AnonymBruker Skrevet 6. oktober #1 Del Skrevet 6. oktober Jeg bor alene med faren min som drikker hver andre eller tredje dag og han blir så frekk. Har gjort det i 2 år etter foreldrene mine ble skilt i 2022 og jeg orker ikke mer. Søsknene mine bor med moren min. Når jeg tar det opp med faren min bytter han tema. Jeg har gått perioder uten å spise fordi han ikke vil kjøpe mat. Han prøver å manipulere meg også, men man blir alltid påvirket i en grad. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg bor med han og ikke med moren min, og det er vel egentlig fordi jeg synes synd på han (han klarer ikke å ta vare på seg selv). Jeg vet ikke om jeg skal prøve å få foreldrene mine sammen igjen eller ikke? Det hadde sikkert vært egoistisk. Jeg er den eldste av søskenene mine så jeg føler at jeg har et ansvar for å fikse ting. Foreldrene mine vil ikke snakke sammen og de har ikke snakket sammen på 2 år. Hva skal jeg gjøre??? Kan jeg gjøre noe??? Jeg vil at søsknene mine skal ha det bra og jeg føler meg såååå alene.. Anonymkode: 43980...92f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kvz Skrevet 6. oktober #2 Del Skrevet 6. oktober Dette er trist Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. oktober #3 Del Skrevet 6. oktober Flytt til din mor. Be eventuelt en voksen du stoler på om hjelp til å kontakte din fars fastlege og uttrykke bekymring for ham. Noe mer enn det kan ikke du gjøre for en voksen mann. Han må eie ansvaret for eget liv. Anonymkode: 93030...c39 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. oktober #4 Del Skrevet 6. oktober AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Flytt til din mor. Be eventuelt en voksen du stoler på om hjelp til å kontakte din fars fastlege og uttrykke bekymring for ham. Noe mer enn det kan ikke du gjøre for en voksen mann. Han må eie ansvaret for eget liv. Anonymkode: 93030...c39 Vet du om jeg kan kontakte fastlegen hans anonymt? Anonymkode: 43980...92f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. oktober #5 Del Skrevet 6. oktober AnonymBruker skrev (57 minutter siden): Vet du om jeg kan kontakte fastlegen hans anonymt? Anonymkode: 43980...92f Du kan selvsagt henvende deg anonymt, men dersom du oppgir hvem du er vil fastlegen ikke kunne tilbakeholde det i kontakt med pasienten sin. Flytt først, du. Uansett. Anonymkode: 93030...c39 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. oktober #6 Del Skrevet 6. oktober Min datter har mye av de samme følelsene som deg, men hennes far er deprimert. Hun fortsatte samværet med faren fordi hun følte at han ikke kunne ta vare på seg selv og at hun var der på grunn av skyldfølelse og ansvarsfølelse. Vi har snakket mye om det å sette grenser for seg selv. Som barn/ungdom er man ikke ansvarlig for voksnes handlinger og reaksjoner. Hvis du er på samvær hos din far fordi du føler du må passe på han, og ikke fordi det er fint og gir deg noe positivt, så må du sette grenser og avslutte samværene til han får den hjelpen han trenger. "Jeg kommer ikke å besøker deg, før du har sluttet å drikke og fått hjelp". Det er en grense. Og så er det hans ansvar å få hjelp, ikke ditt ansvar. Du kan be din mor om å dytte han i riktig retning ved å kontakte fastlegen eller andre, men det er ikke din oppgave å hjelpe han. Så kan han bli sur, sint, skuffet, lei seg, eller annet, fordi du setter grensen, men det er fortsatt ikke din skyld. Han og han alene er ansvarlig for sine reaksjoner og handlinger. Men kanskje han blir motivert, lettet eller realitetsorientert og tar tak i problemene sine når han skjønner alvoret. Men igjen, det er hans ansvar og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du må gjøre det som er best for deg, uten at du skal få dårlig samvittighet eller skyldfølelse, for du kan ikke la din egen lykke og godhet bli dratt ned i hans problemer. Ingen tjener på det. Verken du, dine søsken, din mor, eller din far. Jeg unner deg alt godt. Øv på å sette grenser og å holde dem. Du høres ut til å være et godt menneske. Klem til deg ❤️ Anonymkode: 94513...4b6 1 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. oktober #7 Del Skrevet 6. oktober AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Min datter har mye av de samme følelsene som deg, men hennes far er deprimert. Hun fortsatte samværet med faren fordi hun følte at han ikke kunne ta vare på seg selv og at hun var der på grunn av skyldfølelse og ansvarsfølelse. Vi har snakket mye om det å sette grenser for seg selv. Som barn/ungdom er man ikke ansvarlig for voksnes handlinger og reaksjoner. Hvis du er på samvær hos din far fordi du føler du må passe på han, og ikke fordi det er fint og gir deg noe positivt, så må du sette grenser og avslutte samværene til han får den hjelpen han trenger. "Jeg kommer ikke å besøker deg, før du har sluttet å drikke og fått hjelp". Det er en grense. Og så er det hans ansvar å få hjelp, ikke ditt ansvar. Du kan be din mor om å dytte han i riktig retning ved å kontakte fastlegen eller andre, men det er ikke din oppgave å hjelpe han. Så kan han bli sur, sint, skuffet, lei seg, eller annet, fordi du setter grensen, men det er fortsatt ikke din skyld. Han og han alene er ansvarlig for sine reaksjoner og handlinger. Men kanskje han blir motivert, lettet eller realitetsorientert og tar tak i problemene sine når han skjønner alvoret. Men igjen, det er hans ansvar og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du må gjøre det som er best for deg, uten at du skal få dårlig samvittighet eller skyldfølelse, for du kan ikke la din egen lykke og godhet bli dratt ned i hans problemer. Ingen tjener på det. Verken du, dine søsken, din mor, eller din far. Jeg unner deg alt godt. Øv på å sette grenser og å holde dem. Du høres ut til å være et godt menneske. Klem til deg ❤️ Anonymkode: 94513...4b6 Jeg så nå at du bor permanent med faren din. Du bør flytte til din mor frem til han tar ansvar for seg selv. Men rådet mitt står fortsatt. Sett grenser, ikke bo hos han før han får fikset opp i problemene sine. Bare han kan gjøre det. Det er ikke ditt ansvar. Anonymkode: 94513...4b6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
fru Alving Skrevet 6. oktober #8 Del Skrevet 6. oktober Det du skal gjøre er å fortelle din mor sannheten om hvordan det er der du bor nå, og så flytter du til henne. Du skal ikke glemme pappaen din, besøk ham og hold kontakten men du trenger ikke å bo der. her må du nesten tenke på deg selv. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. oktober #9 Del Skrevet 6. oktober AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg bor alene med faren min som drikker hver andre eller tredje dag og han blir så frekk. Har gjort det i 2 år etter foreldrene mine ble skilt i 2022 og jeg orker ikke mer. Søsknene mine bor med moren min. Når jeg tar det opp med faren min bytter han tema. Jeg har gått perioder uten å spise fordi han ikke vil kjøpe mat. Han prøver å manipulere meg også, men man blir alltid påvirket i en grad. Dere lurer kanskje på hvorfor jeg bor med han og ikke med moren min, og det er vel egentlig fordi jeg synes synd på han (han klarer ikke å ta vare på seg selv). Jeg vet ikke om jeg skal prøve å få foreldrene mine sammen igjen eller ikke? Det hadde sikkert vært egoistisk. Jeg er den eldste av søskenene mine så jeg føler at jeg har et ansvar for å fikse ting. Foreldrene mine vil ikke snakke sammen og de har ikke snakket sammen på 2 år. Hva skal jeg gjøre??? Kan jeg gjøre noe??? Jeg vil at søsknene mine skal ha det bra og jeg føler meg såååå alene.. Anonymkode: 43980...92f Kjære deg. Fortell dette til moren din. Du må flytte hjem, dette er ikke bra for deg. Pappaen din klarer seg selv, han er en voksen, og vet hvordan han skal få tak i hjelp dersom han trenger det. Ikke sitt med dette alene. Mammaen din kan hjelpe deg, hvis ikke snakker du med en lærer eller helsesøster. Det er hjelp å få❤️ Anonymkode: e280e...13a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #10 Del Skrevet 7. oktober Det er ikke ditt ansvar å passe på din far. Du må tenke på deg selv og at du skal ha det bra. Det er faktisk ikke akseptabelt at du i perioder går uten mat! Og du skal heller ikke prøve p få foreldrene dine sammen igjen. Jeg tror det beste i den situasjonen du er i nå er at du flytter til moren din. Hvor gammel er du? Anonymkode: 35336...6ee Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #11 Del Skrevet 7. oktober AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det er ikke ditt ansvar å passe på din far. Du må tenke på deg selv og at du skal ha det bra. Det er faktisk ikke akseptabelt at du i perioder går uten mat! Og du skal heller ikke prøve p få foreldrene dine sammen igjen. Jeg tror det beste i den situasjonen du er i nå er at du flytter til moren din. Hvor gammel er du? Anonymkode: 35336...6ee Tror ta er kapabel til å gå på butikken når hun er istand til å lage seg bruker og skrive innlegg. Anonymkode: e3988...b9f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. oktober #12 Del Skrevet 10. oktober AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 21.39): Tror ta er kapabel til å gå på butikken når hun er istand til å lage seg bruker og skrive innlegg. Anonymkode: e3988...b9f Selvfølgelig er jeg det😂 Det handler mer om at man må ha penger for å dra på butikken skjønner du! Et barn skal ikke betale for mat selv hver dag med penger man har fått til bursdag osv? Ikke gidd å svar når du bare har unødvendige kommentarer Anonymkode: 43980...92f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå