Er det håp for boliglån?

[AnonymBruker]

Jeg trenger innspill fra andre som har vært i samme situasjon som meg eller lignende situasjoner og har gode råd. Saken er at jeg ønsker å få kjøpt meg en liten leilighet om et par år, men sånn som dagens økonomi er blir jeg nesten demotivert før jeg i det hele tatt har startet på sparingen.

For å gjøre det kort, jeg har ingen sparepenger. Hverken buffer, egenkapital eller noe som helst annen sparing. Årsaken til det er at jeg rota meg inn i et forbrukslån som jeg har brukt tid og krefter på å betale ned og kom meg omsider ut av det i år. Så nå starter jeg på helt bar bakke og ønsker å spare til to ting: 

• buffer
• egenkapital

Per dags dato jobber jeg i det offentlige og har en helt grei lønn, på ca 35 000 utbetalt etter skatt i måneden. Nå leier jeg rom i et voksen kollektiv til 9000 kroner, jeg valgte å flytte inn her for å bli kvitt det forbrukslånet en gang for alle. Jeg trives ikke noe veldig men jeg forsøker å bite det i meg for å kunne spare de neste månedene. 

Jeg har fått god hjelp til å sette opp et budsjett som gir meg rom til å spare men også ha litt penger til å leve (en kinotur her, en middag med venner der, ikke noe overforbruk). 

I utgangspunktet ser jeg for meg at jeg kan spare i et par år og kjøpe leilighet om 5 år (?), men jeg blir demotivert når selv venner som har god økonomi og egenkapital ikke får lån. Jeg har pratet med SPK men de kan ikke gi meg lån før jeg får finansieringsbevis fra en annen bank og akkurat det er ikke mulig nå. 

Hvordan holdt du motivasjonen oppe? Når man ikke helt trives der man bor, men det er fremdeles billigere enn å leie en egen leilighet til 14000 kr i mnd (om du er heldig). 

Jeg bor i en by, ikke på bygda, så leieprisen er hinsides her. 

Er det håp for sånne som meg, som nå i voksen alder skal spare opp til dette? I samtaler med venner som har både egenkapital og god lønn, så virker drømmen nesten uoppnåelig. Målstreken flyttes hele tiden. 

Anonymkode: 0c1a1...783

[AnonymBruker]

Motivasjonen må jo være å klare å spare til egenkapital. Det er også snakk om å redusere kravet til 10 % så det er kanskje ikke så usannsynlig? 

Hvor mye klarer du å spare i måneden? 

Anonymkode: e14f5...60d

[AnonymBruker]

Du skriver ingenting om hva du tjener. Hva du har etter skatt er irrelevant. 

Anonymkode: 6deec...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver ingenting om hva du tjener. Hva du har etter skatt er irrelevant. 

Anonymkode: 6deec...706

Litt over 35 000 utbetalt i mnd.
Årslønna mi ligger på 621 366 kr

TS

Anonymkode: 0c1a1...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Litt over 35 000 utbetalt i mnd.
Årslønna mi ligger på 621 366 kr

TS

Anonymkode: 0c1a1...783

Som sagt så er det ikke relevant hva du har utbetalt.

 

Er ikke urealistisk å få lån med 621 000 i lønn, og det er heller ikke urealistisk å klare å spare opp egenkapital. Setter du av 10 000 kr I mnd så har du 600k om 5 år.

Anonymkode: 6deec...706

[AnonymBruker]

Ikke urealistisk i det hele tatt. Spar opp egenkapitalen du trenger, så skal det nok gå fint å få lån. 

Anonymkode: 230e2...45a

[AnonymBruker]

Med 35 000,- utbetalt og 9000,- i husleie bør du i utgangspunktet kunne spare ganske mye i mnd. 
 

Klarer du spare 15 000,- i mnd så har du etter 2 år oppspart 360 000,-

Anonymkode: 2c04c...2e6

[Sievi]

Først og fremst, gratulerer så mye med å få nedbetalt gjelden din. Utrolig bra jobbet.

Høres ut som at du er på god vei til å gjøre det bra for deg selv. Du har tatt gode grep for å få det best mulig fremover.

Vær flink til å sett av en god slump med penger hver måned. Jo mer som blir spart opp, jo artigere er det å spare. Anbefaler deg fond. Mest sannsynlig vokser pengene dine i et fond og det er vanskeligere å ta ut penger. Tror det tar rundt 3 dager fra du selger fondet til pengene er på konto. Det gjør at du ikke har mulighet til å ta impulskjøp.jeg har f.eks et fond hvor jeg har spart 100 000 og der er det 116 000 nå. Det må skattes en del når du tar ut pengene, men det er kun av gevinsten.

Om du ikke har tenkt til å kjøpe før om 5 år, så hadde jeg spart helt til jeg eventuelt skal kjøpe noe. Jo mer EK du har, jo bedre er det. 

Masse lykke til.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det håp 😃 Og vil nå tro det kommer noen lovendringer snart også. 

Hvor mye klarer du å spare hver måned? Hva ligger leilighet på ca, som du ser for deg å kjøpe? 

Du har flere muligheter.

I mange byer har de "leie til eie" leiligheter. Da vil verdistigningen fra leieforholdet startet til et eventuelt kjøp (normaltsett 5 år) være egenkapitalen. 

Man kan søke lån hos husbanken. 

Kjøpe sammen med en annen. 

Leie ut et rom og dele bad og kjøkken.

Få hjelp av foreldre/kausjonist. Eventuelt låne resterende egenkapital fra foreldre (husk kontrakt) 

Øke inntekten med enten å jobbe overtid, ekstrajobb og/eller bytte jobb. 

Sett inn pengene i fond, ikke sparekonto. 

Anonymkode: 3b007...9fa

[AnonymBruker]

Uff, synes synd på deg. Du må jo spare i en halv evighet før du kanskje kan kjøpe deg noe til 2-3 mill og du får jo knapt noe for det i Oslo-området 

Anonymkode: 6999c...bee

[AnonymBruker]

Med din inntekt og bolig utgifter burde du kunne spare mye i mnd! I tillegg er det enklere å få lån dersom du ikke har barn eller annet lån.

For min del skar jeg ned til beinet: virkelig ned og forbi smertegrensen. Tlf, wifi, strømmetjenester, klær, mat, absolutt ALT ble nedprioritert (og jeg har to barn). Vi klarte oss og har spart opp en fin sum til hver av oss (200K til hver av ungene og ca 350K til meg selv/husholdningen). Det sugerør balle, men det fungerer. Motivasjonen er å se summen på sparekonto øke..

Anonymkode: e40dc...513

[AnonymBruker]

For meg var det denne ordningen som heter "leie til eie" som gjorde at jeg ble motivert til å spare for EK. Jeg fikk en ny leilighet fra USBL til en fast markedspris og jeg har 5 til å kjøpe den, uten at prisen øker. Mens jeg bor i den, leier jeg til markedspris. 

Anonymkode: 58982...861

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode råd! 

I utgangspunktet skal jeg få til 10 000 i måneden på sparing. Jeg har noe høye utgifter på mat pga. cøliaki, laktoseintoleranse + allergier. Så det gjør at kostholdet mitt er dyrere enn ellers. Men kan definitivt holde forbruket lavere på resten, det er jo alltid noe man kan spare på. 

Fondsparing skal jeg prate med banken om, da jeg ikke har peiling

Skal sjekke ut leie til eie her, kanskje det er noe som kan fungere på sikt? 
Jeg ser ikke for meg noe stort. Har bodd så lite som 30 kvm før og det gikk helt fint. Så målet mitt er i utgangspunktet å se om jeg finner noe lite til 3 000 000 - 3 500 000. Men hvem vet hvordan boligmarkedet og prisene er når jeg kvalifiserer til lån.

For å svare på noe: 

• kausjonist / lån hos foreldre. 
  dette utgår for meg da foreldrene mine har alt for mye lån på huset de eier (oppussingsprosjekt som aldri tar slutt) så de får hverken mer lån eller har mulighet for være kausjonister. Det er heller ikke snakk om noe arv, det eneste jeg arver fra dem er mest sannsynlig det boliglånet de har. 😅
• jeg var i kontakt med husbanken i sommer for å høre med dem om ordningen og der fikk jeg beskjed om at jeg ikke kvalifiserte til støtte fra dem (?) da jeg hverken tjente for lite, hadde barn osv. Manglende egenkapital var ikke grunn nok til å få lån hos dem 
• kjøpe med en annen. Jeg er evig singel så det er ikke noe partner å kjøpe med og alle venner er allerede etablerte enten med samboer eller har kjøpt egen leilighet

Anonymkode: 0c1a1...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For meg var det denne ordningen som heter "leie til eie" som gjorde at jeg ble motivert til å spare for EK. Jeg fikk en ny leilighet fra USBL til en fast markedspris og jeg har 5 til å kjøpe den, uten at prisen øker. Mens jeg bor i den, leier jeg til markedspris. 

Anonymkode: 58982...861

Nei, hold deg unna denne nye "smarte måten å kjøpe på". Spar heller ved siden av leie.

Anonymkode: bfece...332

[AnonymBruker]

Først av alt vil jeg si at jeg, som singel på boligjakt i Oslo alene, har kjent mye på denne frustrasjonen. Du har hatt et mye vanskeligere utgangspunkt, men kudos til deg for å ha betalt ned forbruksgjeld.

Det er helt vesentlig hvor du ønsker å kjøpe bolig. Er det i Oslo-området kan du regne med at prisstigningen sannsynligvis går raskere enn det du klarer å spare med din inntekt, og da blir det ganske håpløst. Andre steder i landet hvor markedet er mer stasjonært er situasjonen såklart en helt annen.

Siden du jobber i det offentlige, vil jeg anta at du i 100%-stilling jobber 38 timer pr uke? Fri i helgene? Da bør det være rom for å ta en ekstrajobb, som virker som det eneste fornuftige i din situasjon.

Jeg innså at boligprisene holdt på å løpe fra meg da jeg var student i Oslo i perioden 2013-2019. Jeg tok på meg alt jeg kunne av relativt godt betalte ekstrajobber ved siden av fulltidsstudier. Klarte å spare ca 1 mill i EK. Kjøpte første bolig i Oslo som 27-åring. Jeg tjener nå nesten det dobbelte av deg, men fortsetter å jobbe mye ekstra, da dette er eneste måten for meg å kunne oppgradere til større bolig her i pressområdet jeg vil bo.

For din del vil jeg tro det er realistisk å kunne øke inntekten med hvertfall 100-150 000 kr/år hvis du er villig til å jobbe mye og ta jobber andre helst ikke vil ha, feks netter/helger/høytider og ferier i helsevesenet. Bare det hadde hjulpet situasjonen din enormt.

Anonymkode: 31bb3...347

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjelp av foreldre til å stille som medlåntager. Det er slik man ofte kommer seg inn. Har man ikke den muligheten, så må man nok bare spare nok egenkapital og håpe på at renten ikke stiger enda mer (noe jeg tror den kommer til å gjøre)

Anonymkode: 12d4a...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Først av alt vil jeg si at jeg, som singel på boligjakt i Oslo alene, har kjent mye på denne frustrasjonen. Du har hatt et mye vanskeligere utgangspunkt, men kudos til deg for å ha betalt ned forbruksgjeld.

Det er helt vesentlig hvor du ønsker å kjøpe bolig. Er det i Oslo-området kan du regne med at prisstigningen sannsynligvis går raskere enn det du klarer å spare med din inntekt, og da blir det ganske håpløst. Andre steder i landet hvor markedet er mer stasjonært er situasjonen såklart en helt annen.

Siden du jobber i det offentlige, vil jeg anta at du i 100%-stilling jobber 38 timer pr uke? Fri i helgene? Da bør det være rom for å ta en ekstrajobb, som virker som det eneste fornuftige i din situasjon.

Jeg innså at boligprisene holdt på å løpe fra meg da jeg var student i Oslo i perioden 2013-2019. Jeg tok på meg alt jeg kunne av relativt godt betalte ekstrajobber ved siden av fulltidsstudier. Klarte å spare ca 1 mill i EK. Kjøpte første bolig i Oslo som 27-åring. Jeg tjener nå nesten det dobbelte av deg, men fortsetter å jobbe mye ekstra, da dette er eneste måten for meg å kunne oppgradere til større bolig her i pressområdet jeg vil bo.

For din del vil jeg tro det er realistisk å kunne øke inntekten med hvertfall 100-150 000 kr/år hvis du er villig til å jobbe mye og ta jobber andre helst ikke vil ha, feks netter/helger/høytider og ferier i helsevesenet. Bare det hadde hjulpet situasjonen din enormt.

Anonymkode: 31bb3...347

Husk bare at man tar ikke pengene med seg i grava.

Anonymkode: 12d4a...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk hjelp av foreldre til å stille som medlåntager. Det er slik man ofte kommer seg inn. Har man ikke den muligheten, så må man nok bare spare nok egenkapital og håpe på at renten ikke stiger enda mer (noe jeg tror den kommer til å gjøre)

Anonymkode: 12d4a...387

Det er ikke et alternativ jeg har, så den eneste muligheten er å spare opp selv 
Det blir interessant å se hva som skjer de neste årene med boligmarkedet

TS.

Anonymkode: 0c1a1...783

[AnonymBruker]

Når jeg sparte til egenkapital holdt jeg motivasjonen oppe ved å leve så enkelt som mulig. Men det er meg da. Liker å ta skippertak og se hvor lavt jeg kan få matbudsjettet. Så om jeg var deg hadde jeg gjerne levd på 15.000 og spart 20.000. 

Et budsjett som så noe slikt ut: 9.500 (leie og strøm), 200 telefon, 900 månedskort, 200 lege og medisiner, 2000 til mat, 1000 til kafé, kino og annet unødvendig/moro, 1000 til ferie, 200 til gaver og julefeiring. Og så hadde jeg satt studielånet på vent. 

Jeg mener ikke du skal gjøre dette, men det hadde motivert akkurat meg. Og så hadde jeg hatt en halv million bare i løpet av to år. Men i hva slags livssituasjon er du? Om du er under 30 er det lett å leve som en student, tenker jeg, mens det kan føles mer stusselig om du er 45 og har voksne barn, da hadde jeg prioritert å se dem og gjøre ting med dem og heller brukt lengre tid på å spare. 

Andre tips: 1) ha en buffer på 2-3 månedlige utgifter, kanskje 30.000. 2) spar pengene på høyrentekonto om det er under 5 år til du skal kjøpe bolig. 3) Ikke hør på bankenes "rådgivere" når det gjelder fond, de er selgere. Les bittelitt på nett så ser du at "alle" anbefaler indeksfond, evntuelt få deg en rådgiver som ikke er ansatt av banken. 4) Søk finansiering hos flere banker. Du kan få helt ulike beløp ulike steder. 5) Jeg ville personlig ikke gått for leie-for-eie. Det er et helt spesielt opplegg som kan være vanskelig å selge videre. 6) Du kan se etter et annet sted å leie, om du finner noe for en ok pris kan du jo flytte dit. Jeg har det meste av livet prioritert å ha eget kjøkken og bad, og hvis du leter kan du noen ganger finne gode tilbud. Selv i Oslo kan man finne små leiligheter med eget kjøkken og bad for under 10.000. 

Anonymkode: efd27...aa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Når jeg sparte til egenkapital holdt jeg motivasjonen oppe ved å leve så enkelt som mulig. Men det er meg da. Liker å ta skippertak og se hvor lavt jeg kan få matbudsjettet. Så om jeg var deg hadde jeg gjerne levd på 15.000 og spart 20.000. 

Et budsjett som så noe slikt ut: 9.500 (leie og strøm), 200 telefon, 900 månedskort, 200 lege og medisiner, 2000 til mat, 1000 til kafé, kino og annet unødvendig/moro, 1000 til ferie, 200 til gaver og julefeiring. Og så hadde jeg satt studielånet på vent. 

Jeg mener ikke du skal gjøre dette, men det hadde motivert akkurat meg. Og så hadde jeg hatt en halv million bare i løpet av to år. Men i hva slags livssituasjon er du? Om du er under 30 er det lett å leve som en student, tenker jeg, mens det kan føles mer stusselig om du er 45 og har voksne barn, da hadde jeg prioritert å se dem og gjøre ting med dem og heller brukt lengre tid på å spare. 

Andre tips: 1) ha en buffer på 2-3 månedlige utgifter, kanskje 30.000. 2) spar pengene på høyrentekonto om det er under 5 år til du skal kjøpe bolig. 3) Ikke hør på bankenes "rådgivere" når det gjelder fond, de er selgere. Les bittelitt på nett så ser du at "alle" anbefaler indeksfond, evntuelt få deg en rådgiver som ikke er ansatt av banken. 4) Søk finansiering hos flere banker. Du kan få helt ulike beløp ulike steder. 5) Jeg ville personlig ikke gått for leie-for-eie. Det er et helt spesielt opplegg som kan være vanskelig å selge videre. 6) Du kan se etter et annet sted å leie, om du finner noe for en ok pris kan du jo flytte dit. Jeg har det meste av livet prioritert å ha eget kjøkken og bad, og hvis du leter kan du noen ganger finne gode tilbud. Selv i Oslo kan man finne små leiligheter med eget kjøkken og bad for under 10.000. 

Anonymkode: efd27...aa8

Oi du levde veldig billig! Jeg ser jeg ikke har mulighet til det samme, hverken på kosthold eller helse, men resten kan garantert kuttes ned på, så det er der jeg må ta en nøyere kikk. 

Nei jeg er voksen, 36 og singel  Heldigvis ingen barn å ta vare på.  Og bor i voksenkollektiv hehe. Jeg trives ikke akkurat, og syns 9000 kr for et lite rom er mye å betale så kjenner jo på at det frister å finne noe eget, men samtidig det kommer til å koste mye mer så derfor prøver jeg å bite tennene sammen og bli her så lenge de ikke øker husleien. 

Min første prioritet nå er bufferen siden jeg er livredd for å havne i samme felle som jeg gjorde med forbrukslånet (det startet med en krisesituasjon uten buffer og så ballet det på seg). Og så er egenkapital det neste store sparemålet mitt. 

Takk for gode tips! 

TS

Anonymkode: 0c1a1...783