Noen som har forlatt et godt liv i Norge, og flyttet til USA?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 37, har en del ferier til USA bak meg og elsker landet..

Jeg er godt etablert med samboer og hus vi kjøpte for ett år siden. Ingen barn mellom oss. 
Jeg har en veldig god og godt betalt jobb, og elsker egentlig jobben min. Samboeren og jeg har også et veldig fint liv sammen.

Likevel føler jeg det er noe som mangler.
Jeg har alltid vært glad i USA og føler jeg er meg selv når jeg er der. Det er bare en følelse jeg ikke får til å beskrive. Jeg drømmer om landet hver dag, og blir ekstremt trigget om jeg scroller på sosiale medier og det kommer opp en nostalgisk video av USA. Vet det høres barnslig ut sikkert for mange av dere, men for meg er dette hverdagen min. 
 

Jeg er også redd jeg romantiserer og glorifiserer landet, jeg har tross alt bare vært på ferier der. Samtidig ser jeg bekjente og andre norske damer som finner lykken der borte, og de ser ut til å ha det veldig bra. Disse bekjente det gjelder har ingen spesiell utdannelse eller kvalifikasjoner, de har giftet seg til opphold.

Så er det noen her som har forlatt et liv i Norge og funnet lykken i USA?

Anonymkode: 3472d...723

[AnonymBruker]

Dette har du skrevet om flere ganger tidligere i flere år. Kjipt å se at du fremdeles sliter med samme problem.

Det er ingen tvil om at du romantiserer det. Hvis du har mye penger eller en god jobb der borte, så kan livet bli supert - eller om du er villig til å "leie deg ut" for at andre skal betale oppholdet ditt. Uten disse tingene, vil det være veldig vanskelig for deg å leve det livet du drømmer om der borte. Det hjelper ikke å være på riktig lokasjon hvis du ikke har råd til livsstilen, helsekostnader, forsikringer osv.

Du har mistet åresvis på å dagdrømme om noe som per nå ikke er realistisk for deg. (Med mindre dine omstendigheter har endret seg siden tidligere tråder og du har arvet, vunnet i lotto, funnet en god jobbmulighet der borte etc.).

Nå er det på tide å slutte med dette. Du må ta et valg. Enten satser du, og da gjør du ALT du kan for å få det til å skje. Er du klar for det?

Ellers må du legge fra deg drømmen - det er faktisk et valg vi alle tar om drømmer slm ikke er realistiske. Enten tar vi aktive valg for å realisere dem, ellers legger vi dem bort. Hvis du ikke klarer det, så bør du vurdere, som tidligere anvefalt deg flere ganger, samtaleterapi for hjelp til å rydde tankene.

Du har kastet bort altfor mye tid på dette nå. Ikke kun for din egen del, men for samboeren din. Det er skikkelig dårlig gjort hvis du fremdeles er sammen med han med én fot inn, og en fot ut hvis du vurderer å flytte, mens han tror dere bygger et trygt og langt liv sammen. Da må du heller la han finne en annen person som er fornøyd der dere er.

Anonymkode: a27a6...f0c

[AnonymBruker]

For øvrig, hvis du trenger noen å snakke private med, så kan du skrive med brukernavn (eller lage et nytt brukernavn så du er helt anonym) så kan jeg skrive til deg direkte. Jeg tok et lignende valg som deg selv om det ikke var så langt som til USA, og kanskje jeg kan hjelpe deg sortere for/imot med ting du ikke har tenkt på.

Anonymkode: a27a6...f0c

[AnonymBruker]

Landet er jo et søppelland å bo i. Sikkert kjempefint å feriere i, men ellers er det mye møkk der når du faktisk blir avhengig av de særdeles elendige systemene de har der. Pluss, et mer polarisert land finnes vel nesten ikke i vesten. En eneste stor kult, er de.

Anonymkode: 5786c...b99

[AnonymBruker]

Hva med jobben og samboeren din?

 

Hadde aldri dratt til Amerika frivillig, drittland. 

Anonymkode: 59bd6...580

[AnonymBruker]

Du minner meg om en venninne som alltid drømte om å få seg en rik, kjekk amerikansk mann som hun kunne leve ut den «Amerianske housewife» drømmen med. 
 

Hun ble så besatt av den drømmen at hun ble deprimert og bitter. Hun fikk seg til slutt en kjæreste som hun giftet seg med her i Norge, men vi er ikke venner lenger da hun ble så sint og bitter🤷🏻‍♀️

Jeg drømte om USA da jeg var yngre, men nå som voksen appellerer det ikke i det hele tatt. Verre land å bo i kan jeg ikke tenke meg. 

Anonymkode: 5cd74...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva med jobben og samboeren din?

 

Hadde aldri dratt til Amerika frivillig, drittland. 

Anonymkode: 59bd6...580

Samboer har ett barn fra før og kan ikke flytte. 

Jobb som dette får jeg vel neppe igjen om jeg sier opp.

Anonymkode: 3472d...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dette har du skrevet om flere ganger tidligere i flere år. Kjipt å se at du fremdeles sliter med samme problem.

Det er ingen tvil om at du romantiserer det. Hvis du har mye penger eller en god jobb der borte, så kan livet bli supert - eller om du er villig til å "leie deg ut" for at andre skal betale oppholdet ditt. Uten disse tingene, vil det være veldig vanskelig for deg å leve det livet du drømmer om der borte. Det hjelper ikke å være på riktig lokasjon hvis du ikke har råd til livsstilen, helsekostnader, forsikringer osv.

Du har mistet åresvis på å dagdrømme om noe som per nå ikke er realistisk for deg. (Med mindre dine omstendigheter har endret seg siden tidligere tråder og du har arvet, vunnet i lotto, funnet en god jobbmulighet der borte etc.).

Nå er det på tide å slutte med dette. Du må ta et valg. Enten satser du, og da gjør du ALT du kan for å få det til å skje. Er du klar for det?

Ellers må du legge fra deg drømmen - det er faktisk et valg vi alle tar om drømmer slm ikke er realistiske. Enten tar vi aktive valg for å realisere dem, ellers legger vi dem bort. Hvis du ikke klarer det, så bør du vurdere, som tidligere anvefalt deg flere ganger, samtaleterapi for hjelp til å rydde tankene.

Du har kastet bort altfor mye tid på dette nå. Ikke kun for din egen del, men for samboeren din. Det er skikkelig dårlig gjort hvis du fremdeles er sammen med han med én fot inn, og en fot ut hvis du vurderer å flytte, mens han tror dere bygger et trygt og langt liv sammen. Da må du heller la han finne en annen person som er fornøyd der dere er.

Anonymkode: a27a6...f0c

Jeg tror jeg har skrevet om dette én gang tidligere for noen år siden og har ny samboer siden den gang. 
Han har ett barn fra før, så han er ikke flyttbar. 
Har ikke siden den gang arvet penger eller vunnet i lotto heller. Og hvorfor jeg rotet meg borti et nytt samboerskap og i tillegg med barn denne gangen vet jeg ikke. 
 

Anonymkode: 3472d...723

[AnonymBruker]

hvor mange ferier, hvor lenge av gangen har du bak deg der og hvor i landet var du? 

Anonymkode: 2c959...f8d

[AnonymBruker]

Det er kun du som har noe peiling på hvordan dine muligheter hadde vært i USA. Hva er det du ser for deg der borte egentlig? Tenker ift jobb, samboeren din, bosted osv. 

Eller er det sånn at du egentlig er litt misfornøyd generelt med hverdagen din og følelsen for å flytte bort blir forsterket i perioder hvor du savner noe annet? 

Anonymkode: 2f394...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

hvor mange ferier, hvor lenge av gangen har du bak deg der og hvor i landet var du? 

Anonymkode: 2c959...f8d

Jeg har vært der totalt 11 ganger. Jeg har vært på vestkysten, østkysten, Texas og Minnesota. Var der mellom en uke og to uker i gangen. 

Anonymkode: 3472d...723

[AnonymBruker]

I'ts a different place, but the same old thang..

Anonymkode: 8a951...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er kun du som har noe peiling på hvordan dine muligheter hadde vært i USA. Hva er det du ser for deg der borte egentlig? Tenker ift jobb, samboeren din, bosted osv. 

Eller er det sånn at du egentlig er litt misfornøyd generelt med hverdagen din og følelsen for å flytte bort blir forsterket i perioder hvor du savner noe annet? 

Anonymkode: 2f394...312

Det forsterkes veldig i perioder. Da spesielt de gangene samboer har dattra si. Hun krever litt mer enn andre barn, og jeg vil ikke melde meg ut hver gang hun kommer heller. Jeg er selv barnløs da jeg ikke er istand til å få egne barn. Dette er noe jeg har godtatt og kjenner ikke noe savn til de å få barn selv. 
Ellers vet jeg ikke hva jeg ser for meg der borte. I drømmene mine har jeg en flott mann jeg deler livet med, vi bor på landet, og er lykkelig i hverandres selskap. 
Det som også appellerer veldig ifht USA, er jo alt man kan gjøre der. Kulturen. Barene. Shoppingmulighetene. All den gode og spennende maten. Føler Norge og alt her er så grått og trist

Anonymkode: 3472d...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tror jeg har skrevet om dette én gang tidligere for noen år siden og har ny samboer siden den gang. 
Han har ett barn fra før, så han er ikke flyttbar. 
Har ikke siden den gang arvet penger eller vunnet i lotto heller. Og hvorfor jeg rotet meg borti et nytt samboerskap og i tillegg med barn denne gangen vet jeg ikke. 
 

Anonymkode: 3472d...723

Jeg husker iallfall to tråder med nøyaktig samme problemstilling. Uansett veldig trist å høre at du nå er i et nytt samboerskap, men samme problem vedvarer. Du hadde jo sjansen til å søke om ulønnet permisjon i 6 måneder eller ett år og forsøkt å bo der. Eller, i det minste 3 måneders opphold der for å mette lysten.

For øvrig lurer jeg veldig på om du har noe ubearbeidet fra barndommen, eller inni deg, som du forsøker å flykte fra. Disse følelsene og dagdrømmingene er veldig typisk for den slags. Det vil si at hvis du gjør jobben med å nøste opp i det grumset, vil dette jaget mot USA også lande og du vil klare å føle deg tilfreds der du er. Kanskje dette er en bedre løsning, hvis du ikke ønsker å si fra deg den jobben du har per nå?

Anonymkode: a27a6...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er også redd jeg romantiserer og glorifiserer landet, jeg har tross alt bare vært på ferier der. Samtidig ser jeg bekjente og andre norske damer som finner lykken der borte, og de ser ut til å ha det veldig bra. Disse bekjente det gjelder har ingen spesiell utdannelse eller kvalifikasjoner, de har giftet seg til opphold.

Så er det noen her som har forlatt et liv i Norge og funnet lykken i USA?

Anonymkode: 3472d...723

Følger du med på det amerikanske nyhetsbildet?

Hva med å flytte over dit da? Hvor i USA ville du ha bodd?

Din nåværende samboer får du jo ikke med uansett hvordan du vrir og vrenger på det.

Søstra mi bodde i USA i noen år, men har kommet. USA har endret seg masse siden den gang, så de erfaringene er nok ikke så relevante lenger.

 

Anonymkode: ddfa6...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det forsterkes veldig i perioder. Da spesielt de gangene samboer har dattra si. Hun krever litt mer enn andre barn, og jeg vil ikke melde meg ut hver gang hun kommer heller. Jeg er selv barnløs da jeg ikke er istand til å få egne barn. Dette er noe jeg har godtatt og kjenner ikke noe savn til de å få barn selv. 
Ellers vet jeg ikke hva jeg ser for meg der borte. I drømmene mine har jeg en flott mann jeg deler livet med, vi bor på landet, og er lykkelig i hverandres selskap. 
Det som også appellerer veldig ifht USA, er jo alt man kan gjøre der. Kulturen. Barene. Shoppingmulighetene. All den gode og spennende maten. Føler Norge og alt her er så grått og trist

Anonymkode: 3472d...723

Alt det du beskriver er ting som etterhvert blir hverdags der borte også.

Du har samme mentalitet som utro mennesker som trnker at gresset er grønnere med noen andre. Det er jo ikke realistisk, for de samme problemene vi bærer inni oss, følger oss hvorenn vi går. Og ofte, hvis vi ikke er i kontakt med oss selv, så opphøyer vi det "der ute" i stedet for å lære oss hvordan vi kan være takknemlig for det vi har.

Eller kanskje du er i feil forhold igjen, og at det er derfor du ikke klarer føle deg tilfreds. Kanskje søker du eksternt tilfredshet i stedet for å bygge opp tilfredshet i deg selv. Er selvfølelsen din stødig og på plass, eller er den vinglete og usikker?

Da jeg var der du er, var det definitivt mye mangler i selvfølelsen min. Jeg følte meg selvsikker, men det var kun fordi jeg fikk mye oppmerksomhet for utseendet - egentlig var jeg en usikker liten unge som ikke følte meg trygg i meg selv. Så jeg jaktet på noe annet utenfor meg selv, og drømte om det perfekte stedet å bo, og det forholdet som skulle få meg til å føle at alt er bra. Men, dit kommer man bare om man går helt motsatt vei; innover.

Anonymkode: a27a6...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har vært der totalt 11 ganger. Jeg har vært på vestkysten, østkysten, Texas og Minnesota. Var der mellom en uke og to uker i gangen. 

Anonymkode: 3472d...723

Det er jo veldig kort tid da. Kanskje du skulle tilbringe litt mer tid der du evt vurderer og flytte? 
 

det er jo mange som har forlatt ett godt liv i Norge og flyttet til usa ja. Jeg har bodd der 1 år, men det var alltid ment og være midlertidig. Så har jeg 2 familiemedlem og 1 eks som trodde de flyttet for godt. De er tilbake i Norge. Jeg elsker usa som på ferie, men sånn det er der nå kan jeg ikke skjønne at noen vurderer og flytte dit. Du har sikkert et stort nettverk rundt i usa etter reisene dine, og hva sier de? 

Anonymkode: ded0b...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Alt det du beskriver er ting som etterhvert blir hverdags der borte også.

Du har samme mentalitet som utro mennesker som trnker at gresset er grønnere med noen andre. Det er jo ikke realistisk, for de samme problemene vi bærer inni oss, følger oss hvorenn vi går. Og ofte, hvis vi ikke er i kontakt med oss selv, så opphøyer vi det "der ute" i stedet for å lære oss hvordan vi kan være takknemlig for det vi har.

Eller kanskje du er i feil forhold igjen, og at det er derfor du ikke klarer føle deg tilfreds. Kanskje søker du eksternt tilfredshet i stedet for å bygge opp tilfredshet i deg selv. Er selvfølelsen din stødig og på plass, eller er den vinglete og usikker?

Da jeg var der du er, var det definitivt mye mangler i selvfølelsen min. Jeg følte meg selvsikker, men det var kun fordi jeg fikk mye oppmerksomhet for utseendet - egentlig var jeg en usikker liten unge som ikke følte meg trygg i meg selv. Så jeg jaktet på noe annet utenfor meg selv, og drømte om det perfekte stedet å bo, og det forholdet som skulle få meg til å føle at alt er bra. Men, dit kommer man bare om man går helt motsatt vei; innover.

Anonymkode: a27a6...f0c

Gir veldig mening det du skriver her. Jeg forhøyer det der ute veldig. Det finnes liksom ikke så mye mangler ved det livet jeg bygger i hodet mitt. Og selv om jeg er klar over at det ikke er realistisk, så klarer jeg ikke overbevise eget sinn om at slik er det. Jeg har en side av meg som prøver å tenke fornuftig, og en annen side som prøver febrilsk å overbevise meg om at dette steget må jeg ta for å bli lykkelig.

Selvfølelse er veldig vinglete. Som deg, får jeg en del oppmerksomhet for utseendet og selvbildet er skyhøyt når jeg får slik oppmerksomhet. Så dropper det raskt igjen når oppmerksomheten opphører en stund. Det er jo en syk ting å bry seg om i min alder, men slik er det nå.

Anonymkode: 3472d...723

[AnonymBruker]

USA er bare et godt land å bo i om du er rik eller har et talent så du blir rik. 

Min fetter flyttet dit da han var 25. Han hadde grei økonomi og utdannelse innen data. Han fikk jobb, men måtte i tillegg jobbe ekstra på bensinstasjon for å få økonomien der til å gå rundt. Så han jobbet ca 7 dager i uka. 

Da han møtte kjæresten sin og hun ble gravid var det bare å flytte hjem igjen, for risikoen for at noe skal skje som ikke dekkes av forsikring er for høy. Et vennepar av de måtte ut med 350.000kr etter fødsel pga en komplikasjon. 

Han la også på seg 15 kilo første året, uten at han følte han spiste veldig usunt. All mat der er stappfull av sukker, e-stoffer og drit. Etter 3 år i Norge er han normalvektig igjen, og samboeren er for første gang i sitt liv slank. 

I tillegg så er det dette med våpen da. Risikoen for å bli skutt i USA er større enn her foråsidetsånn. 

Hva med at du og samboer sparer opp til å dra dit i typ 3 mnd? 

Anonymkode: 07b44...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo veldig kort tid da. Kanskje du skulle tilbringe litt mer tid der du evt vurderer og flytte? 
 

det er jo mange som har forlatt ett godt liv i Norge og flyttet til usa ja. Jeg har bodd der 1 år, men det var alltid ment og være midlertidig. Så har jeg 2 familiemedlem og 1 eks som trodde de flyttet for godt. De er tilbake i Norge. Jeg elsker usa som på ferie, men sånn det er der nå kan jeg ikke skjønne at noen vurderer og flytte dit. Du har sikkert et stort nettverk rundt i usa etter reisene dine, og hva sier de? 

Anonymkode: ded0b...0a1

Hva var grunnen til at de flyttet tilbake til Norge? Hadde de gode jobber der?

Jeg har enda en god del kontakt med noen av de og de alle sier de skulle gjort alt for å bytte med meg. Altså fraråder de meg på det sterkeste å flytte dit. Men likevel klarer jeg ikke tro på det de sier, og tenker at ‘’men det blir annerledes med meg, det kommer til å gjøre meg lykkeligere’’. Jeg ser jo hvor syk jeg høres ut når jeg leser hva jeg skriver.

Anonymkode: 3472d...723