Pårørende til dement, trenger praktiske råd

[AnonymBruker]

Min partner er økonomisk verge for et dement, eldre familiemedlem uten barn. Vi bor på helt ulike deler av landet, den demente bor i en stor by men uten noen pårørende i nærheten. Personen har hatt hjemmehjelp i egen bolig i noen år. For noen måneder siden tok hjemmesykepleien initiativ til å søke plass på det vi oppfattet som en omsorgsbolig. Personen fikk komme på et "testopphold", fikk et møblert rom og måltider servert. Men de hadde ikke ledig kapasitet, så personen ble flyttet tilbake til egen bolig. Etter kort tid havnet hen på sykehus, og der var de tydelige på at hen ikke kunne bo i egen bolig. Fikk derfor midlertidig plass i et seniorkollektiv, der hen har vært siden. Oppfatter dette som et ok sted (vært på besøk flere ganger) men at de følger lite med. Ingen oppdateringer å få om situasjonen/hvordan hen trives når vi er på besøk eller ringer.

Nylig kom det beskjed fra det første stedet hen testet i vår, om at de hadde plass. Personen var nærmest allerede i ferd med å transporteres dit når de nevner i en bisetning til oss at "det er umøblert så dere må komme i dag med møblene hens". I tillegg sier de nå at dette er et sted for folk som greier seg selv i hverdagen, kan handle selv osv. Det kan absolutt ikke vårt familiemedlem. Hele flytten utgikk derfor, samtidig som det er uklart hvor lenge personen kan få bli boende på den midlertidige plassen i kollektivet.

Opplever at ingen (hjemmetjeneste, nåværende boligtilbud, potensielt kommende boligtilbud, lege) snakker sammen eller kan gi oss ordentlige råd. Vi får ingenting skriftlig, bare halvgode svar over telefon. Er det noen som har råd til hvordan vi kan få en god oversikt over alternativene våre samt hva som faktisk er bestemt om vedkommende? Hvem er det f.eks. som fatter vedtak om at en person har rett på døgnomsorg? Er det vi som er for lite "på" og selv må søke direkte til ulike sykehjem for å komme noen vei? 

Takknemmelig for alle råd og tips.

Anonymkode: dfa37...bbc

[AnonymBruker]

Det er kommunen som er den ansvarlige her, og det skal selvfølgelig gjøres i samarbeide med pårørende. Din partner må ta kontakt med hjemmetjenesten.

Partneren din kan likevel ikke bestemme noe, dette foregår på kommunens/tilbyders premisser, fordi alt skal prøves før folk får sykehjemsplass. Omsorgsbolig pleide å være et sted der folk måtte klare seg alene, det fantes til og med en forskrift som regulerte det, men på grunn av tingenes tilstand (mange eldre, få arbeidshender, dyre og få sykehjemsplasser i tillegg til et reelt ønske om at folk/pasientene/brukerne skal slippe å komme på sykehjem for tidlig) er omsorgsboligene blitt en slags sykehjem light, i hvert fall i Oslo som jeg kjenner, men heller ikke det vil være optimalt for en del folk med langtkommen demens.   

Det høres også ut som de, partneren din og familiemedlemmet, har kommet inn litt skjevt i systemet. Jeg kan egentlig bare forberede dem på at det vil bli bedre når ting lander, når informasjonen er på plass; det oppleves kaotisk akkurat i denne overgangen. Det er utrolig tøft å se at eldreomsorgen ikke er så velfungerende som vi alle ønsker, men helt ærlig, som sykepleier i hjemmetjenesten, så er jeg faktisk ikke sikker på om den kan bli bedre heller.

Det jeg har lært er at de som maser mest, de som ringer flest ganger og ikke gir seg, de får det beste resultatet, så stå på 👍🏼 

Anonymkode: 38b97...20d

[AnonymBruker]

Ring tildelings kontor i kommunen. Det er de som har ansvar for tildeling av alle tjenester/boliger

Anonymkode: 58aa0...a32