Samboeren er "tivoli-pappa"

[AnonymBruker]

Han har sønnen sin annenhver helg, og da er det fri flyt av godteri, lite grenser og oppdragelse. Det er lov å slå og lekesloss veldig voldsomt. Er dette "greit" når man er så lite sammen? Jeg som mor selv hadde ikke satt særlig pris på det. Men vet ikke helt hva eksen hans syns. Det er litt vondt for meg å se at barnet får oppføre seg som det vil, og det går også utover mine barn ved at de også blir helt bajas. Jeg prøver å oppdra dem, men det er vanskelig når det andre barnet får lov til alt. Jeg er bekymret for barnet hans, at det ikke lærer å oppføre seg etter normale regler. Ligger det noe i det, eller er det det barnet gjør hos mor som teller? Mor har normale grenser.

Anonymkode: 56bfb...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han har sønnen sin annenhver helg, og da er det fri flyt av godteri, lite grenser og oppdragelse. Det er lov å slå og lekesloss veldig voldsomt. Er dette "greit" når man er så lite sammen? Jeg som mor selv hadde ikke satt særlig pris på det. Men vet ikke helt hva eksen hans syns. Det er litt vondt for meg å se at barnet får oppføre seg som det vil, og det går også utover mine barn ved at de også blir helt bajas. Jeg prøver å oppdra dem, men det er vanskelig når det andre barnet får lov til alt. Jeg er bekymret for barnet hans, at det ikke lærer å oppføre seg etter normale regler. Ligger det noe i det, eller er det det barnet gjør hos mor som teller? Mor har normale grenser.

Anonymkode: 56bfb...09e

Barna dine påvirkes vel i liten  grad om det kun er samvær annenhver helg? 

Anonymkode: 3c2e5...d49

[AnonymBruker]

Det er nok en grunn til at de gikk fra hverandre og at han kun har barnet annenhver helg. Tenk deg godt om før dere får noe felles…

Anonymkode: 76bb6...275

[AnonymBruker]

Hvorfor tenkte du at det var lurt å flytte sammen med en slik mann? Dette fungerer jo ikke, og det er barna dine som blir den lidende parten. 

Anonymkode: c16a4...580

[AnonymBruker]

Det er en prat du må ta med samboeren din. Han 'skummer fløten' som sakkyndig kalte det da vi var i en barnefordelingssak. Veldig typisk. Om det er rett eller ei, kan jo diskuteres.

Om samboer tenker at dette er helt greit og ikke kommer til å endre samværene, må du ta en vurdering på om dette er noe du (med dine barn) kan leve med. Slik jeg tolker hi, har dere ikke felles barn. Stemmer dette?

Anonymkode: 0cb66...6a0

[PM75]

Vil han være kompis med barnet sitt og ikke pappa? 

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du sammen med en mann som er så uskikket, at han bare får ha barnet sitt annenhver helg? 

Anonymkode: 379e6...9a1

[AnonymBruker]

Merket du ikke dette før du dro barna dine inn i det? 

Eller trodde du han skulle endre seg den dagen dere flyttet sammen? 

Synes det er uheldig at barna har blitt dratt inn i dette. 

Anonymkode: 2134d...453

[Uanonym bruker]

Dere bør jo kunne enes om noen grenser som gjelder for alle barna, ellers kommer det ikke til å fungere. Hvis han ikke skjønner det, blir det vanskelig...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvorfor tenkte du at det var lurt å flytte sammen med en slik mann? Dette fungerer jo ikke, og det er barna dine som blir den lidende parten. 

Anonymkode: c16a4...580

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor blir du sammen med en mann som er så uskikket, at han bare får ha barnet sitt annenhver helg? 

Anonymkode: 379e6...9a1

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Merket du ikke dette før du dro barna dine inn i det? 

Eller trodde du han skulle endre seg den dagen dere flyttet sammen? 

Synes det er uheldig at barna har blitt dratt inn i dette. 

Anonymkode: 2134d...453

Her kommer bedreviterne på rekke og rad som selvsagt selv har tatt alle forbehold og eventualiteter i betraktning før de tar på seg sin første sokk om morgenen. 

 

Anonymkode: b8cea...320

[AnonymBruker]

Slik er det litt her og. Han har to fra før og eldste er det stilt litt mer krav til, mens yngste er det mer fri flyt med. 

Mor er nok mer konsekvent på noen ting som kosthold, leggetid osv., men hun har ganske fri flyt av skjerm og har nok også litt av «offermentaliteten» rundt ham. Han får lov til veldig lite, og det meste blir tilrettelagt. Jeg tror også noen foreldre forventer mye mindre av gutter enn de gjør av jenter. 

Jeg har ikke andre råd enn å snakke ordentlig med ham om det. Hvis dere ikke har felles barn så «må» dere ikke være samboere. Vi har felles, men selv her er han en del bortreist i helgene han har barna. Nå er han snart tenåring og begynner også å bli frekk, og det har jeg gjort det klart at jeg ikke tolererer i mitt eget hjem.

Anonymkode: 80adf...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

 

Her kommer bedreviterne på rekke og rad som selvsagt selv har tatt alle forbehold og eventualiteter i betraktning før de tar på seg sin første sokk om morgenen. 

 

Anonymkode: b8cea...320

Man flytter da ikke sammen med mine og dine barn før man har vært et par i noen år og dermed har god innsikt i hverandres foreldrestil? Handler ikke om å være bedreviter, men å være ansvarlig og voksen.

Anonymkode: 64ce2...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man flytter da ikke sammen med mine og dine barn før man har vært et par i noen år og dermed har god innsikt i hverandres foreldrestil? Handler ikke om å være bedreviter, men å være ansvarlig og voksen.

Anonymkode: 64ce2...b81

Du kjenner ingens foreldrestil før du har levd med dem OG barna. Dersom dette var tilfelle ville jo ikke folk vært skilt i utgangspunktet - du ville jo lært «alt» om partneren før dere fikk barn sammen, hvis liv og lære alltid var det samme. 

Hva menneskers holdning til oppdragelse er utad, hva slags forelder de selv anser seg selv som, og hva slags forelder de ER, er to ulike ting. Det ser man på mennesker rundt seg hele tiden. 

Anonymkode: 80adf...5d9

[Carrot]

Jeg tenker vel at det er i seneste laget å ta dette opp som et problem nå som dere har kommet så langt at dere er samboere? Jeg går ut fra at dere tilbrakte tid sammen før dette så situasjonen er kjent for deg forut for samboerskap.. Når man velger en partner velger man med åpne øyne, så om ikke han plutselig har lagt seg til denne måten å være pappa på tenker jeg du må stå i det om du vil være i et forhold med han slik han er som pappa. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du kjenner ingens foreldrestil før du har levd med dem OG barna. Dersom dette var tilfelle ville jo ikke folk vært skilt i utgangspunktet - du ville jo lært «alt» om partneren før dere fikk barn sammen, hvis liv og lære alltid var det samme. 

Hva menneskers holdning til oppdragelse er utad, hva slags forelder de selv anser seg selv som, og hva slags forelder de ER, er to ulike ting. Det ser man på mennesker rundt seg hele tiden. 

Anonymkode: 80adf...5d9

Det er jo ikke akkurat sammenlignbart. 

Man kan få greit innblikk ved å tilbringe en del tid sammen også med barna før man flytter sammen. Jeg ser jo en del av foreldrestilen til andre foreldre i barnehage og skole, uten at jeg har bodd med dem, som jeg vet ikke er forenlig med egen foreldrestil.

Fakta er at den del forhaster seg med å flytte sammen og noen ønsker rett og slett ikke flytte sammen nettopp fordi man ser at man har forskjellig foreldrestil. At en pappa er typisk tivolipappa med lite grenser og rutiner er ganske lett å oppdage. 

Anonymkode: 3f43e...bfa

[AnonymBruker]

Hvis det bare er annenhver helg kan det umulig påvirke barna noe særlig. Du kan uansett ikke bestemme hvordan din samboer skal oppdra sitt barn. Hvis dere er samboere har dere hatt et relativt langt forhold og da har du jo sett hvordan han er med sønnen sin lenge før du valgte å flytte inn, da er det veldig merkelig å klage på det nå.

Anonymkode: ef24d...3a0

[AnonymBruker]

Haha, høres ut som en flott far. Jeg var også sånn da ungene var mindre, mye herjing mens mor satt og strikket og var gretten over å bli forstyrret. Nå er ungene store og har unngått varige men. Mor sitter ensom og strikker fortsatt, minst like gretten og bitter. Heldigvis bor vi ikke sammen lenger.

M50

Anonymkode: eb9bf...f39

[AnonymBruker]

PM75 skrev (1 time siden):

Vil han være kompis med barnet sitt og ikke pappa? 

Er det et problem med begge deler? 

Anonymkode: eb9bf...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo ikke akkurat sammenlignbart. 

Man kan få greit innblikk ved å tilbringe en del tid sammen også med barna før man flytter sammen. Jeg ser jo en del av foreldrestilen til andre foreldre i barnehage og skole, uten at jeg har bodd med dem, som jeg vet ikke er forenlig med egen foreldrestil.

Fakta er at den del forhaster seg med å flytte sammen og noen ønsker rett og slett ikke flytte sammen nettopp fordi man ser at man har forskjellig foreldrestil. At en pappa er typisk tivolipappa med lite grenser og rutiner er ganske lett å oppdage. 

Anonymkode: 3f43e...bfa

Det er sammenliknbart hva slags forventninger man har til en kvinne som etablerer seg for første gang, og en som etablerer seg for første gang med en som har barn fra før. Halve befolkningen - eller mer - har valgt en partner, lovet å holde sammen livet ut, satt barn til verden og går deretter fra vedkommende nettopp fordi ting ikke ble som forventet. Og Norge er ikke et samfunn der folk etablerer seg i ung og naiv alder, men oftest som voksne etter nettopp å ha bodd sammen lenge. Jeg ser likevel helt konsekvent at kvinner på dette forumet som vil skille seg fordi "mannen har endret seg", får fripass og umiddelbar oppfordring om å gå. Kvinner som gifter seg med en skilt mann (dvs. onde stemødre), forventes å ha en perfekt innsikt i hans natur, og også kunne forutse fremtiden. Hver eneste utfordring som dukker opp, får jo samme svaret: Dette burde du da tenkt på! Du har valgt ham! Gikk du ikke inn med åpne øyne! Det er en ganske tydelig dobbeltstandard her. 

Noen forhaster seg klart med å flytte sammen, akkurat som at noen forhaster seg med å etablere seg første gang de treffer sin ektefelle. Men vi vet jo ingenting om hvor lenge TS og mannen var sammen, så det er vel ikke helt fair å automatisk dra den konklusjonen?

Jeg synes også at de fleste foreldre må si seg enig i at foreldrerollen ikke er statisk, og utfordringene som følger med er ulike for hver alder de når. Det å være forelder til en 3-åring er noe annet enn en 6-åring enn en tenåring. Du vet ikke hvordan din partner takler alle utfordringene som kommer, og det vet man heller ikke i 'tradisjonelle' ekteskap uten særkullsbarn.

Det er heller ikke slik at man enten er 100% tivolipappa eller 100% Gjert Ingebrigtsen. Det er som regel gråsoner hele veien. Og de aller fleste av oss skjerper oss når vi er i påsyn av andre utenfor familien, hvilket en ny partner er i ganske lang tid. Det gjelder både barn og voksne.

Middagene jeg hadde med min manns barn før vi flyttet sammen, er noe annet enn det vi har nå. Det er flere grunner til det - de er blitt komfortable rundt meg, og de er også blitt eldre. Gå inn på forumet og les tråder fra fortvilte mødre hvis barn har endret seg drastisk til enten uutholdbare småbarn eller pre-teens. Hvis vi legger godviljen til og ikke bare skal korsfeste TS, er det vel ganske lett å se at dette er en situasjon man lett havner i. 

Anonymkode: 80adf...5d9

[takinova]

Ikke sikkert far og sønn ser sånn på det. Kanskje bare stemor som har et problem med det?