AnonymBruker Skrevet 5. oktober #1 Del Skrevet 5. oktober Jeg har vært fullstendig knust i et års tid, fordi jeg savner han så mye. Jeg og han hadde en het flørt, i en tre måneders tid i fjor. For en gangs skyld slapp jeg noen tett innpå meg, fordi jeg kjente det i hjertet mitt, at det var han jeg ville ha. Jeg ble kjempeforelsket i han, selv om jeg prøvde å kjempe imot, fordi mine sterke følelser for han nesten skremte meg. Tydeligvis ikke like sterkt for han, for det virket som om det var lett for han å la meg gå. Tilbake sto jeg, med et knust hjerte, mens jeg kjente smerten bredte seg utover hele meg. Jeg har grått for han av og på, senest i dag. Det er nok å høre en sang jeg vet han er glad i, kjøre forbi et sted vi har vært på sammen eller se noe annet som får meg til å tenke på han. Jeg har det bare vondt. Jeg trengte han, og jeg følte at han brydde seg om meg. Jeg skulle ønske han kunne være min, være sammen med meg hver dag. Jeg har hatt mye nedturer hittil i livet, og hadde håpet på at han kunne være det gode i mitt liv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er livredd for å kanskje aldri få se han igjen, og jeg er redd for om jeg kanskje aldri greier å slippe en ny mann innpå meg på den måten. Føler det er tabu å snakke om dette, fordi jeg falt for han så raskt, men jeg greide ikke å hindre det. Der og da greide jeg ikke å unngå å falle for han. Anonymkode: b9170...182 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober #2 Del Skrevet 5. oktober AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg har vært fullstendig knust i et års tid, fordi jeg savner han så mye. Jeg og han hadde en het flørt, i en tre måneders tid i fjor. For en gangs skyld slapp jeg noen tett innpå meg, fordi jeg kjente det i hjertet mitt, at det var han jeg ville ha. Jeg ble kjempeforelsket i han, selv om jeg prøvde å kjempe imot, fordi mine sterke følelser for han nesten skremte meg. Tydeligvis ikke like sterkt for han, for det virket som om det var lett for han å la meg gå. Tilbake sto jeg, med et knust hjerte, mens jeg kjente smerten bredte seg utover hele meg. Jeg har grått for han av og på, senest i dag. Det er nok å høre en sang jeg vet han er glad i, kjøre forbi et sted vi har vært på sammen eller se noe annet som får meg til å tenke på han. Jeg har det bare vondt. Jeg trengte han, og jeg følte at han brydde seg om meg. Jeg skulle ønske han kunne være min, være sammen med meg hver dag. Jeg har hatt mye nedturer hittil i livet, og hadde håpet på at han kunne være det gode i mitt liv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er livredd for å kanskje aldri få se han igjen, og jeg er redd for om jeg kanskje aldri greier å slippe en ny mann innpå meg på den måten. Føler det er tabu å snakke om dette, fordi jeg falt for han så raskt, men jeg greide ikke å hindre det. Der og da greide jeg ikke å unngå å falle for han. Anonymkode: b9170...182 Du falt for illusjonen av han og ikke han. Hadde han vært så fantastisk som du skal ha det til hadde han aldri knust hjertet ditt. Gjør deg selv en tjeneste og sett i gang med datingen igjen. Ha fokus på det å virkelig bli kjent med de du møter og ikke la deg falle før du virkelig har gjort det. Sett hvem de er sammen med andre. Sett hvordan de er mot deg når du ikke har det bra. Sett hvordan de oppfører seg når de ikke har det bra. De tingene som hverdagen vil føre meg seg er det du skal ha fokus på. Og en ting til. Legg aldri din lykkefølelse og hvordan du har det i livet ditt i hendene på en mann. Skap deg et liv som fungerer for deg uten en mann først. Anonymkode: d8de9...21b 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. oktober #3 Del Skrevet 7. oktober Jeg var gift, og jeg var veldig glad i mannen min. Vi ble skilt for noen år siden, etter at han var utro. I starten gikk jeg bare rundt i en tåke, det var mye som skulle ordnes, jeg så nesten frem til å flytte, å komme meg vekk. Gikk med tanker om alt mulig rart i lang tid. Det kjentes som om jeg var nede i en dyp avgrunn. Kan trøste deg med at alt går gradvis over. Det blir aldri helt borte, men du vil oppleve at du tenker stadig sjeldnere på personen, og til slutt bryr du deg ikke så mye om å følge med på livet deres (vi har barn sammen, så jeg hører jo jevnlig om ting som skjer i livet til eksmannen min). Det er egentlig veldig godt når tankene vandrer helt andre steder. Det er over. Jeg trodde heller aldri at jeg kunne falle for noen annen mann, og tenkte at jeg kom til å bli alene resten av livet mitt. Det rare er at du får tilbake ønsket om en annen, en som du kan bli minst like glad i. Anonymkode: e0b78...e76 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå