Han innrømmer å bevisst være psykisk voldelig mot meg

[AnonymBruker]

I denne erkjennelsen - er han åpen for forbedring?

Jeg er ikek med i det automatiske KG-hylekoret om "dump ham", men det forutsetter at han viser vilje til å endre seg.

Anonymkode: f706c...ac7

[Ludovica-]

Folk finner seg i alt for mye. Forhold skal ikke være mest jobb, følelse av å gå på tå, ikke føle seg bra nok, hele tiden tro at man må prestere bedre osv. Da er dere faktisk ikke kompatible. Det er bedre å være singel i et sånt forhold. Og han der høres mest ut som en fyr som ikke bør være i forhold med noen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2024 den 20.38):

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier jo at det er en forskjell for meg som kan ta tak i ting og kommunikasjon fra starten av - sammenlignet med ts sin situasjon. Jeg beskriver jo nettopp at min og hennes situasjoner forskjellig. 

Jeg svarer henne på om det kan "tilgis" og presiserer at å tilgi ikke er det samme som å bli værende. Men jeg mener at det hjelper å vite at volden kommer fra et sted. Den har kommet inn i ham et sted, og han tar den ut et annet sted. Det kan hjelpe å plassere hva det handler om i personen, at det ikke er ondakap, bare sårbarhet og traumer de selv er utsatt for. Man skal aldri finne seg i vold. Det sier jeg ikke heller, men det kan hjelpe å forstå noe av hva volden innebærer. 

Jeg finner meg ikke i vold jeg heller, jeg stopper set. Når han begynner å respondere i det mønsteret klarer jeg å møte det - med forståelse slik at vi kan snakke om hva som faktisk var det han følte når han fikk behov for å enn å rette fingeren mot meg. Vi oppdager da at han har opplevd meg som fiendtlig i forkant, noe som veldig ofte er en misforståelse. Men vi ender opp med å kunne prate og håndtere det - fordi jeg skjønner at han ikke gjør det for å være ond. Men dette betyr at vi kan lage samspillsmønster fra starten av som TS ikke har hatt muligheten til. Men det hjelper å ikke tenke at man har levd og funnet deg i ondskap i 13 år. Da føler man seg liten og ynkelig. Det kan hjelpe å vite at man har bodd med en traumatisert mann, som viderefører sine traumer på deg. Jeg ville følt meg mindre ynkelig i den beskriven

Anonymkode: 80e6c...9ae

Krisesentrene er fulle av kvinner som med åpne øyer har gått inn i rødflaggrelasjoner men innstillingen: «Jeg klarer å stoppe dette, jeg kommer til å håndtere kommunikasjonen med han på en annen måte enn kvinner han har vært sammen med før…» Jeg har jobbet tett på kvinner på krisesentre i flere år og har gang på gang blitt himmelropende forbauser over hvilken enorm selvtillit noen kvinner har når det kommer til å kunne endre sin partner. Psykisk vold over så lang tid er ekstremt skadelig, både psykisk og fysisk. Og ikke si at barn blir skjermet i en slik situasjon, barn vil oppfatte dette meget godt og ta skade av det.

Anonymkode: 39ce7...aad

[AnonymBruker]

Det KUNNE kanskje vært håp hvis han innså hva han gjorde, OG tok 100% skylda for volden selv. Han legger skylden på DEG! Han utøver volden fordi du ikke skjerper deg slik han vil. Han bryter deg ned sånn at han kan forme deg slik han vil.

Anonymkode: db816...a52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2024 den 20.38):

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier jo at det er en forskjell for meg som kan ta tak i ting og kommunikasjon fra starten av - sammenlignet med ts sin situasjon. Jeg beskriver jo nettopp at min og hennes situasjoner forskjellig. 

Jeg svarer henne på om det kan "tilgis" og presiserer at å tilgi ikke er det samme som å bli værende. Men jeg mener at det hjelper å vite at volden kommer fra et sted. Den har kommet inn i ham et sted, og han tar den ut et annet sted. Det kan hjelpe å plassere hva det handler om i personen, at det ikke er ondakap, bare sårbarhet og traumer de selv er utsatt for. Man skal aldri finne seg i vold. Det sier jeg ikke heller, men det kan hjelpe å forstå noe av hva volden innebærer. 

Jeg finner meg ikke i vold jeg heller, jeg stopper set. Når han begynner å respondere i det mønsteret klarer jeg å møte det - med forståelse slik at vi kan snakke om hva som faktisk var det han følte når han fikk behov for å enn å rette fingeren mot meg. Vi oppdager da at han har opplevd meg som fiendtlig i forkant, noe som veldig ofte er en misforståelse. Men vi ender opp med å kunne prate og håndtere det - fordi jeg skjønner at han ikke gjør det for å være ond. Men dette betyr at vi kan lage samspillsmønster fra starten av som TS ikke har hatt muligheten til. Men det hjelper å ikke tenke at man har levd og funnet deg i ondskap i 13 år. Da føler man seg liten og ynkelig. Det kan hjelpe å vite at man har bodd med en traumatisert mann, som viderefører sine traumer på deg. Jeg ville følt meg mindre ynkelig i den beskriven

Anonymkode: 80e6c...9ae

Det eneste som teller, er om det virker.Det eneste. Forståelse hjelper ingen. Det spiller ingen som helst rolle om det er ondskap, traumer eller hva man kaller det. Det må bare ta slutt. Det tar kort tid å bli brutt ned av andres oppførsel. Derfor er det eneste som teller om man får det til å stoppe. 

Jeg er også i et forhold med en mann som har en oppførsel som med ei anna dame nok kunne blitt destruktivt, eller om du vil voldelig. Men på et eller anna vis så funker ting med meg som sannsynligvis ikke ville gått med 99 % av damer. Fordi det er så sjelden er det også helt unyttig som et råd eller eksempel. Kanskje bare intressant som en slags kuriøsitet. Litt som at det også finnes folk som har 6 fingre eller kan plystre 3 toner samtidig.

Folk som fortsetter å oppfører seg dårlig gang på gang, må man bort fra. Og når man er i ferd bort fra denne store smerten, kan man kalle det akkurat det man vil. 

Anonymkode: 248a1...233