Mannen betaler alt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er mannen i et sånt par, og kjenner også flere andre ekempler som er likt mitt.

Jeg har tjent rimelig bra hele livet og langt mer enn henne, så jeg har betalt så og si alle utgifter. Tidligere jobbet hun, før hun ble rammet av en typisk udefinerbar kvinnelidelse og gikk over på AAP og senere uføretrygdet.

Om jeg skal være ærlig så tror jeg at min økonomi kan være utslagsgivende for at det kanskje var enklere og gi avkall på arbeidslivet, med tanke på at familieøkonomien fortsatt ville være bra.

Jeg føler et forsørgeransvar for henne, og det siste er kanskje litt forskjellig mellom kjønnene. Det at en mann vil se på det som umoralsk å forlate en kvinne som ikke evner å forsørge seg selv, mens kvinner kan si at de forlot mannen for det han ikke hadde noen ambisjoner, og vil møte forståelse.

Og det er en kjent sak at kvinner gifter seg oppover og menn gifter seg nedover rent statisk, dette er statesikk så ikke kom med enkeltsående eksempler på det motsatte. Grunnen er at mye av mannens attraktivitet ligger i forsørgerevnen, mens kvinnens attraktivitet i mye større grad er knyttet opp mot utseende.

Anonymkode: 6ea05...ba5

Men altså.. Det er jo ditt valg. Det er du som har valgt en kvinne etter utseende, og ikke etter utdannelse / fremtidige karrièreutsikter, er ikke det slik? Du kan ikke nå skylde på "statesikk" når dette her er ditt eget valg. Og jeg er veldig usikker på om statistikken din stemmer. Kanskje hvis du er mye eldre, men vi ser helt andre tendenser, blant de som er 35+ nå. Leger blir sammen med leger, jurister blir sammen med jurister. Fordi studier for jobber med potensielt høyre inntekt er også nærmest 50/50 kjønns-fordelt, til og med med overtall av kvinner (de samme leger og jurister som jeg nevner), har det blitt mer vanlig at parene er mer likestilte i lønn. Par der han ene er lege og hun andre er lavlønnet uten utdannelse er ikke lengre normen. Og ja, jeg er også slik, jeg og mannen ble sammen da vi studerte på samme master-linje, og nå har vi omtrent samme inntekt og det er slik vi har hatt det siden studieslutt. Og det er lik for alle mine venner, vi er alle i aldersgruppa 35-45 år. 

Anonymkode: 84c56...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2024 den 20.57):

Møter flere og flere kvinner som er i et forhold med en mann som betaler alt av fellesutgifter mat osv mens damene betaler ingenting. 

Er det normale?

Anonymkode: a2c35...f7c

Kjenner ingen slike kvinner i Norge.

Anonymkode: 23eab...b12

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er mannen i et sånt par, og kjenner også flere andre ekempler som er likt mitt.

Jeg har tjent rimelig bra hele livet og langt mer enn henne, så jeg har betalt så og si alle utgifter. Tidligere jobbet hun, før hun ble rammet av en typisk udefinerbar kvinnelidelse og gikk over på AAP og senere uføretrygdet.

Om jeg skal være ærlig så tror jeg at min økonomi kan være utslagsgivende for at det kanskje var enklere og gi avkall på arbeidslivet, med tanke på at familieøkonomien fortsatt ville være bra.

Jeg føler et forsørgeransvar for henne, og det siste er kanskje litt forskjellig mellom kjønnene. Det at en mann vil se på det som umoralsk å forlate en kvinne som ikke evner å forsørge seg selv, mens kvinner kan si at de forlot mannen for det han ikke hadde noen ambisjoner, og vil møte forståelse.

Og det er en kjent sak at kvinner gifter seg oppover og menn gifter seg nedover rent statisk, dette er statesikk så ikke kom med enkeltsående eksempler på det motsatte. Grunnen er at mye av mannens attraktivitet ligger i forsørgerevnen, mens kvinnens attraktivitet i mye større grad er knyttet opp mot utseende.

Anonymkode: 6ea05...ba5

Men det er dere menn som er problemet her. Dere velger dere unge, pene luksusdyr. Dere driter i hvilke egenskaper dama har ellers, bare hun er peeeeen. Når dere endrer tankemåten, vil dere få helt andre kvinner. Selvstendige kvinner som ikke forventer at mannen forsørger, og som tar ansvar for sin egen økonomi. Men de er jo ikke like pene, da.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men altså.. Det er jo ditt valg. Det er du som har valgt en kvinne etter utseende, og ikke etter utdannelse / fremtidige karrièreutsikter, er ikke det slik? Du kan ikke nå skylde på "statesikk" når dette her er ditt eget valg. Og jeg er veldig usikker på om statistikken din stemmer. Kanskje hvis du er mye eldre, men vi ser helt andre tendenser, blant de som er 35+ nå. Leger blir sammen med leger, jurister blir sammen med jurister. Fordi studier for jobber med potensielt høyre inntekt er også nærmest 50/50 kjønns-fordelt, til og med med overtall av kvinner (de samme leger og jurister som jeg nevner), har det blitt mer vanlig at parene er mer likestilte i lønn. Par der han ene er lege og hun andre er lavlønnet uten utdannelse er ikke lengre normen. Og ja, jeg er også slik, jeg og mannen ble sammen da vi studerte på samme master-linje, og nå har vi omtrent samme inntekt og det er slik vi har hatt det siden studieslutt. Og det er lik for alle mine venner, vi er alle i aldersgruppa 35-45 år. 

Anonymkode: 84c56...df0

Menn som stiller spørsmål ved hvorfor de må bruke masse penger på ei dame som er helt "ute av deres liga" utseendemessig, må jo være dumme. De MÅ jo forstå at unge, pene kvinner i utgangspunktet ikke er interessert i eldre, lite attraktive menn rent følelsesmessig. De er interessert i pengene. 

[AnonymBruker]

Min mann tjener 10 ganger så mye som meg, så han tar gladelig av seg huslån og felles utgifter. For tiden står jeg på AAP, så jeg har "inntekt" jeg kan bidra med, men det har vært perioder i livet hvor jeg ikke har fått noe som helst av stønader eller inntekter inn på konto. Da har mannen betalt for alt. Til gjengjeld har han hatt en hjemmeværende kone som har tatt alt av husarbeid, hagearbeid og barneoppdragelse, så han har aldri trengt å bruke fritiden sin på å vaske eller rydde. Det har vært vinn-vinn-vinn for ham, for meg og for barna.

For å ikke bli totalt slaktet her: begge to har bachelor fra samme universitet. Jeg tjente mer enn mannen da vi studerte, og han bodde i min leilighet. Så begynte vi begge å jobbe, men jeg ble syk (migrene) det første året i jobb. Sluttet å jobbe uten å ta kontakt med fastlege eller NAV, så hadde ingen stønader derfra. Fikk etterhvert barn og var hjemmeværende med dem i mange år. Så jobbet jeg litt deltid igjen, men ble etterhvert sykemeldt og havnet videre på AAP. Mannen har heldigvis vært en god og omsorgsfull forsørger og støtte hele veien, og kaster ikke kona si ut fra huset når hun ikke klarer å tjene penger. Han er også fullt klar over at han ikke kunne hatt den jobben han har i tillegg til barn dersom jeg ikke hadde tatt "støyten" hjemme. 

Hva folk utenfra ser er ikke viktig for oss. Ingen som vet noe annet enn at han jobber og jeg er hjemme. 

Anonymkode: 17409...4b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min mann tjener 10 ganger så mye som meg, så han tar gladelig av seg huslån og felles utgifter. For tiden står jeg på AAP, så jeg har "inntekt" jeg kan bidra med, men det har vært perioder i livet hvor jeg ikke har fått noe som helst av stønader eller inntekter inn på konto. Da har mannen betalt for alt. Til gjengjeld har han hatt en hjemmeværende kone som har tatt alt av husarbeid, hagearbeid og barneoppdragelse, så han har aldri trengt å bruke fritiden sin på å vaske eller rydde. Det har vært vinn-vinn-vinn for ham, for meg og for barna.

For å ikke bli totalt slaktet her: begge to har bachelor fra samme universitet. Jeg tjente mer enn mannen da vi studerte, og han bodde i min leilighet. Så begynte vi begge å jobbe, men jeg ble syk (migrene) det første året i jobb. Sluttet å jobbe uten å ta kontakt med fastlege eller NAV, så hadde ingen stønader derfra. Fikk etterhvert barn og var hjemmeværende med dem i mange år. Så jobbet jeg litt deltid igjen, men ble etterhvert sykemeldt og havnet videre på AAP. Mannen har heldigvis vært en god og omsorgsfull forsørger og støtte hele veien, og kaster ikke kona si ut fra huset når hun ikke klarer å tjene penger. Han er også fullt klar over at han ikke kunne hatt den jobben han har i tillegg til barn dersom jeg ikke hadde tatt "støyten" hjemme. 

Hva folk utenfra ser er ikke viktig for oss. Ingen som vet noe annet enn at han jobber og jeg er hjemme. 

Anonymkode: 17409...4b7

Du er ikke "hjemme", du er i utredning og rehabilitering. Rehabilitering er hard jobb. Og ikke forenelig med 100 % ansvar for barn og hjem. Du er bokstavelig talt betalt for å prøve å løse problemet med helsa di, evt omskolere deg til en jobb som du lettere kan klare. Og det må også mannen din ta inn over seg; at husmora ikke står til disposisjon som før. 

Anonymkode: e19c8...912

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mann tjener 10 ganger så mye som meg, så han tar gladelig av seg huslån og felles utgifter. For tiden står jeg på AAP, så jeg har "inntekt" jeg kan bidra med, men det har vært perioder i livet hvor jeg ikke har fått noe som helst av stønader eller inntekter inn på konto. Da har mannen betalt for alt. Til gjengjeld har han hatt en hjemmeværende kone som har tatt alt av husarbeid, hagearbeid og barneoppdragelse, så han har aldri trengt å bruke fritiden sin på å vaske eller rydde. Det har vært vinn-vinn-vinn for ham, for meg og for barna.

For å ikke bli totalt slaktet her: begge to har bachelor fra samme universitet. Jeg tjente mer enn mannen da vi studerte, og han bodde i min leilighet. Så begynte vi begge å jobbe, men jeg ble syk (migrene) det første året i jobb. Sluttet å jobbe uten å ta kontakt med fastlege eller NAV, så hadde ingen stønader derfra. Fikk etterhvert barn og var hjemmeværende med dem i mange år. Så jobbet jeg litt deltid igjen, men ble etterhvert sykemeldt og havnet videre på AAP. Mannen har heldigvis vært en god og omsorgsfull forsørger og støtte hele veien, og kaster ikke kona si ut fra huset når hun ikke klarer å tjene penger. Han er også fullt klar over at han ikke kunne hatt den jobben han har i tillegg til barn dersom jeg ikke hadde tatt "støyten" hjemme. 

Hva folk utenfra ser er ikke viktig for oss. Ingen som vet noe annet enn at han jobber og jeg er hjemme. 

Anonymkode: 17409...4b7

ja, jeg beklager men det høres virkelig ut som du er den store taperen her. Du hadde en bachelorutdannelse med perspektiver til samme jobb som mannen din har nå, antar jeg. Jobb som gir 10 ganger mer inntekt enn du har nå. Du har forkastet dine mulighetene for å være husmor, mye pga migrene, men nå står jo du veldig utsatt for fremtiden. Om det har gått 10 år og du har aldri jobbet med utdannelsen din, er den utdannelsen nå i praksis tapte penger og tid. Du har ikke opptjent pensjonspoeng, ikke kapital, du har ikke fått bygget karrière og profesjonell nettverk, du har bygget opp mannen din sin karrière. Som  lønner seg for deg nå men det er bare frem til mannen frafaller fra deg, og det kan skje forskjellige ting i livet. Det høres virkelig som du har lagt "alle egg i en kurv", du tok en del valg som ikke er gunstige for din fremtid og er for høy risiko. 

Anonymkode: 84c56...df0

[-jk-]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

ja, jeg beklager men det høres virkelig ut som du er den store taperen her. Du hadde en bachelorutdannelse med perspektiver til samme jobb som mannen din har nå, antar jeg. Jobb som gir 10 ganger mer inntekt enn du har nå. Du har forkastet dine mulighetene for å være husmor, mye pga migrene, men nå står jo du veldig utsatt for fremtiden. Om det har gått 10 år og du har aldri jobbet med utdannelsen din, er den utdannelsen nå i praksis tapte penger og tid. Du har ikke opptjent pensjonspoeng, ikke kapital, du har ikke fått bygget karrière og profesjonell nettverk, du har bygget opp mannen din sin karrière. Som  lønner seg for deg nå men det er bare frem til mannen frafaller fra deg, og det kan skje forskjellige ting i livet. Det høres virkelig som du har lagt "alle egg i en kurv", du tok en del valg som ikke er gunstige for din fremtid og er for høy risiko. 

Anonymkode: 84c56...df0

Hun har jo kapital i huset om det er felleseie. 

[AnonymBruker]

Hva er egentlig problemet med dette? Mamma og pappa kommer fra et kultur der dette er vanlig og pappa har alltid stått for de største utgiftspostene, han har måtte også forsørget hele familien i perioder mamma ikke har hatt jobb. Grunnen til at hun var en periode uten jobb var at hun flyttet til nytt land pga jobben til pappa så skal sies at det skulle bare manglet at hun ble forsørget av han mens hun kom seg på beina mtp språk osv. Det jeg ikke skjønner er hvorfor er det så dårlig sett på i Norge at familier velger selv hvordan de vil fordele seg den økonomiske byrden seg i mellom?

For meg hadde det vært tåpelig om noen kom og å anklaget mamma for å ha "putte alle eggene sine i et kurv", etc. Klarer ikke folk å se at det går ann å spille på samme lag for å oppnå sammen noe større, og det handler ikke alltid om hvem som "vinner" eller "taper" økonomisk?

Man kan nesten begynne å lure på om de som driver å slakte kvinnene som kan velge å være hjemme og der mannen forsørger bare er sjalu de ikke har samme mulighet? Da må man nesten se på forholdet sitt. Er man gift har man faktisk signert under på at man har forsørgerplikt ovenfor hverandre, som innebærer at man forsørger hverandre feks i tilfelle sykdom osv.

Anonymkode: 88245...953

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2024 den 20.57):

Møter flere og flere kvinner som er i et forhold med en mann som betaler alt av fellesutgifter mat osv mens damene betaler ingenting. 

Er det normale?

Anonymkode: a2c35...f7c

Jeg har aldri møtt noen slike. Hadde jeg gjort det så hadde det vært rett ut. Dette er ikke normalt i det hele tatt. Ingen av mine venninner gjør dette heller. Alle har egne jobber,klarer seg selv og hjelper til å bidra.

[AnonymBruker]

Vi har felles økonomi, og mannen er av typen som spør etter regningen, betaler når vi shopper og bærer posene så det er nok endel som tror vi har det sånn hjemme. Men sanheten er jo at han gjør det med felles pott vi bidrar relativt likt til, vi har bare en dynamikk hvor han tar ansvar for sånt. Han er også en oppmerksom type som gjerne kjøper ting han vet jeg trenger eller har lyst på, med fellespott, så jeg ser nok mektig bortskjemt ut for noen og det trives jeg med.

Det at det er jeg som skifter ut hans slitte tskjorter, klipper ham og tar med ting han trenger tror jeg ikke det er så mange som tenker over. 

Anonymkode: f24e1...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva er egentlig problemet med dette? Mamma og pappa kommer fra et kultur der dette er vanlig og pappa har alltid stått for de største utgiftspostene, han har måtte også forsørget hele familien i perioder mamma ikke har hatt jobb. Grunnen til at hun var en periode uten jobb var at hun flyttet til nytt land pga jobben til pappa så skal sies at det skulle bare manglet at hun ble forsørget av han mens hun kom seg på beina mtp språk osv. Det jeg ikke skjønner er hvorfor er det så dårlig sett på i Norge at familier velger selv hvordan de vil fordele seg den økonomiske byrden seg i mellom?

For meg hadde det vært tåpelig om noen kom og å anklaget mamma for å ha "putte alle eggene sine i et kurv", etc. Klarer ikke folk å se at det går ann å spille på samme lag for å oppnå sammen noe større, og det handler ikke alltid om hvem som "vinner" eller "taper" økonomisk?

Man kan nesten begynne å lure på om de som driver å slakte kvinnene som kan velge å være hjemme og der mannen forsørger bare er sjalu de ikke har samme mulighet? Da må man nesten se på forholdet sitt. Er man gift har man faktisk signert under på at man har forsørgerplikt ovenfor hverandre, som innebærer at man forsørger hverandre feks i tilfelle sykdom osv.

Anonymkode: 88245...953

Fordi i Norge så er det mye viktigere for mange kvinner at HUN har det bra enn at resten av familien har det bra. Og det inkluderer retten til å kunne gå fra mann og barn når det passer henne. Titusenvis av innlegg her på kvinneguiden bekrefter at et hvert lite avvik fra forventningene er grunn nok til dumping av mannen. Og statistikken bekrefter det, dobbelt så mange kvinner som menn avslutter parforhold. Norske kvinner er overveiende dobbelt så misfornøyd med menn som omvendt. De har skyhøye forventninger til hva det vil si å være i forhold.

Og med en slik kultur, hvor skilsmisse og brudd nærmest er uunngåelig så må kvinnene starte tidlig med å gjøre seg økonomisk avhengig.

I mange andre land er familien sikkerhetsnettet, men norske kvinner har valgt det annerledes fordi retten til å sette seg selv først er så gjennomgripende i dagens samfunn.

Anonymkode: 3d15d...42a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2024 den 1.41):

Men altså.. Det er jo ditt valg. Det er du som har valgt en kvinne etter utseende, og ikke etter utdannelse / fremtidige karrièreutsikter, er ikke det slik? Du kan ikke nå skylde på "statesikk" når dette her er ditt eget valg. Og jeg er veldig usikker på om statistikken din stemmer. Kanskje hvis du er mye eldre, men vi ser helt andre tendenser, blant de som er 35+ nå. Leger blir sammen med leger, jurister blir sammen med jurister. Fordi studier for jobber med potensielt høyre inntekt er også nærmest 50/50 kjønns-fordelt, til og med med overtall av kvinner (de samme leger og jurister som jeg nevner), har det blitt mer vanlig at parene er mer likestilte i lønn. Par der han ene er lege og hun andre er lavlønnet uten utdannelse er ikke lengre normen. Og ja, jeg er også slik, jeg og mannen ble sammen da vi studerte på samme master-linje, og nå har vi omtrent samme inntekt og det er slik vi har hatt det siden studieslutt. Og det er lik for alle mine venner, vi er alle i aldersgruppa 35-45 år. 

Anonymkode: 84c56...df0

At jeg valgte henne blir litt feil i mine ører, vi valgte hverandre, eller sagt på en annen måte, jeg falt for hennes kurtise i ung alder. Og utseende er et viktig kriterie i valg av partner, spesiellt når man er ung. Utdanning kommer kanskje i andre rekke, og ikke alle har staket ut retningen sin i livet i den alderen. Og i mitt tilfelle så visste hun hva hun ville bli, og det var en utdanning innenfor hennes interessefelt, et typisk kvinneyrke innenfor skjønnhetspleie. Og det er jo viktig å velge et yrke man tror man passer til og vil trives med.

Jeg tror nok du har rett i at unge i dag velger mer etter "status" og finner partner som matcher mer på utdanning, fremtidige karrieremuligheter og evne til å bidra økonomisk til familien AS. Men også her vil utseende spille inn, og det er fortsatt den peneste mannen og dama som har størst valgmulighet. Og med tanke på at menn kanskje har en tendens til å legge mer vekt på utsseendet, så vil en og annen kvinne med lavere status klare og kapre menn med mye høyere status. Men fysisk attraktive menn har vanskligere for å kapre en dame med høyere status. Det betyr at det ikke blir nok matcher for de som er mindre fysisk attraktiv, og som må velge partner med lavere status. 

Og min hypotese videre er at vi nok vil se mønsteret fra tidligere tider også gjenspeile seg blant de som startet som vellykkede og jevnbyrdige par. Det er at når mannen mister grepet på karrieren sin så vil han bli sparket ut av forholdet med begrunnelsen at han er tafatt og lite ambisiøs. Mens menn vil være mer overbærende med kvinner som mister grepet på karrieren og går over i 50% stillinger på grunn av arbeidspresset etc. Og jeg er en sånn mann, som føler kallet til å ta vare på partneren, og ville vel sett på det som et svik visst jeg forlot henne i denne situasjonen, men kunne kanskje vurdert det visst hun var økonomisk selvstendig.

 

Anonymkode: 6ea05...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva er egentlig problemet med dette? Mamma og pappa kommer fra et kultur der dette er vanlig og pappa har alltid stått for de største utgiftspostene, han har måtte også forsørget hele familien i perioder mamma ikke har hatt jobb. Grunnen til at hun var en periode uten jobb var at hun flyttet til nytt land pga jobben til pappa så skal sies at det skulle bare manglet at hun ble forsørget av han mens hun kom seg på beina mtp språk osv. Det jeg ikke skjønner er hvorfor er det så dårlig sett på i Norge at familier velger selv hvordan de vil fordele seg den økonomiske byrden seg i mellom?

For meg hadde det vært tåpelig om noen kom og å anklaget mamma for å ha "putte alle eggene sine i et kurv", etc. Klarer ikke folk å se at det går ann å spille på samme lag for å oppnå sammen noe større, og det handler ikke alltid om hvem som "vinner" eller "taper" økonomisk?

Man kan nesten begynne å lure på om de som driver å slakte kvinnene som kan velge å være hjemme og der mannen forsørger bare er sjalu de ikke har samme mulighet? Da må man nesten se på forholdet sitt. Er man gift har man faktisk signert under på at man har forsørgerplikt ovenfor hverandre, som innebærer at man forsørger hverandre feks i tilfelle sykdom osv.

Anonymkode: 88245...953

Fordi det er viktig at begge parter kan ta vare på seg selv, i forbindelse med feks sykdom, arbeidsledighet, brudd eller død. Og i Norge er lovverket sånn at man som hovedregelen skeivdeler boet etter et brudd, det er ikke som i USA at man får ektefellebidrag. Det har mange fått merke etter et brudd der særlig dama som har jobba deltid eller ingenting,må jobbe hardt for å ikke bli minstepensjonist. Derfor bør en mann som har dama si hjemme også spare til hennes pensjon. 

Anonymkode: e19c8...912

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 12.47):

Mannen min betaler alt i vår familie. Grunnen er at han tjener vanvittig mye, og jeg sparer da en god del av det jeg tjener til egen pensjon. 

Jeg kom sent inn i arbeidslivet ettersom vi begge var enige om at jeg skulle prioritere familien da barna var små.

Noen som har problemer med at vi har ordnet oss sånn?

Anonymkode: 3b5bb...e84

Har du oversikt over hva du vil få i pensjon med den ordningen  dere har i dag ? 
På min jobb har vi AFP,  innskuddsbasert pensjonsparing , alderspensjon fra Staten og min egen pensjonssparing. 
Da vil jeg ha en akseptabel pensjon å leve av siden pensjon fra Staten er jo bare minimalt hva en kan leve av. 
Vi damene lever jo lengre enn menn også 

Anonymkode: 23424...1b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og jeg er en sånn mann, som føler kallet til å ta vare på partneren, og ville vel sett på det som et svik visst jeg forlot henne i denne situasjonen, men kunne kanskje vurdert det visst hun var økonomisk selvstendig.

Anonymkode: 6ea05...ba5

Det er jo bare trist at du forsørger henne av plikt, ikke av kjærlighet. 

Anonymkode: e19c8...912

[AnonymBruker]

Min mann gjorde det. Han var også en psykopatisk tyrann.

Anonymkode: caa5b...1b9

[isw]

Jeg tenker at det ikke finnes verre ting i en relasjon enn en forventning om å bli spandert på, eller at noen andre skal ta en større del av utgiftene.

Jeg ser på meg selv som en hyggelig person også i den forstand at jeg gjerne betaler, enten det er for min mor eller i et forhold. Eller for venner.

Men den dagen det blir forventet, føler jeg meg utnyttet og setter ned foten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo bare trist at du forsørger henne av plikt, ikke av kjærlighet. 

Anonymkode: e19c8...912

Jeg tror det ligger i mannens natur og tenke sånn, spesiellt når hun har fødd dine barn.

Men skulle jeg vært veldig kynisk så hadde jeg funnet meg en partner som hadde tilsvarende inntekt som meg selv, da hadde den nye husholdningen nesten hatt dobbelt så mye kapital tilgjenglig, og det hadde betydd en veldig vesentlig økning i velstand målt i materielle verdier. Men penger er tross ikke alt her i livet.

Anonymkode: 6ea05...ba5

[AnonymBruker]

Ikke han gjerrigknarken jeg bor med ihvertfall..

Anonymkode: c120a...5df