Fraværende interesse for sex i ekteskapet fra mannen side

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 12 år og vært sammen siden 2007. Han er 44 år og jeg er 37 år. Barna våre er nå 8 og 5 år. Jobber begge 100% stilling, så dagene er travle. Det som har skjedd siste to år er at han totalt har sluttet å være interessert i sex. I 2024 har det gått helt ræva og vi har kun hatt sex to ganger, og han oppfører seg mer som jeg er en kollega eller kamerat. Han sier han ikke orker, eller har null energi fort det er alt for mye på jobb og han hater jobben sin. Han flyttet til der jeg kommer fra da vi ble samboere i 2011, og valgte etterhvert å bytte arbeidssted for å slippe 50 minutters kjøring. Han er lærer, så det er samme type stilling på en annen skole. Han sier at han gjorde et feil valg og ble tvunget til å bli lærer av foreldre som ung. Nå har han tatt på sex ekstrajobber i helger og ferier og kjører buss, og set at han har stor glede av gjøre dette, men han vil jo ikke gjøre en endelig endring pga lønn og ferier, og selvfølgelig er busskjøringen noe han koser seg med i blant, og jeg tenker jo mine tanker at det ikke er sikkert at det er så stas når man gjør det hver dag… Han hadde som barn et anstrengt forhold til sin mor som reiste fra de, men har gjenopptatt det på en god måte i voksen alder. Han har generelt problemer med kvinnelige autoriteter om liker ikke kvinnelige ledere, og vil til og med helst ha menn som øyelege, lege og tannlege… Vi slet med å få barn og jeg ønsket IVF, og han ble da motvillig med på det i 2015, men det funket ikke for oss så barna kom til av seg selv i etterkant. Han sier at jeg avmaskuliniserte han i den prosessen og tok manndommen fra han. De fleste som kjenner han synes han er en kjernekar, og det er han på mange møter utad, men sånne mange små stikk og mangel på ømhet og lite nærhet tapper med. Orker man å ta ekstra jobber i tillegg til 100% stilling synes jeg jammen meg at man kan knulle kona si mer enn to ganger i året… De gangene vi har gjort det er det ikke noe fysisk galt og det funker veldig fint, men jeg har sluttet å spørre om vi skal gjøre det for orker ikke mer avvisning. Han kan av og til komme og holde rundt meg i senga, men som oftest er det når han vet jeg har mensen så det kommer liksom ikke til å skje noe mer. Synes det er trist at det er slik livet har blitt og det startet når jeg var 35 år. Jeg har ikke lyst til å gi slipp på sex med andre så ung. Han er en stabil og rolig mann ellers, og flyr ikke rundt på guttetur og fylla til stadighet, og på mange måter har vi mange ting vi liker i fellesskap og interesser, men det føles akkurat nå som vi er venner og man faller mer og mer fra hverandre som par. Jeg har vært mye nedfor pga dette. Vet virkelig ikke hvordan vi skal finne tilbake til ting som det var før. 

Anonymkode: 7c653...460

[AnonymBruker]

Føler med deg❤️ Tror du mannen din kan ha godt av terapi for å komme over sviket fra moren? Kanskje det kan hjelpe på samlivet?

Anonymkode: b1d60...fbb

[AnonymBruker]

Det virker som han sliter med mye i livet som ikke direkte handler om deg.

Jeg hadde spurt ham rett ut om han heller vil bli fulltids bussjåfør enn lærer. Vet om en som gjorde det byttet og elsker det selv om han gikk ned i lønn. 

Anonymkode: e635a...c2e

[Pippi Lotta]

Om han trives som busjofør synes jeg du skal oppfordre ham til å bytte jobb! Trivsel og en lykkelig mann ernvært mer en lang ferie og penger. Så høres det ut som terapi hadde vørt lurt, både for han allene og dere sammen. Det er vel gansle vanlig at problemer med å få barn og pres rumdt dette ødeleger sex livet, så tror ikke dere er allene om denne situasjonen. 

[Isambard]

Jeg synes han virker litt skjør / sart som ikke vil ha kvinnelig tannlege engang og som anklager deg for å avmaskulinisere ham pga IVF. Det skal kanskje ikke så mye til for at han skal få kompliserte følelser rundt ting.

Derfor tenker jeg dialogen her blir ganske vanskelig. Jeg forstår parterapi. Jeg tror det blir vanskelig å nøste opp i dette alene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært gift i 12 år og vært sammen siden 2007. Han er 44 år og jeg er 37 år. Barna våre er nå 8 og 5 år. Jobber begge 100% stilling, så dagene er travle. Det som har skjedd siste to år er at han totalt har sluttet å være interessert i sex. I 2024 har det gått helt ræva og vi har kun hatt sex to ganger, og han oppfører seg mer som jeg er en kollega eller kamerat. Han sier han ikke orker, eller har null energi fort det er alt for mye på jobb og han hater jobben sin. Han flyttet til der jeg kommer fra da vi ble samboere i 2011, og valgte etterhvert å bytte arbeidssted for å slippe 50 minutters kjøring. Han er lærer, så det er samme type stilling på en annen skole. Han sier at han gjorde et feil valg og ble tvunget til å bli lærer av foreldre som ung. Nå har han tatt på sex ekstrajobber i helger og ferier og kjører buss, og set at han har stor glede av gjøre dette, men han vil jo ikke gjøre en endelig endring pga lønn og ferier, og selvfølgelig er busskjøringen noe han koser seg med i blant, og jeg tenker jo mine tanker at det ikke er sikkert at det er så stas når man gjør det hver dag… Han hadde som barn et anstrengt forhold til sin mor som reiste fra de, men har gjenopptatt det på en god måte i voksen alder. Han har generelt problemer med kvinnelige autoriteter om liker ikke kvinnelige ledere, og vil til og med helst ha menn som øyelege, lege og tannlege… Vi slet med å få barn og jeg ønsket IVF, og han ble da motvillig med på det i 2015, men det funket ikke for oss så barna kom til av seg selv i etterkant. Han sier at jeg avmaskuliniserte han i den prosessen og tok manndommen fra han. De fleste som kjenner han synes han er en kjernekar, og det er han på mange møter utad, men sånne mange små stikk og mangel på ømhet og lite nærhet tapper med. Orker man å ta ekstra jobber i tillegg til 100% stilling synes jeg jammen meg at man kan knulle kona si mer enn to ganger i året… De gangene vi har gjort det er det ikke noe fysisk galt og det funker veldig fint, men jeg har sluttet å spørre om vi skal gjøre det for orker ikke mer avvisning. Han kan av og til komme og holde rundt meg i senga, men som oftest er det når han vet jeg har mensen så det kommer liksom ikke til å skje noe mer. Synes det er trist at det er slik livet har blitt og det startet når jeg var 35 år. Jeg har ikke lyst til å gi slipp på sex med andre så ung. Han er en stabil og rolig mann ellers, og flyr ikke rundt på guttetur og fylla til stadighet, og på mange måter har vi mange ting vi liker i fellesskap og interesser, men det føles akkurat nå som vi er venner og man faller mer og mer fra hverandre som par. Jeg har vært mye nedfor pga dette. Vet virkelig ikke hvordan vi skal finne tilbake til ting som det var før. 

Anonymkode: 7c653...460

1. Oppfordre ham til å bytte jobb hvis han ikke trives der han er. 

2. Spør ham hvilke tiltak han er villig til å gjøre for å få tilbake sexlysten. Det at en mann på 44 er for sliten til å ha sex oftere enn 2 ganger i året, er bare tull. En normalt fungerende mann i denne alderen skal ha normal libido. Han burde gå til legen og sjekke seg for eventuelle mangler. Hvis han ikke mangler noe, og testosteronnivåer er OK, så er det noe psykologisk - enten tenner han ikke på deg lenger, eller så har han større psykiske utfordringer som går forbi det å ikke klare å ha sex.

3. Hvis han ikke villig til å sette inn noen tiltak overhodet, så ta opp det med å ha åpent forhold. Bare fordi han ønsker å leve i sølibat, betyr ikke at han kan forlange at også du gjør det. Et forhold/ekteskap innebærer også intimitet. Som du selv skriver - du er for ung til å slutte med sex. Hans avvisninger kommer til å ødelegge selvbildet ditt og fucke opp hodet. Been there, done that.

I mitt tilfelle har jeg opplevd dette to ganger. Begge gangene var grunnen at mennene sluttet å tenne på meg. Da er det dødfødt, og bør avsluttes.

Anonymkode: 726b8...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 7.03):

Føler med deg❤️ Tror du mannen din kan ha godt av terapi for å komme over sviket fra moren? Kanskje det kan hjelpe på samlivet?

Anonymkode: b1d60...fbb

Han er ikke akkurat typen til å gå i terapi, dessverre 😢

Anonymkode: 7c653...460

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er ikke akkurat typen til å gå i terapi, dessverre 😢

Anonymkode: 7c653...460

Hvem er typen til å gå i terapi da? 😅

Anonymkode: 6a58d...a8f

[AnonymBruker]

Han virker jo enten ganske deprimert eller i det minste som han har et skikkelig drittliv. Ikke rart sexlysten forsvinner da. Han burde bytte jobb. Har du foreslått det? Kanskje ta en ny utdannelse? I det minste ikke jobbe 100% i en jobb han hater...

Synes synd på deg også altså. Sex er viktig, men på meg virker det som at han er ulykkelig. Kanskje derfor han også kommer med disse rare uttalelsene om kvinnelige autoritetspersoner og manndom? Når min samboer var deprimert hadde han en del forskrudde syn på verden, ble borte med depresjonen. 

Anonymkode: 1db29...402

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han er ikke akkurat typen til å gå i terapi, dessverre 😢

Anonymkode: 7c653...460

Så han nekter å være med? Du kan begynne i parterapi allene også, for å få hjelp til å sortere dine tanker og følelser rundt forholdet. Da kan det kansje bli lettere å komunisere med mannen, og så kan terapauten hjelpe deg å reflektere rundt hvordan du skal formulere deg og hva som virker og ikke. Der kan også bli mindre skummelt for han etter hvert, om han først ser deg gå dit og får høre hvordan du synes det er. Så ikke gi opp tanken på terapi!