Vi må snakke om offerrollen......

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom helvete og tilbake fra jeg ble født.

Har venner som har opplevd incest, kreft, voldtekt og drapsforsøk. 
 

Kjærestens kone og mor til barna døde.

Livet kan være nok av jævelskap og utfordringer.

Det vi har til felles er at ingen av oss har satt oss selv i en «offerrolle». 
 

Har vi hatt det tøft i prosessen? Hell yeah. Vi har grått, vært forbanna, slitt med oss selv og med relasjoner. Men vi har alle tatt tak i oss selv og ikke skyldt på verden eller ment verden skylder oss en dritt. 
 

Vi tok et valg. Velte oss i selvmedlidenhet eller gå inn i oss selv, jobbe steinhardt med oss selv og vokse på alt vi har vært igjennom.

Jeg forstår noen ikke klarer det og knekker.
 

Jeg forstår depresjon og andre psykiske lidelser.

Men å sitte å klage og aldri aktivt GJØRE noe for å endre på livssituasjonen sin gir null mening for meg. 

Om en virkelig ønsker er bedre liv for seg selv så må en faktisk rive hodet ut av sanden, se seg selv i speilet og ta et valg for seg selv. 
 

Sitt gjerne og klag, men ikke forvent at folk vil bli værende når en ikke gjør noe med det en klager på.

 

Anonymkode: 0d0c4...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har du tenkt på at noen faktisk er maktesløse i sitt eget liv? 

Anonymkode: 7f7ca...16c

Hvordan er man helt maktesløs I sitt eget liv? ❤️

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Man har ikke alltid et valg. Det er en helt vanvittig påstand.

Anonymkode: 7f7ca...16c

Hva mener du med at man ikke alltid har et valg? 

Anonymkode: c1ede...8a5

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du tenkt på at noen faktisk er maktesløse i sitt eget liv? 

Anonymkode: 7f7ca...16c

Hvordan?

Anonymkode: 0d0c4...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du tenkt på at noen faktisk er maktesløse i sitt eget liv? 

Anonymkode: 7f7ca...16c

Med mindre en er barn eller multihandikappet eller har ALS i sist fase så nei. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man har ikke alltid et valg. Det er en helt vanvittig påstand.

Anonymkode: 7f7ca...16c

Jeg synes det motsatte er mer vanvittig. Vil du komme med et eksempel på når man ikke har noe valg? For det klarer jeg ikke å forestille meg. 

Anonymkode: 5db9d...cf4

[Traktor]

Nymerïa skrev (På 6.10.2024 den 22.57):

Hvem skal få definere hvem som har lov til å være offer og hvor lenge de har lov til å være offer?

Jeg har ikke noe behov for å fortelle hvordan andre skal leve livet sitt såfremt de ikke etterspør min mening.

Alle skal få lov til å være offer om de ønsker det. Men som TS så bra poengterer, kommer det lite positivt ut av det for egen del.

[AnonymBruker]

Traktor skrev (3 timer siden):

Alle skal få lov til å være offer om de ønsker det. Men som TS så bra poengterer, kommer det lite positivt ut av det for egen del.

Offerrollen er i utgangspunktet der for å hjelpe oss. Men når man blir værende i offerrollen så er det skadelig. ❤️

Man får langt bedre livskvalitet når man tar ansvar for eget liv og forstår den makten man selv innehar for sitt eget liv og lykke. Det å gå ut av rollen som maktesløs, liten, forsvarsløs, evig offer etc til jeg er "herren" over mitt eget liv er befriende og åpner opp et helt nytt liv med masse muligheter, bevissthet, lærdom, kunnskap og positive følelser, tanker og opplevelser.

Å anse det som negativt, ha motstand mot det, påstå at det ikke er mulig eller andre negative argumenter, er trist 💔 Og et forsvar og unnskyldning for å bli værende i offerrollen, selv om det som regel er helt ubevisst. 

Ts

 

Anonymkode: c1ede...8a5

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig var over folk som tyr raskt til offerrollen. Jeg blir faktisk ganske provosert. 
Slik det blir beskrevet i trådstarters post så er det ikke i situasjoner hvor en alvorlig situasjon har hendt eller en ny oppstått situasjon. 
Men folk som går på REPEAT over hendelser som har skjedd for lenge siden. Fyfader. Gå videre i livet.

Har en i familien som fortsatt prater om en far som døde for 30 år siden, eller andre alvorlige hendelser som skjedde for mange mange mange år siden. Begynner å gråte, og sier «jeg vil ikke snakke om det… Det blir for tøft». Også sitter jeg som et spørsmålstegn, for det var ikke JEG som tok det opp for 10000000 gang. Eller noen ganger i situasjoner med samboer, så er ender han ofte opp som «offeret», hvor alt skal snues til at det er synd på han. Uansett om det er en situasjon jeg tar opp som er vanskelig for meg. Skal sies at han er i slekt med den andre personen som er nevnt over her, så han er helt sikkert litt miljøskadet 😅

Kjente jeg ble provosert/engasjert bare av å skrive her. Men slike «offerroller» tåler jeg dårlig. Men jeg har høy empati for mennesker som har havnet i vanskelige situasjoner altså. Men ikke om det er for 30 år siden 😂😬

Anonymkode: e2041...e21