Han innrømmer å bevisst være psykisk voldelig mot meg

[AnonymBruker]

Vi går i terapi. For første gang på alle årene vi har vært sammen har han satt ord på det han gjør med meg. Han truer med brudd og blir verbalt ufin mot meg. Han sier han gjør det for å få meg til å endre meg..  og at jeg skal ta til meg det han sier og endre meg. Jeg har mangler som gjør at han kjenner på uro og stress. Han mister kontroll noe som er viktig for han. Han sier han skjems og vil ha hjelp til å endre seg og at vi skal få det bedre. Samtidig sliter jeg med at han bevisst har såret meg i 13 år... bør jeg i det hele tatt tilgi det .. jeg vil,for jeg elsker han.. men kan en mann som gjør dette endre seg? Jeg har trodd i alle år at det var min feil.. at jeg fortjente det. Han mener enda at han blir slik pga meg... at han har hatt og har sin smerte... og derfor bruker psykisk vold. Har noen råd/ lignende erfaring?

Anonymkode: 0d9d2...861

[Gjest LoneZone]

Han mener du har mangler men han har helt grunnleggende mangler som er mildt sagt frustrerende selv… du fortjener bedre. Ingen er verdt å tåle så mye.

[AnonymBruker]

Du tenker det er fremskritt at han innrømmer at han bruker psykisk vold. Men han skylder på deg, så fremskritt? 

Tror snarere bare at du nå vet det samme han har visst alltid. Ingen endring 

Anonymkode: c9a65...f36

[AnonymBruker]

Gå fra han. Det er vondt i starten men du får det mye bedre i lengden. Lykke til ❤️

Anonymkode: 78861...0b8

[AnonymBruker]

Gå, han fortjener ikke mer av din tid. Finn deg heller en som respekterer deg og behandler deg bra.

Anonymkode: e7fd5...ccb

[AnonymBruker]

Men bruker han det ordet? Eller annet kjenner han at han går til det skrittet å true med brudd fordi han opplever det er den eneste måten han får deg til å ta ham seriøst på? 

Ut i fra deg jeg leser hører jeg ikke at han har den innsikten du beskriver. Men det er kanskje bare fordi jeg har for lite info

Anonymkode: 80e6c...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men bruker han det ordet? Eller annet kjenner han at han går til det skrittet å true med brudd fordi han opplever det er den eneste måten han får deg til å ta ham seriøst på? 

Ut i fra deg jeg leser hører jeg ikke at han har den innsikten du beskriver. Men det er kanskje bare fordi jeg har for lite info

Anonymkode: 80e6c...9ae

Han sier ordet psykisk vold. Han har nok nylig selv innsett at det er det Han har drevet med i alle år. Men har innrømmer å ha feks truet med brudd for å få meg til å reagere / endre meg. Jeg blir da redd og overpresterer. Han vil jeg skal bli bedre til rydde, vaske blant annet. Jeg har prøvd å bli mer effektiv slik Han ønsker seg. Men jeg er ikke like systematisk og ordensmenneske som han. I tillegg har jeg hatt krevende jobb og barn som tar tid. Han har en standard jeg rett og slett ikke klarer nå opp til. Uansett hvor mye jeg prøver. Han mener jeg har ødelagt for han da han har gjort mye mer enn meg i huset osv. Jeg klarer ikke se at jeg er unormal på det området og tenker at det er normalt med litt uorden i småbarnsfasen. Men ja... vanskelig å ta alt. Men han har vært sliten og kjent på mye ansvar.. jeg har blitt fortalt at jeg ikke er god nok og ikke duger til det meste. Jeg mister jo energi av det..  og det har blitt wn ond sirkel. Men i perioder bedrer det seg. Flere måneder i strekk kan være ok. Så kommer det dårlige perioder igjen. Ser det kan henge litt sammen med hans alkoholbruk også..  han drikker mer i perioder. 

Han sa i dag at han vet hvordan han kan knekke de fleste. Han må bare bli kjent med dem først. Hvem tenker sånn i det hele tatt? Jeg tenker han har narsisitiske trekk. Men samtidig blottlegger han seg nå.. sier alt til terapeuten. Både ang psykisk vold og alkoholbruk. Han viser vilje til å endre seg. Jeg håper det kan la seg gjøre hvis han går inn for det og vi jobber sammen Men det kan ikke fortsette som før...

Ts

Anonymkode: 0d9d2...861

[AnonymBruker]

hva sier terapeuten til det her? 

Anonymkode: fc331...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

hva sier terapeuten til det her? 

Anonymkode: fc331...a18

Han har hatt en time alene med henne. Vi har ikke vært der sammen enda siden han innrømmet alt. Så jeg vet ikke ..

Anonymkode: 0d9d2...861

[AnonymBruker]

Jeg tenker at slikt kan man komme seg ut av dersom han faktisk har muligheten til å endre seg. Det kan hende det sitter så dypt at han ikke kan endre. 

Jeg er litt usikker på om mannen din likevel forstår helt - nå han han kanskje fått kniven på strupen. Han vet du er på nippet til å gå. Da kan han nok nå inn til mønstrene sine, og reflektere over dem. Kanskje innså han ikke hvordan dette faktisk på påvirket deg før han ble tvunget til å åpne øynene. Men jeg mener det kan tilgis på sett og vis - fordi du kan forstå hvor det kommer fra. Usikkerhet, fra en verden hvor mennesker knekker hverandre. Det ligger selvsagt masse personlige erfaringer bak dette. Men at du tilgir betyr ikke at du ikke skal gå fra ham likevel. Du kan forstå, du kan sette pris på st han selv har innsikt. Men du trenger ikke godta. Og jeg tenker det er lite sannsynlig at han endrer seg. 

Jeg er på vei inn i et forhold med en mann som dette. Men vi har vært klar over dette fra start, han vet selv hvor det kommer fra og vi kan prate åpent om det. Jeg vet også hvor det kommer fra, så når disse negative ordene og samtaler om brudd kommer - så påvirker det meg lite. Jeg vet det er hans skjold som han setter opp når han føler seg truet. Jeg vet det ikke handler om meg men om han. Så jeg lar ordene prelle av som vann på gåsa. Jeg agerer ikke på det, og bare fortsetter på samtalen vi hadde og lar ordene gå. Men vi har som sagt vært klar over dette fra start. Vi kan jobbe sammen om det - vi kan klare å prate oss gjennom det etterpå. Men jeg må erkjenne at dette er en svakhet hos ham, som jeg må tåle i perioder. Men da hjelper det godt at jeg vet hva det handler om og at jeg også vet at han innerst inne vet det. 

Anonymkode: 80e6c...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er på vei inn i et forhold med en mann som dette.

hvorfor? 

Anonymkode: fc331...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker at slikt kan man komme seg ut av dersom han faktisk har muligheten til å endre seg. Det kan hende det sitter så dypt at han ikke kan endre. 

Jeg er litt usikker på om mannen din likevel forstår helt - nå han han kanskje fått kniven på strupen. Han vet du er på nippet til å gå. Da kan han nok nå inn til mønstrene sine, og reflektere over dem. Kanskje innså han ikke hvordan dette faktisk på påvirket deg før han ble tvunget til å åpne øynene. Men jeg mener det kan tilgis på sett og vis - fordi du kan forstå hvor det kommer fra. Usikkerhet, fra en verden hvor mennesker knekker hverandre. Det ligger selvsagt masse personlige erfaringer bak dette. Men at du tilgir betyr ikke at du ikke skal gå fra ham likevel. Du kan forstå, du kan sette pris på st han selv har innsikt. Men du trenger ikke godta. Og jeg tenker det er lite sannsynlig at han endrer seg. 

Jeg er på vei inn i et forhold med en mann som dette. Men vi har vært klar over dette fra start, han vet selv hvor det kommer fra og vi kan prate åpent om det. Jeg vet også hvor det kommer fra, så når disse negative ordene og samtaler om brudd kommer - så påvirker det meg lite. Jeg vet det er hans skjold som han setter opp når han føler seg truet. Jeg vet det ikke handler om meg men om han. Så jeg lar ordene prelle av som vann på gåsa. Jeg agerer ikke på det, og bare fortsetter på samtalen vi hadde og lar ordene gå. Men vi har som sagt vært klar over dette fra start. Vi kan jobbe sammen om det - vi kan klare å prate oss gjennom det etterpå. Men jeg må erkjenne at dette er en svakhet hos ham, som jeg må tåle i perioder. Men da hjelper det godt at jeg vet hva det handler om og at jeg også vet at han innerst inne vet det. 

Anonymkode: 80e6c...9ae

Og du vil ha et sånt forhold?

Anonymkode: 7d1e9...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

hvorfor? 

Anonymkode: fc331...a18

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og du vil ha et sånt forhold?

Anonymkode: 7d1e9...6d4

Jeg tror ikke situasjonem er like ille som det TS beskriver. Uten å gå inn i detaljer siden dettewr TS sin tråd. 

Jeg skal ikke redde ham, men han har selvsagt andre kvaliteter som er gode. Dette er en liten del, og det handler om komminikasjon. Det kan man ta tak i fra start om man er obs på det begge to. Jeg gjør det fordi jeg vet så godt hvor det kommer i fra. Og han har innsikt og vet det selv også. Det kommer jo fra et skadet liv. Når han blir frustrert og går til "angrep" heller enn å ta ting inn over seg selv - så vet jeg av at det kommer av at han føler seg liten. Da er det lett å ikke lytte til det som sies. Jeg må bare vite hvordan jeg oversetter språket hans. Når han sier "nå er du sannelig frekk" da vet jeg at han egentlig sier "nå kjenner jeg meg innmari tråkket på og det er vondt for meg å snakke om min tilkoetkommenhet så jeg retter heller fokuset tilbake på deg". Jeg må være villig til å ta den jobben med å oversette hva han egentlig sier. Og sammenligningen her til TS er at vold alltid kommer fra et sted hvor en person kjenner seg liten og maktesløs. Jeg mener det kan tilgis. Men jeg mener ikke at han kan forvente at hun skal elske ham etter 13 år med dette. Ts har trodd det er henne feil i 13 år mens jeg er klar over at det som skjer ikke er min feil. Det er en vesentlig forskjell. 

jeg har troen derimot teoen på at når vi begge to er klar over det - og kanskje har nådd den enigheten som TS beskriver å ha kommet til nå, at vi begge er klar over mønstrene fra start av så kan vi forhindre en negativ utvikling. Jeg nevnte dette - for å vise ts forskjellen. På at det kan være en sårhet som ligger bak som kan forstås men at det kanskje er for seint for dem to nå. 

Anonymkode: 80e6c...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Jeg tror ikke situasjonem er like ille som det TS beskriver. Uten å gå inn i detaljer siden dettewr TS sin tråd. 

Jeg skal ikke redde ham, men han har selvsagt andre kvaliteter som er gode. Dette er en liten del, og det handler om komminikasjon. Det kan man ta tak i fra start om man er obs på det begge to. Jeg gjør det fordi jeg vet så godt hvor det kommer i fra. Og han har innsikt og vet det selv også. Det kommer jo fra et skadet liv. Når han blir frustrert og går til "angrep" heller enn å ta ting inn over seg selv - så vet jeg av at det kommer av at han føler seg liten. Da er det lett å ikke lytte til det som sies. Jeg må bare vite hvordan jeg oversetter språket hans. Når han sier "nå er du sannelig frekk" da vet jeg at han egentlig sier "nå kjenner jeg meg innmari tråkket på og det er vondt for meg å snakke om min tilkoetkommenhet så jeg retter heller fokuset tilbake på deg". Jeg må være villig til å ta den jobben med å oversette hva han egentlig sier. Og sammenligningen her til TS er at vold alltid kommer fra et sted hvor en person kjenner seg liten og maktesløs. Jeg mener det kan tilgis. Men jeg mener ikke at han kan forvente at hun skal elske ham etter 13 år med dette. Ts har trodd det er henne feil i 13 år mens jeg er klar over at det som skjer ikke er min feil. Det er en vesentlig forskjell. 

jeg har troen derimot teoen på at når vi begge to er klar over det - og kanskje har nådd den enigheten som TS beskriver å ha kommet til nå, at vi begge er klar over mønstrene fra start av så kan vi forhindre en negativ utvikling. Jeg nevnte dette - for å vise ts forskjellen. På at det kan være en sårhet som ligger bak som kan forstås men at det kanskje er for seint for dem to nå. 

Anonymkode: 80e6c...9ae

Hvorfor unner du deg selv så lite?

Anonymkode: e7fd5...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men samtidig blottlegger han seg nå.. sier alt til terapeuten. Både ang psykisk vold og alkoholbruk. Han viser vilje til å endre seg.

Det er veldig mange kvinner som klamrer seg til dette håpet her. Han snakker om det han gjør galt, det må bety at han vil endre seg! 

Før du faktisk merker forskjell hjemme så har ikke en dritt kommet ut av terapien. Kanskje han til og med får støtte og empati der. Stakkars han som ikke får til å være god mann og drikker fordi han har så vondt. 

Og han kan komme hjem og si at han jobber med problemet, slutt å klag 

Anonymkode: c9a65...f36

[AnonymBruker]

Hørte nylig på radio en norsk forsker som snakket om en nyere studie, de som utfører fysisk vold kan bli noe bedre (målt ett år etter oppstart av behandling) om de selv er motivert for behandling og å jobbe med seg selv. Hos de som utøvet psykisk vold var det ingen endring etter et år.

Du er sammen med en narsissist med klare psykopatiske trekk. Han sier det jo rett ut - han kan knekke hvem som helst, han må bare bli kjent med dem først. Og nå har han oppsøkt parterapeuten alene uten deg. Dette er dessverre også en strategi en del slike benytter, for å manipulere terapeuten og slik indirekte deg også.

Nå sier han alt det "rette", for han er klar over at hvis han ikke gjør det, så vil han miste kontrollen over deg. En kontroll som er viktig for ham.

Du trenger støtte til å komme deg ut av dette voldelige forholdet, Ts! Du har et ødeleggende hekt på ham som du forveksler med at du "elsker" ham. Du elsker den han viser deg innimellom for å fortsette å ha kontroll på deg og gi deg håp om noe bedre. For han vet at om han ikke innimellom viser "gode" sider, så vil han ikke greie å beholde kontrollen over deg. Han har sørget for å bli godt kjent med deg gjennom disse 13 årene, og han kjenner deg godt nok til å knekke deg enda mer enn han allerede har gjort. Det skinner gjennom i det du forteller at han har fått deg til å føle deg mindreverdig, ikke god nok. Så han har langt på vei greid det han tydeligvis får energi av - å ødelegge deg. Ikke la ham lure deg med fine og "riktige" ord om at han kommer til å endre seg - de sidene han har vist deg i så mange år, det er hans personlighet, og han har et mønster som går på at det han gjør skal psyke deg ned, ødelegge deg, knekke deg. Ikke fall for det! Redd deg selv!

Du skylder dine barn å komme deg ut av dette psykisk voldelige forholdet, Ts!

Kontakt nærmeste Krisesenter: https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Krisesenteret kan veilede deg og gi deg råd og støtte fremover!

Anonymkode: 20d92...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi går i terapi. For første gang på alle årene vi har vært sammen har han satt ord på det han gjør med meg. Han truer med brudd og blir verbalt ufin mot meg. Han sier han gjør det for å få meg til å endre meg..  og at jeg skal ta til meg det han sier og endre meg. Jeg har mangler som gjør at han kjenner på uro og stress. Han mister kontroll noe som er viktig for han. Han sier han skjems og vil ha hjelp til å endre seg og at vi skal få det bedre. Samtidig sliter jeg med at han bevisst har såret meg i 13 år... bør jeg i det hele tatt tilgi det .. jeg vil,for jeg elsker han.. men kan en mann som gjør dette endre seg? Jeg har trodd i alle år at det var min feil.. at jeg fortjente det. Han mener enda at han blir slik pga meg... at han har hatt og har sin smerte... og derfor bruker psykisk vold. Har noen råd/ lignende erfaring?

Anonymkode: 0d9d2...861

Tenk hvis han brukte fysisk vold og han sa han ville endre seg, men han mener fortsatt at han blir slik pga deg. Dette har han holdt på med i 13 år. Hadde du godtatt det? Fysisk vold er ikke verre enn psykisk vold, det viser forskning. 

Anonymkode: 84c11...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Jeg tror ikke situasjonem er like ille som det TS beskriver. Uten å gå inn i detaljer siden dettewr TS sin tråd. 

Jeg skal ikke redde ham, men han har selvsagt andre kvaliteter som er gode. Dette er en liten del, og det handler om komminikasjon. Det kan man ta tak i fra start om man er obs på det begge to. Jeg gjør det fordi jeg vet så godt hvor det kommer i fra. Og han har innsikt og vet det selv også. Det kommer jo fra et skadet liv. Når han blir frustrert og går til "angrep" heller enn å ta ting inn over seg selv - så vet jeg av at det kommer av at han føler seg liten. Da er det lett å ikke lytte til det som sies. Jeg må bare vite hvordan jeg oversetter språket hans. Når han sier "nå er du sannelig frekk" da vet jeg at han egentlig sier "nå kjenner jeg meg innmari tråkket på og det er vondt for meg å snakke om min tilkoetkommenhet så jeg retter heller fokuset tilbake på deg". Jeg må være villig til å ta den jobben med å oversette hva han egentlig sier. Og sammenligningen her til TS er at vold alltid kommer fra et sted hvor en person kjenner seg liten og maktesløs. Jeg mener det kan tilgis. Men jeg mener ikke at han kan forvente at hun skal elske ham etter 13 år med dette. Ts har trodd det er henne feil i 13 år mens jeg er klar over at det som skjer ikke er min feil. Det er en vesentlig forskjell. 

jeg har troen derimot teoen på at når vi begge to er klar over det - og kanskje har nådd den enigheten som TS beskriver å ha kommet til nå, at vi begge er klar over mønstrene fra start av så kan vi forhindre en negativ utvikling. Jeg nevnte dette - for å vise ts forskjellen. På at det kan være en sårhet som ligger bak som kan forstås men at det kanskje er for seint for dem to nå. 

Anonymkode: 80e6c...9ae

Så du mener at TS skal være psykologen i forholdet. Vold er svært skadelig, virker ikke som du tar det til deg. 

Anonymkode: 84c11...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du mener at TS skal være psykologen i forholdet. Vold er svært skadelig, virker ikke som du tar det til deg. 

Anonymkode: 84c11...ab0

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier jo at det er en forskjell for meg som kan ta tak i ting og kommunikasjon fra starten av - sammenlignet med ts sin situasjon. Jeg beskriver jo nettopp at min og hennes situasjoner forskjellig. 

Jeg svarer henne på om det kan "tilgis" og presiserer at å tilgi ikke er det samme som å bli værende. Men jeg mener at det hjelper å vite at volden kommer fra et sted. Den har kommet inn i ham et sted, og han tar den ut et annet sted. Det kan hjelpe å plassere hva det handler om i personen, at det ikke er ondakap, bare sårbarhet og traumer de selv er utsatt for. Man skal aldri finne seg i vold. Det sier jeg ikke heller, men det kan hjelpe å forstå noe av hva volden innebærer. 

Jeg finner meg ikke i vold jeg heller, jeg stopper set. Når han begynner å respondere i det mønsteret klarer jeg å møte det - med forståelse slik at vi kan snakke om hva som faktisk var det han følte når han fikk behov for å enn å rette fingeren mot meg. Vi oppdager da at han har opplevd meg som fiendtlig i forkant, noe som veldig ofte er en misforståelse. Men vi ender opp med å kunne prate og håndtere det - fordi jeg skjønner at han ikke gjør det for å være ond. Men dette betyr at vi kan lage samspillsmønster fra starten av som TS ikke har hatt muligheten til. Men det hjelper å ikke tenke at man har levd og funnet deg i ondskap i 13 år. Da føler man seg liten og ynkelig. Det kan hjelpe å vite at man har bodd med en traumatisert mann, som viderefører sine traumer på deg. Jeg ville følt meg mindre ynkelig i den beskriven

Anonymkode: 80e6c...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2024 den 19.17):

Hørte nylig på radio en norsk forsker som snakket om en nyere studie, de som utfører fysisk vold kan bli noe bedre (målt ett år etter oppstart av behandling) om de selv er motivert for behandling og å jobbe med seg selv. Hos de som utøvet psykisk vold var det ingen endring etter et år.

Du er sammen med en narsissist med klare psykopatiske trekk. Han sier det jo rett ut - han kan knekke hvem som helst, han må bare bli kjent med dem først. Og nå har han oppsøkt parterapeuten alene uten deg. Dette er dessverre også en strategi en del slike benytter, for å manipulere terapeuten og slik indirekte deg også.

Nå sier han alt det "rette", for han er klar over at hvis han ikke gjør det, så vil han miste kontrollen over deg. En kontroll som er viktig for ham.

Du trenger støtte til å komme deg ut av dette voldelige forholdet, Ts! Du har et ødeleggende hekt på ham som du forveksler med at du "elsker" ham. Du elsker den han viser deg innimellom for å fortsette å ha kontroll på deg og gi deg håp om noe bedre. For han vet at om han ikke innimellom viser "gode" sider, så vil han ikke greie å beholde kontrollen over deg. Han har sørget for å bli godt kjent med deg gjennom disse 13 årene, og han kjenner deg godt nok til å knekke deg enda mer enn han allerede har gjort. Det skinner gjennom i det du forteller at han har fått deg til å føle deg mindreverdig, ikke god nok. Så han har langt på vei greid det han tydeligvis får energi av - å ødelegge deg. Ikke la ham lure deg med fine og "riktige" ord om at han kommer til å endre seg - de sidene han har vist deg i så mange år, det er hans personlighet, og han har et mønster som går på at det han gjør skal psyke deg ned, ødelegge deg, knekke deg. Ikke fall for det! Redd deg selv!

Du skylder dine barn å komme deg ut av dette psykisk voldelige forholdet, Ts!

Kontakt nærmeste Krisesenter: https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Krisesenteret kan veilede deg og gi deg råd og støtte fremover!

Anonymkode: 20d92...01f

Takk for svar. Tenker også på barna... men  vil ikke de skal være alene med han 50%:/ jeg stoler ikke på at han ikke begynner på samme vis med dem... ha  drikker en del også... så vet ikke hva jeg skal gjøre... ts

Anonymkode: 0d9d2...861