Gå til innhold

Dårlig konsentrasjon ødelegger for meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg sliter så med å få venner. Hadde 3 gode fra ungdomstiden, men oga at 2 av de har mye familie, og en av de flyttet, har vi mistet kontakten. Men har heldigvis hun ene igjen. Når jeg er med folk sliter jeg med kobsentrasjon, får ikke med meg alt de sier, er stille, kommer med noen få ting av og til. Mmen kan ikke fortelle en historie, for da får jeg hjerneteppe. Har slitt med angst og depresjon hele livet, og har lest det dreper hjerneceller.. Men ellers er jeg en vanlig person som prøver så hodt jeg kan. Men får det bare ikke til. Hvis jeg er med en prrson stopper det opp med å ja ting å si, jeg er liksom tom. Og jeg er 40 år. Jeg får bare ikke til å være sosial eller å finne mennesker som vil til ri ge tid med meg. Har du noen erfaring med dette?

Anonymkode: b7e9d...4ed

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er 43 år og ganske lik deg, bortsett fra at jeg kun har beholdt én venn fra barndommen, som jeg kun kommuniserer med via snap da vi bor langt unna hverandre. Jeg har hatt 2-3 bestevenninner over korte perioder  men savner ofte en god venn å prate med. Føler meg ofte alene og prater innimellom i bilen på vei til og fra jobb til en "liksom-psykolog", for å få sortert tanker og følelser.

Når jeg snakker med folk så føler jeg i likhet med deg ofte at oppmerksomheten min vandrer og at jeg ikke er interessert, selv om jeg skulle ønske at jeg var det. Misunnelig på de som i voksen alder drar på faste turer med "jentegjengen" sin, selv om jeg aller helst vil være hjemme i mitt eget selskap. Veldig merkelige greier.

Anonymkode: 4ebf4...c15

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er 43 år og ganske lik deg, bortsett fra at jeg kun har beholdt én venn fra barndommen, som jeg kun kommuniserer med via snap da vi bor langt unna hverandre. Jeg har hatt 2-3 bestevenninner over korte perioder  men savner ofte en god venn å prate med. Føler meg ofte alene og prater innimellom i bilen på vei til og fra jobb til en "liksom-psykolog", for å få sortert tanker og følelser.

Når jeg snakker med folk så føler jeg i likhet med deg ofte at oppmerksomheten min vandrer og at jeg ikke er interessert, selv om jeg skulle ønske at jeg var det. Misunnelig på de som i voksen alder drar på faste turer med "jentegjengen" sin, selv om jeg aller helst vil være hjemme i mitt eget selskap. Veldig merkelige greier.

Anonymkode: 4ebf4...c15

... Og grunnen er jo at jeg ikke har funnet noen som jeg virkelig klikker med. Har hatt flere venninner som er ekstremt selvhevdende og selvskrytende og det orker jeg ikke i lengden. Som skryter vilt av egne barn og egne prestasjoner f eks. Jeg er nok en som heller undergraver meg selv og mine, for så å bli irritert etterpå fordi jeg løfter andre frem mens jeg samtidig bare graver meg og mine ned.

Anonymkode: 4ebf4...c15

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg sliter så med å få venner. Hadde 3 gode fra ungdomstiden, men oga at 2 av de har mye familie, og en av de flyttet, har vi mistet kontakten. Men har heldigvis hun ene igjen. Når jeg er med folk sliter jeg med kobsentrasjon, får ikke med meg alt de sier, er stille, kommer med noen få ting av og til. Mmen kan ikke fortelle en historie, for da får jeg hjerneteppe. Har slitt med angst og depresjon hele livet, og har lest det dreper hjerneceller.. Men ellers er jeg en vanlig person som prøver så hodt jeg kan. Men får det bare ikke til. Hvis jeg er med en prrson stopper det opp med å ja ting å si, jeg er liksom tom. Og jeg er 40 år. Jeg får bare ikke til å være sosial eller å finne mennesker som vil til ri ge tid med meg. Har du noen erfaring med dette?

Anonymkode: b7e9d...4ed

Høres ut som adhd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lillevill skrev (46 minutter siden):

Høres ut som adhd. 

Jeg har ikke Adhd. Har psykiske diagnoser jeg har hatt omtrent hele livet.

Anonymkode: b7e9d...4ed

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro det er en redsel/forsvar som er oppe som gjør at du har vansker med å konsentrere deg om hva andre sier og hjerneteppe når du selv skal snakke? 

Fokuserer du mye på deg selv i slike settinger? Tenker du mye over hva andre tenker og tror om deg? Er du redd for å ikke fungere sosialt? 

Det er nok ikke det at du har færre hjerneceller, men fokuset ditt og redselen din står nok i veien. Fult mulig å endre på heldigvis ❤️

Anonymkode: e4e60...80e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...