Vil skille meg men det fremstår fullstendig umulig...

[AnonymBruker]

Har ikke hatt lyst på mannen min på mange år, og har nå hatt pliktsex i så mange år at jeg grøsser bare han tar på meg. Jeg orker ikke mer! Respekten jeg hadde for ham for 15-20 år siden er også long gone, da han har gjort og sagt så altfor mye dumt.

Jeg vil bare være alene! Ha kroppen min for meg selv og slippe å forholde meg til et stadig mer inkompetent fjols på hjemmebane.

Men boligen vår kommer til å være helt umulig å selge i dagens marked, da den ligger på en lite ettraktiv plass. Han kommer uansett trolig ikke til å ha råd til noe annet enn å leie seg en leilighet, mens jeg kommer til å klare å kjøpe meg et lite krypinn. Altså økonomisk katastrofe. Og barna, altså barna! Hverdagslogistikken med 3 barn i bhg, barneskole og ungdomsskole, lekser og BUP-møter samt drøssevis med aktiviteter er helt umulig å få til alene, den krever begge to hver dag... 

Jeg er rett og slett så nedfor, negativ og sliten at jeg snart ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg 😭

Anonymkode: 5e9a0...699

[AnonymBruker]

Høres ut som du bør få noen å snakket med over tid. Lege, rådgiver, familievernkontor etc.

Anonymkode: 29805...bfe

[AnonymBruker]

I et sånt tilfelle ville jeg i hvert fall sluttet å ha pliktsex. Du kan og sove på eget rom om dere har nok plass. 

Så kan du la det være litt opp til mannen hva som skjer, kanskje han er fornøyd og kanskje ikke.

Hvorfor har dere fått tre barn om ting har vært så ille og du mangler respekt for mannen din lurer jo jeg litt på..

Anonymkode: a6ba6...d25

[PhilosopherSe7en]

Klart det er vanskelig å bli alene med 3 barn, både økonomisk og med alt som skal gjøres. Men umulig er det ikke.

Holde sammen for barna sin skyld er bare fjas. De merker da helt utmerket hvordan ting er hjemme hos dere i forhold til hvordan det er hjemme hos venner osv.

Vil du gå fra gubben så gjør du det, ikke noe å tenke på en gang 

[AnonymBruker]

Snakk med han. Eller gå 

Ingen vits å holde sammen for barnas skyld

Anonymkode: 37217...2f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I et sånt tilfelle ville jeg i hvert fall sluttet å ha pliktsex. Du kan og sove på eget rom om dere har nok plass. 

Så kan du la det være litt opp til mannen hva som skjer, kanskje han er fornøyd og kanskje ikke.

Hvorfor har dere fått tre barn om ting har vært så ille og du mangler respekt for mannen din lurer jo jeg litt på..

Anonymkode: a6ba6...d25

Vi hadde det fint de første ti årene, når barna kom. Det eskalerte veldig når vi kjøpte en bolig som jeg virkelig hater. Han trives og gir fullstendig f i at jeg har mistrives i mitt eget hjem i snart 6 år. I tillegg har stadig mer av hus- og hagearbeid utelukkende falt på meg, mens han har blitt stadig mer tafatt og distré. Jeg har jo heller ikke blitt spesielt lett å leve med siden vi flyttet inn i den nye boligen. Har blant annet lagt på meg ti kilo da den eneste tiden jeg føler meg lykkelig, er når jeg spiser snop.

Vi har ikke delt soverom på årevis, men han forventer fremdeles sex. 

Anonymkode: 5e9a0...699

[AnonymBruker]

Det kommer til å bli verre før det blir bedre. Men jeg kan garantere deg at det blir bedre om du tar steget - mye bedre. 

Anonymkode: 96278...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Høres ut som du bør få noen å snakket med over tid. Lege, rådgiver, familievernkontor etc.

Anonymkode: 29805...bfe

Det er likevel ingenting som kommer til å få denne boligen solgt, eller til å få to mindre leiligheter med grei beliggenhet til å magisk dukke opp. Det vil heller ikke hjelpe med det faktum at min jobb krever at jeg reiser hjemmefra senest kl 06 hver morgen, lenge før noen av dem våkner. Føler meg så utrolig fanget. 

Anonymkode: 5e9a0...699

[AnonymBruker]

Og du forventer at han skal gjøre 50% av huslig vedlikehold.

Han gjør ikke det, da kan han ikke forvente sex av deg.

Du må bare si nei.

Anonymkode: ec16d...451

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og du forventer at han skal gjøre 50% av huslig vedlikehold.

Han gjør ikke det, da kan han ikke forvente sex av deg.

Du må bare si nei.

Anonymkode: ec16d...451

Han kan ikke forvente det samme om han gjør 50 % av husarbeidet. Sex er ikke betaling for at partner drar sin del av lasset.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er likevel ingenting som kommer til å få denne boligen solgt, eller til å få to mindre leiligheter med grei beliggenhet til å magisk dukke opp. Det vil heller ikke hjelpe med det faktum at min jobb krever at jeg reiser hjemmefra senest kl 06 hver morgen, lenge før noen av dem våkner. Føler meg så utrolig fanget. 

Anonymkode: 5e9a0...699

Men da har du bare et alternativ og det er å forbli der du er og løse problemene dere har. Prøv parterapi. 

Anonymkode: f5c5c...20d

[AnonymBruker]

Hva er det du hater ved huset?

Kan dere ikke ta en skikkelig prat om dette, hvis du kommuniserer såpass tydelig at du virkelig mistrives til det punktet der du vil flytte, så er det godt mulig han tar det alvorlig.

Anonymkode: cec57...e61

[AnonymBruker]

Innimellom må man bare ta et valg selv om det er vanskelig. Jeg ville gå fra eksen, og nå sitter han i en leid kjellerleilighet og jeg har kjøpt en bitteliten leilighet jeg og sønnen min bor i. Det er selvsagt lettere med én enn tre, men det er fortsatt noe annet enn det relativt store rekkehuset vi hadde. 

Dersom du må dra på jobb klokka seks bør du kanskje se deg om etter en annen jobb? Det er ikke mulig med fleksitid eller å snakke med jobben om muligheten for tilrettelegging her? 

Alt går. Hva hadde skjedd om mannen døde? Hvordan hadde du løst det med jobben da? 

Anonymkode: 82348...972

[Brunello]

PhilosopherSe7en skrev (18 minutter siden):

Klart det er vanskelig å bli alene med 3 barn, både økonomisk og med alt som skal gjøres. Men umulig er det ikke.

Holde sammen for barna sin skyld er bare fjas. De merker da helt utmerket hvordan ting er hjemme hos dere i forhold til hvordan det er hjemme hos venner osv.

Vil du gå fra gubben så gjør du det, ikke noe å tenke på en gang 

Spørsmålet er om barna har bedre av å bo i to ulike hjem, flytte annenhver uke, statistisk sett få seg et par nye stemødre og et par nye stefedre samt flere andre menn og  kvinner som bare er kjærester og ikke minst ha dårligere råd. Og har man som voksen det bedre slik? For mange er det et jag etter ny partner, dårligere råd samt depresjon (eller i alle fall nedstemthet) fordi man ikke er sammen med barna daglig.

Og til dere som ikke fikk det slik. Jeg vet det ikke gjelder alle, men for veldig mange blir det slik. I vår omgangskrets er statistikken over 70%.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vi hadde det fint de første ti årene, når barna kom. Det eskalerte veldig når vi kjøpte en bolig som jeg virkelig hater. Han trives og gir fullstendig f i at jeg har mistrives i mitt eget hjem i snart 6 år. I tillegg har stadig mer av hus- og hagearbeid utelukkende falt på meg, mens han har blitt stadig mer tafatt og distré. Jeg har jo heller ikke blitt spesielt lett å leve med siden vi flyttet inn i den nye boligen. Har blant annet lagt på meg ti kilo da den eneste tiden jeg føler meg lykkelig, er når jeg spiser snop.

Vi har ikke delt soverom på årevis, men han forventer fremdeles sex. 

Anonymkode: 5e9a0...699

Din mistrivsel er det i hvert fall bare du som kan ta tak i. Noen ganger må man gjøre det beste ut av det man har. Det blir neppe magisk mye bedre trivsel når du får skaffet deg et lite krypinn og har alt ansvaret for tre unger den tiden du har dem. Det er heller ikke smart å ty til snop for å bli lykkelig, i det lange løp.

Hvilke grep har du gjort for å bedre situasjonen?

Anonymkode: 04549...5e6

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å selge huset sammen og flytte inn i noe bedre, mer moderne, eller med mer plass rundt dere? Hvis du likevel vil holde sammen for barna og hverdagen, så er det iallefall ikke uprøvd. 

Noen ganger kan et hus bli et dårlig sted med dårlige minner. Forfall tar på og en ny lys stue kan gjøre dere mer optimistiske og glade begge to, som igjen påvirker alt ved familien og samlivet.

Anonymkode: 1a29c...e7a

[AnonymBruker]

Tenker at det er lurt å droppe pliktsexen. Gi deg selv en pause og se om det kan lette forholdet til mannen litt.

Og hva er det du ikke liker med huset? Er det beliggenhet, som ikke er så lett å gjøre noe med, eller er det ting som i det minste kan forbedres med litt innsats?

Og kanskje du kan se deg om etter en ny jobb. Miljøforandring kan kanskje løfte deg litt, og i verste fall trenger du gunstigere arbeidstid om det ender med brudd.

 

Anonymkode: fd12e...866

[LA-EINARDAR]

Høres ut som en vond situasjon du er i!

skjønner mannen din i det hele tatt hvordan du har det? Er han virkelig fornøyd med at du mistrives såpass der dere bor? Syns han det er alright at du har pliktsex, merker han det ikke på deg at du ikke vil?

her ville jeg aller først (hvis dere ikke allerede har prøvd) bedt om en time til parterapi eller lignende! Er ofte bedre å ha en 3. part dere sammen kan prate med. Kan være han ikke skjønner hvor alvorlig dette er for forholdet deres. 

Noen menn klarer å «våkne» etter ett par slike samtaler, skjønne at det trengs forandringer! Jeg skjønte dette selv etter noen samtaler, men for oss var det uansett for sent. 
 

skulle forholdet ryke så vil det nok løse seg mtp bolig osv, vi er heldige som bor i Norge, vi har støtteordninger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva med å prøve å selge huset sammen og flytte inn i noe bedre, mer moderne, eller med mer plass rundt dere? Hvis du likevel vil holde sammen for barna og hverdagen, så er det iallefall ikke uprøvd. 

Noen ganger kan et hus bli et dårlig sted med dårlige minner. Forfall tar på og en ny lys stue kan gjøre dere mer optimistiske og glade begge to, som igjen påvirker alt ved familien og samlivet.

Anonymkode: 1a29c...e7a

Det er faktisk dette jeg lurer på om vi burde, for å gi det en siste sjanse. For det virkelig giftige og håpløse startet når vi kjøpte dette huset. Og det at han bare trekker på skuldrene av at jeg mistrives, samtidig som stadig flere oppgaver faller på meg fordi han "glemmer".

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tenker at det er lurt å droppe pliktsexen. Gi deg selv en pause og se om det kan lette forholdet til mannen litt.

Og hva er det du ikke liker med huset? Er det beliggenhet, som ikke er så lett å gjøre noe med, eller er det ting som i det minste kan forbedres med litt innsats?

Og kanskje du kan se deg om etter en ny jobb. Miljøforandring kan kanskje løfte deg litt, og i verste fall trenger du gunstigere arbeidstid om det ender med brudd.

 

Anonymkode: fd12e...866

Jeg stortrives på jobb og i mitt yrke så er hjemmekontor og fleksitid umulig. Jeg søkte på en annen type stilling for litt siden som kunne ha gitt noe mer flex, men den fikk jeg dessverre ikke da jeg ikke hadde rett erfaring fra før av. Men godt poeng, jeg bør søke mye mer aktivt etter en annen type jobb. 

Hva angår boligen så er det beliggenheten som er pyton, og den er det umulig å få gjort noe med. Har i mange år prøvd å gjøre det trivelig og koselig her, men jeg er dessverre den eneste i familien som ønsker å ha det ryddig og fint rundt meg, slik at dette har jeg gitt mer og mer opp. Føler meg mer og mer tiltaksløs for hver eneste dag som går.

Anonymkode: 5e9a0...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tenker at det er lurt å droppe pliktsexen. Gi deg selv en pause og se om det kan lette forholdet til mannen litt.

Og hva er det du ikke liker med huset? Er det beliggenhet, som ikke er så lett å gjøre noe med, eller er det ting som i det minste kan forbedres med litt innsats?

Og kanskje du kan se deg om etter en ny jobb. Miljøforandring kan kanskje løfte deg litt, og i verste fall trenger du gunstigere arbeidstid om det ender med brudd.

 

Anonymkode: fd12e...866

Det er veldig sjeldent at jeg orker å ha pliktsex nå, og han er bra idiot hvis han fremdeles ikke har skjønt at jeg virkelig ikke vil. Lurer på om det er derfor han også bare "glemmer" mer og mer ifht hverdagslogistikk og barnas liv. Straffer meg fordi jeg ikke klarer å ha sex lenger.

Faen at boligmarkedet er så dødt og at dette huset kommer til å være så tungt å selge. Faen at hverdagslogistikken er 100 % avhengig av oss begge. Jeg er så fullstendig fastlåst.

Anonymkode: 5e9a0...699