Har du fordommer mot voldsofre, helt ærlig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Utfra innlegget ditt håper jeg inderlig du kommer deg ut av det, for du lever enda i det og desverre fortsatt et offer. Folk i offerrollen tar jeg avstand fra. 

Hadde du med rak rygg fortalt meg at du har kommet deg ut av et voldelig forhold, jobbet med deg selv, er på et godt sted med deg selv og ikke skammet deg over alt en annen har utsatt deg for, hadde jeg hatt stor respekt for deg. 

Anonymkode: 5696d...64a

Tja. Det du sier er vel på sett og vis sant, at man fortsatt "er" et offer om man skammer seg og fortsetter forsømmelse i eget hode. Men det er traumerespons der man har bondet med overgriper for å overleve. Og sånt ligger på et mye dypere nivå enn at man bare slutter å gidde å skamme seg. 20 år sitter lenge i. Ofte skal det bare et par måneder til med en eller annen voldelig relasjon (parforhold, mobbing etc) før hjernen har store skader og ikke "kjenner igjen seg selv" som et uavhengig individ som har rett til egen agens. Men du kan jo komme med gode tips til hvordan jobbe med seg selv etter traumer, hvis du har erfaring med å komme deg ut av det selv? 

Anonymkode: 4cb1e...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tja. Det du sier er vel på sett og vis sant, at man fortsatt "er" et offer om man skammer seg og fortsetter forsømmelse i eget hode. Men det er traumerespons der man har bondet med overgriper for å overleve. Og sånt ligger på et mye dypere nivå enn at man bare slutter å gidde å skamme seg. 20 år sitter lenge i. Ofte skal det bare et par måneder til med en eller annen voldelig relasjon (parforhold, mobbing etc) før hjernen har store skader og ikke "kjenner igjen seg selv" som et uavhengig individ som har rett til egen agens. Men du kan jo komme med gode tips til hvordan jobbe med seg selv etter traumer, hvis du har erfaring med å komme deg ut av det selv? 

Anonymkode: 4cb1e...d4c

Helt klart at det sitter i og tar tid. Men man er ikke et offer lengre når man har kommet seg ut av det og det har gått noe tid. 

Har en oppvekst med seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold, mobbing etc. Så ja, desverre mye erfaringer.

Men du blander det å være i offerrollen og traumelidelse. Man må ut av offerrollen for å bearbeide traumene. Det er flere måter å jobbe med traumene - psykolog, psykiater, medisiner etc. Det handler heller ikke om å slutte å skamme seg og alt det der. Men ta tilbake livet sitt, selv med alle skadene man har blitt påført. 

Anonymkode: 5696d...64a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Utfra innlegget ditt håper jeg inderlig du kommer deg ut av det, for du lever enda i det og desverre fortsatt et offer. Folk i offerrollen tar jeg avstand fra. 

Hadde du med rak rygg fortalt meg at du har kommet deg ut av et voldelig forhold, jobbet med deg selv, er på et godt sted med deg selv og ikke skammet deg over alt en annen har utsatt deg for, hadde jeg hatt stor respekt for deg. 

Anonymkode: 5696d...64a

Nesten litt morsomt, for det at jeg ikke ønsker å bli sett på som et offer og bli syns synd på er nettopp en av grunnene til at jeg ikke forteller det jeg har opplevd. Men ifølge deg blir jeg faktisk mer offer av å holde det for meg selv. 

Man visker uansett ikke ut 20 år med vold på den måten og kommer til et «godt sted med seg selv». Det tar tid å føle seg trygg igjen. 

Anonymkode: c99e6...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nesten litt morsomt, for det at jeg ikke ønsker å bli sett på som et offer og bli syns synd på er nettopp en av grunnene til at jeg ikke forteller det jeg har opplevd. Men ifølge deg blir jeg faktisk mer offer av å holde det for meg selv. 

Man visker uansett ikke ut 20 år med vold på den måten og kommer til et «godt sted med seg selv». Det tar tid å føle seg trygg igjen. 

Anonymkode: c99e6...70b

Du legger ord i munnen på meg. 

Det handler ikke om å viske ut noe, bli helt frisk fra traumene, legge alt bak seg etc. Det handler om at man ikke lengre er et offer. Du var et offer, men heldigvis ikke det nå lengre. Du lever ikke i et voldelige forhold lengre. Du har makten i livet ditt nå, ikke han. 

 

Anonymkode: 5696d...64a

[AnonymBruker]

Ikke direkte fordommer, mer en forforståelse. 

Jeg har jobbet med mange voldsutsatte gjennom arbeid i barnevernet. Jeg har nok noen tanker om sannsynlighet for en del fenomener hos dem, men er også klar over at det er på gruppenivå og ikke individuelt. Det er heller ikke snakk om negative karakteristikker, bare ting jeg ofte har opplevd at er felles. 

Det er et faktum at vold i nære relasjoner kan ramme hvem som helst, men inntrykket mitt er absolutt at det er noen personlighetstyper og oppvekstbakgrunner som er vesentlig mer utsatt. Uten at det på noen som helst måte gjør volden til deres feil eller ansvar. 

Anonymkode: 3da36...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du legger ord i munnen på meg. 

Det handler ikke om å viske ut noe, bli helt frisk fra traumene, legge alt bak seg etc. Det handler om at man ikke lengre er et offer. Du var et offer, men heldigvis ikke det nå lengre. Du lever ikke i et voldelige forhold lengre. Du har makten i livet ditt nå, ikke han. 

 

Anonymkode: 5696d...64a

Ja, det er mulig vi snakker forbi hverandre. Og det blir bedre etter hvert. 

Anonymkode: c99e6...70b

[Hateridioter]

Jeg har fordommer mot voldsutøvere, ikke mot voldsutsatte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, det er mulig vi snakker forbi hverandre. Og det blir bedre etter hvert. 

Anonymkode: c99e6...70b

Vi snakker nok ikke forbi hverandre. Men ja, det blir bedre hvis man jobber for det og får ordentlig hjelp. 

Anonymkode: 5696d...64a

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok lurt litt på hvorfor du ikke gikk lenge før. Selv om jeg vet at det er utrolig vanskelig.

Jeg tenker nok litt sånn, fordi jeg har en traumatisk barndom, men meldte selv mine foreldre til barnevernet. Har blitt slått av en kjæreste en gang, en jeg elsket utrolig høyt. Men da han slo meg, så bare snudde jeg meg og gikk, og så meg aldri tilbake. Jeg finner meg overhodet ikke i noe dritt fra noen. Og for meg er det lett å gå, da noen behandler meg dårlig. 

Men jeg er jo fullstendig klar over, at vi alle er forskjellige. Og det som er lett for meg, kan være veldig vanskelig for en annen. Og motsatt.

Anonymkode: d55a4...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg hadde nok lurt litt på hvorfor du ikke gikk lenge før. Selv om jeg vet at det er utrolig vanskelig.

Jeg tenker nok litt sånn, fordi jeg har en traumatisk barndom, men meldte selv mine foreldre til barnevernet. Har blitt slått av en kjæreste en gang, en jeg elsket utrolig høyt. Men da han slo meg, så bare snudde jeg meg og gikk, og så meg aldri tilbake. Jeg finner meg overhodet ikke i noe dritt fra noen. Og for meg er det lett å gå, da noen behandler meg dårlig. 

Men jeg er jo fullstendig klar over, at vi alle er forskjellige. Og det som er lett for meg, kan være veldig vanskelig for en annen. Og motsatt.

Anonymkode: d55a4...41c

Sterkt! Og kjenner meg igjen i den mentaliteten. Vi kjempet som barn mot slemme voksne. Barn som i utgangspunktet ikke har den forutsetningen. Da kan det være vanskelig å forstå at voksne ikke klarer å kjempe sånn. 

Men ja, vi er forskjellige. Det viktigste ts nå kan gjøre er å gå ut av offerrollen å kjempe for seg selv og sitt. Sørge over det som har skjedd, bearbeide, jobbe med å plassere skylden der den hører hjemme og forstå at i dag har hun heldigvis makten i sitt eget liv. 

Anonymkode: 5696d...64a

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Dårlige erfaringer. Holder meg unna. 

Anonymkode: cafda...991

[AnonymBruker]

Helt ærlig?

 

Ja hvis det er barn inne i bildet.

Ja hvis det var åpenbart at mannen var en drittsekk.

Nei ellers.

Anonymkode: 4cdad...0d5

[AnonymBruker]

Passe idiotisk at du ikke gikk før ja

Anonymkode: 193be...43d

[AnonymBruker]

Jeg har fordommer mot dem som blir reddet ut, de havner på krisesenter med barna (barn som er sjeleglade over at de har unnsluppet overgriperen), når vi ser at dama går rett tilbake i armene på han som hun skulle unnslippe, og drar med seg ungene inn igjen til denne fyren. Han har jo lovet bot og bedring, så nå blir alt mye bedre...

Hun får gjøre som hun vil for sin egen del, men jeg synes det er utilgivelig at hun samtidig tar med seg barna inn i dette dysfunksjonelle forholdet. De ønsker seg ikke tilbake. Jeg har møtt små barn som går gatelangs fordi de ikke tør å være hjemme. Som voksen har man en fordømt plikt til å ta hensyn til barna.

Anonymkode: 72a7c...20f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

 

Det finnes utrolig mye bra menn, trivelige menn som blir valgt bort.

Men hvis man velger mann etter høyde, hår, pikk, formue eller status så var det viktigst for dama. Så fikk hun det ihvertfall. 

 

Anonymkode: d8191...3fe

Jeg er gift med en bra og trivelig mann. I tillegg er han både høy og sexy/kjekk med alt håret på plass. God økonomi har han til og med.

Noen ganger når man leser hva enkelte menn skriver her inne, så skulle man tro at høye og kjekke menn med god råd = drittsekker💁🏼‍♀️🙈

Anonymkode: a9b75...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er gift med en bra og trivelig mann. I tillegg er han både høy og sexy/kjekk med alt håret på plass. God økonomi har han til og med.

Noen ganger når man leser hva enkelte menn skriver her inne, så skulle man tro at høye og kjekke menn med god råd = drittsekker💁🏼‍♀️🙈

Anonymkode: a9b75...38c

Det henger sammen med at det er incels her inne, og han/de er veldig sur på høye og kjekke menn, siden de visstnok tar alle damene...

Tragisk.

Anonymkode: 72a7c...20f

[Druid]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Noen ganger når man leser hva enkelte menn skriver her inne, så skulle man tro at høye og kjekke menn med god råd = drittsekker

Det er to grunner til dette.

En er faktisk at prosentvis "ER" de det : Det er statistisk bevist at kjekke menn og høye menn stiller bedre i svært mange situasjoner enn andre, og det fører til en overrepresentering av høye kjekke menn som ender opp i lederstillinger de er inkompetente til, og derfor oppfattes som drittsekker. 

Mer reelt er det at det knappest finnes en eneste mann som ikke har minst en relasjon til en mann man advarer mot.  I min omgangskrets, har jeg tre personer jeg vil advare mot : en er aggresiv, en er notorisk utro og en er en mannebaby. Alle tre er gift og har relativt fungerende liv, og gitt de ikke har skilt seg enda, er dette noe kvinnen her har slått seg til ro med.  Men alle tre kvinnene kunne ha fått mye bedre. Men alle disse vil klikke av to av de tre : høy, kjekk, rik

Akkurat at kvinner tendenserer til å velge rasshøl som andre står ved siden av å advarer dem om, har jeg sett gjennom hele livet. Jeg tillegner det Biologi: vi velger ikke partner basert på rasjonelle argumenter ; vi lukter  pheromonene deres og finner opp rasjonelle argumenter i hodene våre for å underbygge valget. 

Og det forklarer hvorfor det er så vanskelig å gå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det henger sammen med at det er incels her inne, og han/de er veldig sur på høye og kjekke menn, siden de visstnok tar alle damene...

Tragisk.

Anonymkode: 72a7c...20f

Vel... incels måtte komme.  Om man avviker fra normen, ikke er 100% enig, så tyr man til det... forutsigbart.

Uansett. Det var da meg kommentaren ble rettet mot og er gift , barn, katt . Hele A4 greia. Altså ikke Intel.

Og kona kan fortelle om venninner som som har blitt dårlig behandlet av menn i vår bekjentskapskrets som kom meget overraskende.  Så ikke den komme i det hele tatt. Og har selfølgelig veldig sympati med dama. Og INGEN fortjener å bli mishandlet.  

Det er i de tilfellene hvor dama velger partner hvor det åpenbart er flere røde flagg enn i et 1 mai tog. Det er da jeg tenker "hva trodde hun kom til å skje".

Og dere damer tenker sånn om menn og. Om jeg som en helt vanlig mann, 40+ i en helt vanlig jobb hadde reist til Romania og dratt med meg ei 20år yngre supermodell pen ung dame og giftet meg med henne. 6 mnd senere tømte hun alle mine kontoer og stakk av med bilen.

Ville dere damer hatt sympati med meg, fortjente jeg det, var det min skyld. Nei, ville dere kanskje sagt. 

Men innerst inne ville dere tenkt "hva forventet jeg egentlig". Ikke min skyld men det er lov å risikovurdere.

Anonymkode: d8191...3fe

[AnonymBruker]

Druid skrev (5 minutter siden):

Det er to grunner til dette.

En er faktisk at prosentvis "ER" de det : Det er statistisk bevist at kjekke menn og høye menn stiller bedre i svært mange situasjoner enn andre, og det fører til en overrepresentering av høye kjekke menn som ender opp i lederstillinger de er inkompetente til, og derfor oppfattes som drittsekker. 

Mer reelt er det at det knappest finnes en eneste mann som ikke har minst en relasjon til en mann man advarer mot.  I min omgangskrets, har jeg tre personer jeg vil advare mot : en er aggresiv, en er notorisk utro og en er en mannebaby. Alle tre er gift og har relativt fungerende liv, og gitt de ikke har skilt seg enda, er dette noe kvinnen her har slått seg til ro med.  Men alle tre kvinnene kunne ha fått mye bedre. Men alle disse vil klikke av to av de tre : høy, kjekk, rik

Akkurat at kvinner tendenserer til å velge rasshøl som andre står ved siden av å advarer dem om, har jeg sett gjennom hele livet. Jeg tillegner det Biologi: vi velger ikke partner basert på rasjonelle argumenter ; vi lukter  pheromonene deres og finner opp rasjonelle argumenter i hodene våre for å underbygge valget. 

Og det forklarer hvorfor det er så vanskelig å gå. 

Du skriver det jeg mener bedre enn meg. Tror menn er flinkere til å sortere ut råtne andre menn. Tar man sex ut av bildet blir det nok klarere.

Virker som mantraet i tråden er at kvinner ikke kan styre hvem de forelsker seg i = Kan ikke ta ansvaret for egne handlinger.

Å bli sammen med en kjekk og rik asshole for deretter få asshole behandling?? Fortjener hun det...NEI. Kunne det vært ungått? Definitivt. Ikke hennes skyld at hun ble behandlet slik, ikke noe hun fortjente.

Anonymkode: d8191...3fe

[SPOCA]

Nei, jeg har ingen fordommer mot de som blir utsatt for vold. Jeg ble selv utsatt for grov vold i mange år, både psykisk og fysisk vold. Min mann ble utsatt for psykisk vold fra sin eks. For min del sier det mye om at egentlig "alle" kan bli utsatt for det. Jeg klarte å komme meg ut etter noen år, mannen min også. Jeg velger å være glad for mine erfaringer, det har gjort meg til den jeg er i dag, men jeg skulle jo helst vært erfaringene foruten. 

Så ser jeg at man undrer seg over hvorfor man ikke gikk før. Vel, for min del handlet det om at jeg måtte planlegge det å forlate min eksmann. Jeg var livredd for å bli drept. Hvis man ser på partnerdrapstatistikken, ser man jo at en del av dem handler om kvinner som prøver å forlate sin mann (eller har gjort det). 

Jeg turte aldri å anmelde eller få min eksmann dømt, selv om jeg både har bevis fra sykehus (etter knivstikking, grov vold m.m) og bilder, fordi politiet innrømmet selv at det var forsvinnende lite de kunne gjøre. Man spør: hvorfor anmelder man ikke? Hvorfor går man ikke? Fordi faren for å bli drept var større enn å overleve en anmeldelse eller å "bare gå". Jeg "bare" forsvant, jeg klarte å rømme. Jeg anmeldte ikke, for hvilken nytte ville en voldsalarm ha for meg? Min eksmann ville drept meg innen politiet hadde rukket fram. Han klarte nesten å drepe meg intet mindre enn fire ganger. Og hva gjør man i mellomtiden mellom man har anmeldt noen til personen eventuelt blir dømt? Nada. Man lever kun i usikkerhet for eget liv. 

Så jeg rømte, og fant meg en annen mann. Ikke en jeg elsket, og han elsket ikke meg, men ironisk nok var min eksmann livredd menn. Og på den måten fant jeg noen som hjalp meg ut. Og det er jeg takknemlig for. Men den dag i dag er jeg på vakt, men jeg er ikke lenger livredd, lever generelt et godt liv. Jeg har heldigvis funnet meg en snill mann jeg elsker som også elsker meg, som jeg vet vil beskytte meg.

Jeg stoler dessverre verken på politiet eller rettsvesenet når det gjelder min eksmann. Dessverre. Jeg er hellig overbevist om at jeg ville blitt drept innen en eventuelt rettssak hadde kommet for domstolene. Så før man dømmer andre og sier "hvorfor gikk de ikke før". Vel, grensene forskyves for hva som er greit og ikke, man tror man fortjener det, og ikke tror man at man får den hjelpen eller beskyttelsen man trenger heller. Så da blir det til at man må klare seg selv.