Svoger som bare snakker om seg og sitt på middager.

[AnonymBruker]

Jeg drar på middag hos svigerforeldrene mine hver eneste uke.  Det er en hyggelig tradisjon jeg i utgangspunktet setter pris på, men det er en ting som plager meg.  Svogeren min er verdens snilleste fyr,  men han kjører et rent sololøp på ting som snakkes om.  Det går utelukkende om ting som interesserer han eller er relatert til hans liv.  Kun fokus på hans tema.  Han snakker to timer eller mer i strekk om jobben sin,  funfacts han har tilegnet seg siden sist,  bøker han har lest, historier om ting som imperalisme og den industrielle revolusjon,  historier om hva mennesker vi ikke kjenner som f.eks hans kollegaer eller venner har opplevd. Det  nytter ikke å snakke med han om våre liv og han er klar over dette selv, men klarer ikke å dy seg.  Jeg har tålt det ganske mange år, men nå takler ikke mer.  Jeg får hodepine av alt snakket om han selv og mangel på interesse for andre. Samboeren min er  helt enig med meg , og sier at han alltid har  vært sånn. Men jeg vil ikke slutte å dra på disse middagene heller, siden det fort kan virke litt demonstrativt å slutte å gå dit.  Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: a3b5d...cd9

[AnonymBruker]

Det er da bare å si fra. Det er innenfor helt normal høflighet å grensesette andre voksne. Så du kan bare si «nå har du snakket om deg selv og ditt i 15 minutter. Nå må du være stille og slippe til oss andre, ellers blir det jo ikke en samtale, vet du, men bare en enetale».

Og så er han, får man tro, stille. Og slik bytter dere på å minne han på at han må oppføre seg ålreit.

Velger han å bli snurt? Ok. Det er et valg han har lov til å ta. Men det å regulere hans følelser er hans ansvar, så han får selv ta ansvar og grep og justere seg inn igjen før han åpner munnen.

Mange mennesker later til å forveksle «høflighet» med «finne seg i alt og aldri si fra». Å si fra, ts, er alltid høflig. 

Anonymkode: 13cdb...7cb