Vonde ting foreldrene dine sa til deg som du enda husker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 19.38):

«Du trenger ikke ta alle druene! Kanskje det er flere som vil ha..»

Jeg var 10 år og vi var på besøk hos mormor og bestefar. Mamma kommenterte hvor mange druer jeg tok fra fruktfatet. 

Tror jeg hadde en fin barndom.

Anonymkode: 83379...6e3

Kan relatere til at de verste tingene jeg selv har opplevd ligger på dette nivået. 😄 Så jeg har hatt en fin barndom  

Men jeg husker en gang jeg ble skikkelig lei meg fordi jeg var så fornøyd med en tegning av en hest jeg hadde laget. Og da jeg viste den til mamma sa hun noe à la "joda, den er fin den. Men beina kunne vært litt sånn eller slik....". Husker jeg ble så skuffa at jeg snek meg inn på rommet mitt og grein. Det var vel ment som konstruktiv kritikk, men jeg var nok ikke helt moden for det enda. 

Anonymkode: f845a...c6c

[AnonymBruker]

"Du skulle egentlig ha vært en abort" sa min mor til meg når jeg var 16. Er 37 nå å har ikke snakket med henne siden. 

Anonymkode: 0bd67...8c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du trenger meg mer enn jeg trenger deg, husk på det.

Da vi kranglet en del da jeg var tenåring. 

Anonymkode: 09e69...e53

Fyyyy det der er en stygg makt-utnyttelse det

Anonymkode: 73db6...cf4

[AnonymBruker]

"Bare vent til jeg ligger i grava du!!!",da jeg som 13 åring forsiktig prøvde å uttrykke egen mening om et eller annet generelt eller dagligdags husker ikke helt hva nå. Men ingen stor sak men en klar løsrivelse fra henne forble en umulig sak siden hun ikke tålte å bli motsagt av meg uansett hva det gjaldt. Ble slått hardt ned på og har ødelagt store deler av mitt liv på mange måter enn jeg her ikke kan ta meg tid til å uttrykke. 

 

Mitt andre søsken derimot fikk si sin mening HØYT i nær sagt hva som helst. Jeg skulle holdes nede. Politisk diskusjon på mikro eller mikronivå forble en umulighet. Kommentar til politiske tvdebatter ble slått hardt ned på måtte ikke si dem imot for de hadde jo vært så snille mot meg hatt det så fælt med ditt og datt. Da ville min far bli lei seg må vite.Stakkars pappa bla bla. Og hun som egentlig styrte han og pengene hans.

 

Jeg vet at min mor har skrevet testament.  "Bare vent til jeg ligger i grava du........" Heldigvis har jeg spart penger i så henseende i alle år så jeg skal nok klare meg . Feller neppe noen tårer over henne nei.

Psykisk og fysisk mishandling og utkrøpen ondskap vet jeg mye om. Burde skrevet bok om hennes metoder!

Anonymkode: 11131...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

"Bare vent til jeg ligger i grava du!!!",da jeg som 13 åring forsiktig prøvde å uttrykke egen mening om et eller annet generelt eller dagligdags husker ikke helt hva nå. Men ingen stor sak men en klar løsrivelse fra henne forble en umulig sak siden hun ikke tålte å bli motsagt av meg uansett hva det gjaldt. Ble slått hardt ned på og har ødelagt store deler av mitt liv på mange måter enn jeg her ikke kan ta meg tid til å uttrykke. 

 

Mitt andre søsken derimot fikk si sin mening HØYT i nær sagt hva som helst. Jeg skulle holdes nede. Politisk diskusjon på mikro eller mikronivå forble en umulighet. Kommentar til politiske tvdebatter ble slått hardt ned på måtte ikke si dem imot for de hadde jo vært så snille mot meg hatt det så fælt med ditt og datt. Da ville min far bli lei seg må vite.Stakkars pappa bla bla. Og hun som egentlig styrte han og pengene hans.

 

Jeg vet at min mor har skrevet testament.  "Bare vent til jeg ligger i grava du........" Heldigvis har jeg spart penger i så henseende i alle år så jeg skal nok klare meg . Feller neppe noen tårer over henne nei.

Psykisk og fysisk mishandling og utkrøpen ondskap vet jeg mye om. Burde skrevet bok om hennes metoder!

Anonymkode: 11131...af1

enn jeg her kan ta meg tid til å uttrykke*

Anonymkode: 11131...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

enn jeg her kan ta meg tid til å uttrykke*

Anonymkode: 11131...af1

Makronivå"

 

Flere skriveleifer. Når jeg ikke gadd å redigere 

Anonymkode: 11131...af1

[AnonymBruker]

Mor mi da sa. Jeg ønsket ikke å ha barn jeg har alldri elsket deg så ikke plag meg med dine problemer. Jeg var 16 år flyttet ut til militidlig fosterhjem. Da det også var vold og omsorgssvikt. 

Anonymkode: ccc4c...9fa

[AnonymBruker]

Med min mor er det egentlig ikke spesielle uttalelser som har festet seg, men at hun jevnt over kalte meg umulig, vrang og vanskelig, og så på meg med et blikk fullt av forakt. Som hun virkelig hatet og foraktet meg. 

Jeg var en aktiv jente, med gode venner, som var skoleflink, flink i idrett, ble veldig selvstendig og selvgående av å finne det best å ikke be om hjelp, og ser jeg tilbake hadde hun gullhår i ræva angående hvilket enkelt og pliktoppfyllende barn jeg var, men hun anser meg fremdeles som vanskelig. Nå med grunn, for i voksen alder har jeg ikke brydd meg stort om hva hun mener. Dette at hun satte i meg en usikkerhet angående at jeg var vrang og vanskelig medførte at da jeg som tenåring kom i forhold med en sykelig sjalu og kontrollerende mann var et enkelt "bytte" i forhold til å tro på at jeg var problemet, og både oppvekst med dette og det forholdet har preget livet mitt på veldig tunge måter. 

Heldigvis har jeg bestandig hatt gode venner, og fikk stikk motsatt melding også fra skole og senere i jobb, pluss at jeg har gått i terapi, så nå vet jeg at det mim mor sa var urimelig, men det er en sårhet som aldri forsvinner ved dette, samt en tristhet angående at jeg på grunn av dette ble altfor lenge i et forhold som på mange måter har vært min livsskjebne, fordi jeg fikk et barn med vedkommende, og derfor heller aldri slapp helt unna den mannen. På grunn av min mor trodde jeg også at det var jeg som var vanskelig i mange år, ikke ham. Jeg var altfor lett å manipulere for en slik på grunn av det hun hadde satt i meg, min mor bekreftet også under og etter forholdet at det var nok jeg, ikke ham, som var vanskelig. 

(Mine venner hater den fyren. Han er virkelig ikke god.) 

Anonymkode: 50cd6...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2024 den 19.34):

Kan starte:

"Wow, så du har lagt på deg!" (Jeg var 14 år. Ouch.)

"Husk å puss tennene dine fordi de blir veldig gule." (Jeg pusset tenna hver dag, de var bare misfargede. Jeg var allerede usikker over dette og smilte aldri med tenna. 14/15 år.)

"Alle sammen må ha minst 50 venner å invitere i 50-årsdagen sin." (Jeg var 13 år, alltid vært kjempesjenert, kjempelav selvtillit og hadde vanskeligheter med å få venner. Hun visste dette, men hun hatet det så hun sa det for å motivere meg, men det hadde bare motsatt effekt).

"HVORFOR I FAEN HAR DU IKKE FÅTT NOEN NYE VENNER?!" (13 år og hadde nettopp begynt på ungdomsskolen. Hun spurte om jeg hadde fått noen nye venner etter første uke, men jeg hadde ikke det. Jeg synes allerede det var vanskelig, hadde virkelig ikke trengt den kjeften.)

Anonymkode: 9b991...a3f

Du har dårlige foreldre TS. Jeg har likr,kuttet de ut. Det er virkelig deilig ha et liv der du slipper ha relasjoner som drar deg ned.

Jeg vokste opp med umodne emosjonelle foreldre. Moren min er også stor narsissist. 

Typiske kommentarer fra henne:

1. Slutt å klag/syt/vær lei deg ( spurte aldri om årsak til jeg var sur /lei meg osv)

2. Vær snill med alle,aldri vær til bry for noen da kjefter de på deg! ( lærte meg tro at jeg var da mindre verdt,måtte ta hensyn til alle)

3. Vær som hun eller han! ( altså hvis Kari liker det,så liker du det og)

Og masse mer

Anonymkode: 65b75...2ee

[AnonymBruker]

Gud hjelpes så mye fælt som er sagt 🥺😢

Da jeg var 15 hadde jeg en småkjæreste som var 5 år eldre. Jeg var en skikkelig ungdom som ALDRI gjorde noe galt, og hadde ingen planer om å ligge med han. Da jeg dro ut for å treffe han sa mamma: «Jeg vil ikke ha en datter som flyr rundt og går til sengs med alle i nabolaget som et annet ludder». Snakk om å kjenne sin egen datter…..

Da jeg var 24 og hadde et kortvarig forhold til en mann min far ikke syntes var bra nok, sa han «har du blitt helt bevisstløs?»

Enda godt jeg endte opp med en akademiker med strålende karriere. Ellers hadde de vel dødd. 🤣

Anonymkode: 50009...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

"Du skulle egentlig ha vært en abort" sa min mor til meg når jeg var 16. Er 37 nå å har ikke snakket med henne siden. 

Anonymkode: 0bd67...8c3

Stygt. Brukte sin makt trykke deg ned. Rævhål mor det der.

Anonymkode: 65b75...2ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Så hevngjerrig på grunn av den ene kommentaren? Eller ligger det mer bak?

Anonymkode: 5b5c8...a6f

Det var nok dråpen av alt.  De ga meg en måned husarrest fordi jeg fikk G i matte på en prøve (tilsvarer 3 i dag) feks. Og små ting ble voldsomt slått ned på, og laget for dem et dystert bilde på hvor ille jeg var. De mente at det var ondskap i det jeg gjorde og ikke gjorde, sett fra deres side. Jeg trodde jeg var et ondt menneske, selv om jeg ikke helt fikk det til å stemme.  Hvis jeg hadde sukkertann og tok litt melis, så var jeg verdens største tyv feks.  Alt negativt ble voldsomt blåst opp, behandlet i familieråd, og det slo ikke helt heldig ut i ungdomstiden. Og da var det jo ikke måte på hvilken undergang som ventet meg.  

Jeg følte vel at dette ikke var foreldre jeg ville ha tett på meg i mine nedturer i livet. Da ville jeg ha dem på betryggende avstand, og heller oppsøke dem når jeg var på topp. 😄 ..hvis det gir mening. 

Det har gått veldig greit med meg. Jeg føler jeg tok et fornuftig valg den gang, og har et godt forhold til mine foreldre. Men jeg tror det var lurt å ikke ha dem for nær i de der 20 årene der man skal finne ut av seg selv. Og da etablerte jeg meg og. 

...og jeg er nok litt sint på min mor. Jeg burde være like sint på han, men jeg føler det var hun som satt og krisemaksimerte mest. Så var jo ikke foreldre på den tiden så varme, kjærlige...og da ble det kanskje litt vel mye fordømmende, og lite annet. 

Uansett. Jeg føler vel at det har gitt meg en vilje til å lykkes, aldri be dem eller andre om noe osv. Som kanskje samtidig er egenskaper jeg er stolt av. Men det gjør meg ikke spesielt empatisk, ref cry me a river. 

 

Anonymkode: b3e28...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Med min mor er det egentlig ikke spesielle uttalelser som har festet seg, men at hun jevnt over kalte meg umulig, vrang og vanskelig, og så på meg med et blikk fullt av forakt. Som hun virkelig hatet og foraktet meg. 

Jeg var en aktiv jente, med gode venner, som var skoleflink, flink i idrett, ble veldig selvstendig og selvgående av å finne det best å ikke be om hjelp, og ser jeg tilbake hadde hun gullhår i ræva angående hvilket enkelt og pliktoppfyllende barn jeg var, men hun anser meg fremdeles som vanskelig. Nå med grunn, for i voksen alder har jeg ikke brydd meg stort om hva hun mener. Dette at hun satte i meg en usikkerhet angående at jeg var vrang og vanskelig medførte at da jeg som tenåring kom i forhold med en sykelig sjalu og kontrollerende mann var et enkelt "bytte" i forhold til å tro på at jeg var problemet, og både oppvekst med dette og det forholdet har preget livet mitt på veldig tunge måter. 

Heldigvis har jeg bestandig hatt gode venner, og fikk stikk motsatt melding også fra skole og senere i jobb, pluss at jeg har gått i terapi, så nå vet jeg at det mim mor sa var urimelig, men det er en sårhet som aldri forsvinner ved dette, samt en tristhet angående at jeg på grunn av dette ble altfor lenge i et forhold som på mange måter har vært min livsskjebne, fordi jeg fikk et barn med vedkommende, og derfor heller aldri slapp helt unna den mannen. På grunn av min mor trodde jeg også at det var jeg som var vanskelig i mange år, ikke ham. Jeg var altfor lett å manipulere for en slik på grunn av det hun hadde satt i meg, min mor bekreftet også under og etter forholdet at det var nok jeg, ikke ham, som var vanskelig. 

(Mine venner hater den fyren. Han er virkelig ikke god.) 

Anonymkode: 50cd6...236

Kjenner meg igjen i det at hun anser meg som vanskelig. Godt vi omsider ser at det er DEM som er problemet. Jeg har lyst til å gi deg ( og meg selv) en god klem. Jeg gikk i terapi og ble helt umulig ifølge henne. Nå er jeg kun føyelig og snill mot dem som fortjener det og ikke utnytter det. Min og din mor vant ikke. Men sårheten sitter som du sier i for alltid. Jeg tenker at vi må være snille mot og selv. Pleie det lille barnet inni oss. Aldri mere la oss manipulere. Vissheten om at vi selv vet best❤

Anonymkode: 11131...af1

[AnonymBruker]

Det der skal  det ALDRI snakkes om, sa min mor til meg da jeg ble voldtatt som 11 åring.Det føyde seg bare inn i rekken av ting det ikke skulle snakkes om i det huset.

Anonymkode: c18c9...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

"Du skulle egentlig bare vært en våt flekk på lakenet."

 

Dakkar deg, mor dro en vits. Det var vel traumatiserende?

Anonymkode: 593cb...a64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

"Du skulle egentlig ha vært en abort" sa min mor til meg når jeg var 16. Er 37 nå å har ikke snakket med henne siden. 

Regner med at du ikke brøt kontakten bare pga. den setningen? I så tilfelle har du nok et større problem enn hva den setningen burde utløse. 

Anonymkode: 593cb...a64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Kjenner meg igjen i det at hun anser meg som vanskelig. Godt vi omsider ser at det er DEM som er problemet. Jeg har lyst til å gi deg ( og meg selv) en god klem. Jeg gikk i terapi og ble helt umulig ifølge henne. Nå er jeg kun føyelig og snill mot dem som fortjener det og ikke utnytter det. Min og din mor vant ikke. Men sårheten sitter som du sier i for alltid. Jeg tenker at vi må være snille mot og selv. Pleie det lille barnet inni oss. Aldri mere la oss manipulere. Vissheten om at vi selv vet best❤

Anonymkode: 11131...af1

Takk, og sender en klem tilbake. ❤️

Anonymkode: 50cd6...236

[AnonymBruker]

Flere ganger ble jeg spurt om jeg var dum hvis jeg ikke klarte ting eller ikke visste ting.

Jeg ble fortalt at jeg var en vanskelig unge, at det var så mye styr med meg osv. Jeg vil ikke si at jeg var særlig vanskelig, men jeg var nok følsom og usikker. Det likte de ikke.

Jeg ble truet med bank flere ganger og jeg visste ikke engang hva jeg hadde gjort galt, men det å være meg var nok.

Den gangen mamma satt og var enig med min bror om at jeg var så rar og at ingen likte meg. Jeg var vel 12-13 år da.

Ellers var det kjeft for ingenting, latterliggjøring av ting jeg sa, en oppfatning om at de ikke likte meg noe særlig (gjennom ting de sa og gjorde) og en generell utrygghet.

Jeg har slitt mye i etterkant, med dårlig selvtillit og selvbilde. Hatet meg selv da jeg var yngre og har lenge tatt det for gitt at ingen kunne like meg. Jeg har det bedre nå, men det henger i enda.

Jeg har et bedre forhold til mine foreldre også. Det virker som de setter mer pris på meg og behandler meg mye bedre enn i oppveksten.

Anonymkode: d716f...777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dakkar deg, mor dro en vits. Det var vel traumatiserende?

Anonymkode: 593cb...a64

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Regner med at du ikke brøt kontakten bare pga. den setningen? I så tilfelle har du nok et større problem enn hva den setningen burde utløse. 

Anonymkode: 593cb...a64

Hva er galt med deg? Er du som de møkkaforeldrene i tråden og føler for å forsvare egen oppførsel og tilsvarende utsagn?

Anonymkode: c60b6...3c2

[AnonymBruker]

Dette er ikke traumatisk eller noe, men festet seg. Mamma løy og gjør det fortsatt, om oss barna. Ting vi har gjort osv for enten ha en artig historie eller få seg selv til å virke bedre. Feks at hun alltid stilte opp osv, men det er ikke sant. Jeg ble utsatt for omsorgssvikt, mye hjemme alene som lite barn, uten mat og bra nok varme tilgjengelig. Var så liten at jeg ikke viste at å kle på meg mer ville varme, gikk i pysjen nesten hele dagen. Første måltid var til middag. Mamma var mye sur og jeg utviklet et ønske om å tilfredsstille. En dag tok jeg oppvasken mens hun sov, jeg var så stolt. Når hun stod opp bannet hun og vasket alt på nytt, mente jeg brukte for mye såpe. Høres ut som en bagatell, men var en av mange opplevelser hvor jeg stod å var så lei meg, jeg hadde virkelig prøvd. Aldri følt meg elsket av henne. For å ikke bruke penger på barnehage så jobbet mamma natt og var hjemme, jeg var da alene fra tidlig morgen til middag mens hun sov, pappa var på jobb. Husker jeg var så sulten noen ganger, fikk ikke lov å bruke kniv så brødskiver fikk jeg aldri laget meg. Begynte å ringe random  nummer med fasttelefon for å prate med noen. 

Anonymkode: 0b495...be8