Datter som gjør som hun vil og ikke bryr seg om konsekvenser

[AnonymBruker]

Sydvesta Orkana skrev (1 minutt siden):

Nei, hadde kasta den mens ungen så på. Hadde det vært første gang, hadde jeg muligens rydda vekk. Men å rydde vekk for at man kanskje kan få den seinere... No way

Jeg liker bare ikke matsvinn. 

Anonymkode: 77021...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 23.37):

Det blir litt feil å si at det ikke hadde noe med foreldrene dine å gjøre. Den oppdragelsen du fikk var åpenbart ikke den riktige for dine søsken. Rebelske barn, om det så kommer av personlighet, har andre behov enn "enkle" barn. Mye er gjort ved å hjelpe barnet å finne noe konstruktivt å bruke energien sin på. Hjelpe dem å finne mestring, utfordringer, utvikling, et positivt fokus som gir de glede. Eller for enkelthets skyld: lære dem å håndtere følelser og indre tanker på en konstruktiv måte. Det klarte åpenbart ikke dine foreldre. Hvis du ikke gir et rebelsk barn en retning å "sparke" i vil de sparke i vildens sky. Det er ikke snakk om hva man fortjener, det er bare resultatet av eget arbeid.

Bare tenk på alle de barna som ikke passer inn i dagens skolesystem. Vi er skremmende komfortable med å la de føle seg utafor og stemple de som evige problembarn, og på den måten fortsette å presse de lengre og lengre utenfor fordi de ikke passer inn i malen. Det samme skjer i familier.

 

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 23.41):

Du gir ikke konsekvenser, ts. Du gir straff. Du lærer henne at det mennesket som har mest makt i en husstand kan skalte og valte med de øvrige medlemmene.

Så dermed spiller hun for å oppnå makt. Som du - med viten og vilje - har lært henne. Barn blir som de er fordi de lærer av foreldrenes adferd at dette er konstruktiv adferd.

 

Dette var to  fine råd til ettertanke❤️

Anonymkode: 05819...649

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2024 den 23.37):

 

Bare tenk på alle de barna som ikke passer inn i dagens skolesystem. Vi er skremmende komfortable med å la de føle seg utafor og stemple de som evige problembarn, og på den måten fortsette å presse de lengre og lengre utenfor fordi de ikke passer inn i malen. Det samme skjer i familier.

Anonymkode: 2f218...2c1

Helt klart dette. Ingen barn vokser opp med de samme to foreldrene. Jeg og min søster gjorde virkelig ikke det. Jeg har også fulgt en familie tett der problembarnet helt klart ble behandlet på en slik måte at det faktisk var umulig for barnet å komme ut av "problemtendensene". Foreldrene gjorde det samme hele veien uten å endre strategi en eneste gang, med forventninger om at barnet var den som skulle endre seg. Det er alltid de voksnes ansvar at barnet skal ha det bra, det er alltid de voksnes ansvar å bygge tillit og trygghet med og for barnet. Man kan aldri fortsette i samme spor og forvente at barnet skal ta første steget mot forandring. Hvordan skal et barn klare det, når ikke engang de voksne foreldrene klarer det? 

Barn trigger ulike ting i foreldrene sine, og de som ikke har jobbet med eller er bevisst sine egne triggere vil automatisk reagere på en mer avvisende måte mot barnet som treffer godt. Barnet aner naturligvis ikke hva som skjer annet enn at det tar imot avvisning på merkelig grunnlag. Og foreldrene selv er dessverre ofte ikke bevisste og skjønner heller ikke hva som skjer. Dvs, de skjønner gjerne ikke engang at det de gjør er avvisende og skaper avstand. Straff skaper helt klart avstand. Og da kan man ikke forvente at barnet skal ta første steg mot nærhet og sårbarhet. 

Anonymkode: e9a87...073

[Dojakitty]

Ikke ha is, drit i lørdagsgodt. Ikke spør henne hva hun ønsker. Server middag og mat som vanlig. Hun trenger åpenbart tough love her 

[PM75]

Jeg ville forsøkt med en annen tilnærming. Sett av tid jevnlig til å prate sammen, lytte til hva hun tenker og opplever, få et nærmere bånd. Da blir det også enklere å prate sammen om atferd man tenker ikke er innafor & forklare hvorfor de reglene er satt.