller noe en gang, og fått litt tonen, og vi følger hverandre på Linkedin (Bruker det masse i jobben) Eller blitt ‘’venner’’ på facebook (Bruker ikke det noe særlig utenom barna, men noen ganger privat så får jeg spørsmålet om å bli venner på facebook) 

Da kan jeg sende mld til den personen om jeg er i byen dems.. Evt; Hei, jeg skal til ‘’Sandefjord’’ på kurs neste onsdag og torsdag, gi en lyd om du har mulighet til å treffes😊

I 98 % av tilfellene passer det for folk. 
 

Jeg merker jo fort på energien om noen jeg treffer, er hyggelig og interresert i å prate, eller om de bare er høflige. 
 

Mener nå vennskap altså, og det har nok også en del med at, det er liksom ingen ting ‘’på spill’’ for meg å få ett nei.. Jeg har noen få nære venner, så om jeg får nei,så tenker jeg ikke noe om det.. 

Men selvom jeg er god på dette og mestrer small talk, så kan jeg fort bli veldig nervøs og klønete når jeg skal treffe/connecte med folk der jeg er mer ‘’avhengig’’ av at de liker meg😂🙈  På date med en jeg virkelig liker, middager med jobben , der meningen med middagen, uoffesiellt, er å sjekke om kjemien stemmer.. Altså i situasjoner, der jeg er mer redd for å få nei.. Det merkes nok ikke så godt av de andre heldigvis, for de kjenner meg jo ikke privat😂

Anonymkode: 0d58b...ce9

[AnonymBruker]

Jeg var veldig stille og hadde sosial angst fra jeg var ca 15 til 20 år. Hadde da typ én venn. Jeg vokste av meg dette og turte å være meg selv, slik som jeg egentlig er i 20-årene og har hatt mange venner i voksen alder. Jeg er egentlig veldig sosial og utadvendt. Jeg tror jeg lett får venner nå fordi: Jeg tar initiativ til å starte samtaler og å holde dem i gang, jeg kan snakke om de fleste temaer og "leser" fort en person og hvilke ting hen kan være interessert i å prate om, jeg gir en del komplimenter/ros, (som ofte ikke så veldig store ting da) jeg har mye humor og selvironi og ler mye. Jeg er også ofte interessert i å prøve nye ting og er lett å få med på ting. 

Anonymkode: 9c394...738

[AnonymBruker]

Jeg er i utgangspunktet en som lett får venner, er sprudlende, blid, vennlig, interesser og en god samtalepartner i sosiale settinger, men jeg er egentlig alt for introvert og har svært stort behov for alenetid. Jeg avfeier derfor de fleste forsøk fra andre til å bli nære venner med dem. 

Men svaret på spørsmålet til TS gir jeg vel i den første halve setningen min. Dette er egenskaper jeg tror de fleste vil ha i en venn. 

Anonymkode: 3312f...a3e

[AnonymBruker]

Kommer jo kort og godt an på hvor likandes du er. 

Anonymkode: 1c9e1...cb2

[AnonymBruker]

a

Anonymkode: 7ffdb...5cf

[AnonymBruker]

Noen mennesker er bare dørgende kjedelige... Og sosialt kleine. Ofte tror jeg mye kommer av usikkerhet i dem. Det lyser på en måte noe slags energi som bare er litt uutholdelig over tid.

Vi har en dame i inngiftet familie som er så frustrerende kjedelig og tørr og irriterende. Hun vil så gjerne småprate og jeg tror hun gjerne ønsker å knytte seg til folk, men alle skygger banen. Det må være vondt for hebne, for jeg tipper at hun ikke forstår hvorfor. Hun legger merke til at alle andre knytter tette bånd rundt henne, og at prstrn sitter løst, men med henne stopper det opp og samtalene blir bare kjipe og uten noen energi. Og det er slik med alle jeg har sett henne med, så det er ikke kun jeg som opplever det slik med henne.

Utrolig merkelig.

Hun er ekstremt forsiktig av seg, samtidig som hun tar seg nær av alt spm kan oppleves som nærheten av kritikk, og hun er regelrytter. Samtidig som hun jatter veldig med og konstant sier "mmmmm,okei, mmmmm" mens du prater, med et merkelig uttrykk. Man klarer ikke konsentrere seg om det man sier når mottakeren konstant lager lyder på den måten. Og jeg klarer ikke føle at hun er genuin. Alt virker så ... Falskt. Som om hun ikke er seg selv, men spiller en rolle som hun tror skal bli likt, men så har det HELT motsatt effekt.

Anonymkode: 6e02f...7c7

[AnonymBruker]

Forresten, en ting til. Jeg oppmever at langt flere ønsker å bli venn med meg nå som jeg har lært meg å elske mitt eget selskap og ikke lenger søker nye vennskap.  Jeg har om noe kuttet ut flere, jeg vil ikke ha mer enn én venn fordi jeg ø sker å fokusere på meg selv mer.

Urettferdig uten tvil. Men det viser st vi skyver bare folk unna npr vi er for desperate, mens det motsatte tiltrekker når vi ikke vil ha dem

Anonymkode: 6e02f...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Noen mennesker er bare dørgende kjedelige... Og sosialt kleine. Ofte tror jeg mye kommer av usikkerhet i dem. Det lyser på en måte noe slags energi som bare er litt uutholdelig over tid.

Vi har en dame i inngiftet familie som er så frustrerende kjedelig og tørr og irriterende. Hun vil så gjerne småprate og jeg tror hun gjerne ønsker å knytte seg til folk, men alle skygger banen. Det må være vondt for hebne, for jeg tipper at hun ikke forstår hvorfor. Hun legger merke til at alle andre knytter tette bånd rundt henne, og at prstrn sitter løst, men med henne stopper det opp og samtalene blir bare kjipe og uten noen energi. Og det er slik med alle jeg har sett henne med, så det er ikke kun jeg som opplever det slik med henne.

Utrolig merkelig.

Hun er ekstremt forsiktig av seg, samtidig som hun tar seg nær av alt spm kan oppleves som nærheten av kritikk, og hun er regelrytter. Samtidig som hun jatter veldig med og konstant sier "mmmmm,okei, mmmmm" mens du prater, med et merkelig uttrykk. Man klarer ikke konsentrere seg om det man sier når mottakeren konstant lager lyder på den måten. Og jeg klarer ikke føle at hun er genuin. Alt virker så ... Falskt. Som om hun ikke er seg selv, men spiller en rolle som hun tror skal bli likt, men så har det HELT motsatt effekt.

Anonymkode: 6e02f...7c7

Stakkars, høyrest ut som ho er på spekteret 

Anonymkode: 98df2...36d

[AnonymBruker]

Utstråling, humor, om man kan snakke om interessante ting, og at man ikke er så lettkrenket tror jeg.

Jeg får lett venner, og folk bryr seg om meg - ofte mer enn jeg bryr meg om dem…

 

Anonymkode: 6e960...288