Far som ikke ser datters behov og skylder alt på meg

[AnonymBruker]

Vår datter på 13 er på samvær med pappaen sin annenhver helg og en dag i uken. Men hun trives ikke hos han. Hun føler seg ikke sett, hørt eller forstått. Får ikke lov å prate om livet sitt, da det ofte (implisitt) inkluderer meg og hva vi gjør sammen. Hun kan for eksempel prøve å fortelle om teltturen hun hadde i helgen, eller middagen hun lagde helt selv midt i uka. Og dette er jo ting som hun gjør når jeg er tilstede, så selv om hun ikke nevner meg, så får hun ikke snakke om dette hjemme hos han. 

De snakker nesten ikke sammen når de er sammen. Bare korte enstavelsesord og beskjeder. For eksempel "pappa, hva skal vi ha til middag?" "Mat". 

Han ringer henne en god del når hun ikke er på samvær. Men da snakker de i maks 2 minutter. Eller kortere. Han skal bare si han savner henne/glad i henne, og hun må svare. Så er samtalen over. Hun har gitt opp å snakke om seg selv til han. Og nå orker hun ikke lengre å svare på telefonene hans, så hun legger bare på. "Han er jo ikke interessert i meg og mitt liv uansett" sier hun. Når hun har prøvd å si i fra til han hvordan hun har det hjemme hos han, så blir han bare sint og irritert på henne og sier "jeg gjør jo alt for deg!". Men dette stemmer ikke sier hun. Han gjør ikke alt for henne, men for seg selv. 

Hun nekter nå å være hos han, og tar ikke telefonene eller skriver meldinger. Og gjett om jeg har fått en skyllebøtte uten like på mail, om hvordan jeg manipulerer henne til å ikke ha kontakt og nekte samvær! Jeg prøver å forklare at han må prøve å "se" henne og forstå hvordan hun har det hos han. Men han klarer ikke å ta det til seg. Alt er min feil. Nå truer han med familievernkontoret. Og det har vi prøvd flere ganger med både samarbeidsterapi, parterapi og barnesamtaler. Men han ser ikke at han selv skuer bort dattera vår. 

Hva kan jeg gjøre? Akuratt nå føler jeg at alt jeg prøver å gjøre blir feil.. 

Anonymkode: e8631...176

[Tufsla&Vifsla]

Ikke gjør noen ting, utover å støtte datteren din. Far er selv ansvarlig for sin relasjon til sitt barn, ikke du. Du skal selvsagt ikke snakke stygt om far, men hvis jenta spør hvorfor far gjør slik eller sånn, så kan du si at det vet du ikke. Trygg henne på at DU ser henne og ikke tving henne verken til samvær eller til å svare på telefonen. Du kan godt snakke om at det er fint hvis hun svarer/drar på samvær, men ikke press mer enn som så. Og ikke bruk mye tid/krefter på å «framsnakke» far, det er helt unødvendig. 

Far «truer» med å kalle inn til FVK - hvorfor mener du at det er en trussel? Det står han jo fritt å gjøre det - du kan bare avvente og se om det kommer en innkalling. Gjør det det, så hadde jeg selvsagt gått hvis jeg var deg, det er jo ikke du som er vrang. 

Igjen - vær der for jenta, og ikke bruk din tid og energi på far, ei heller å bekymre deg. 

 

[AnonymBruker]

Nei, jeg tvinger henne ikke, og prøver etter beste evne å anerkjenne henne i hvordan hun har det, uten å legge skyld på noen av dem. Men det er en veldig vanskelig balanse å anerkjenne samtidig som man ikke projiserer sine egne meninger og følelser. Håper jeg klarer det tålig greit, siden jeg er bevisst på dette. 

Jeg kaller det en trussel, fordi hver gang han gjør det så er det for å ha en arena hvor han kan sitte å trykke meg ned og jeg blir sittende å forsvare meg selv, istedenfor å prøve å komme til et konstruktivt samarbeid. 

 

Egentlig skulle jeg ønske at pappaen og dattera vår gikk sammen bare de to til familiesenteret for at faren kunne fått veiledning til å klare å forstå og se dattera vår. Jeg ønsker jo at de to skal kunne ha det godt sammen som far og datter. Men han vil aldri gå med på noe slikt, hvertfall ikke hvis det kommer fra meg, for han er jo ikke problemet. 

Ts

Anonymkode: e8631...176

[AnonymBruker]

Du trenger ikke gjøre noe. Får du innkalling til familievernet, tar du det derfra. 

Anonymkode: d1337...aaf

[AnonymBruker]

«Jeg drar gjerne på FVK. Kanskje vi skulle hørt om de kunne tatt en egen prat med datter om hennes følelser rundt dette før vi to går inn sammen? Jeg vil jo gjerne at datter skal ett godt forhold til sin far, og enda viktigere for meg er at datter føler seg sett og verdsatt. Kanskje de kan hjelpe oss med det»?

(jeg vet jo ikke om fvk snakker med barna også, så beklager hvis forslaget er helt på jordet». 

Anonymkode: 75d01...455

[AnonymBruker]

Du får håpe det blir en innkalling, og da må du jo si det som sant er: Ungen kan ikke snakke med far, føler seg ikke sett, og du foreslår at de to snakker sammen. Dette har ingenting med deg å gjøre.

Det var det samme her. Ungdommene ville ikke til far, og litt av samme grunn i tillegg til en ny partner som fikk dem til å føle seg lite velkommen. Jeg prøvde å snakke med far, komme med forslag ...men det var for døve ører  så til slutt må du jo bare si at dette er hans problem. Selvsagt også din  datter, men du må støtte henne og han må finne løsninger og faktisk gode å snakke sammen. 

Bare kast ballen til han. DU har et godt forhold til deres datter, og han har ikke. Det kan ikke du løse for han. 

Anonymkode: b2635...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå truer han med familievernkontoret. Og det har vi prøvd flere ganger med både samarbeidsterapi, parterapi og barnesamtaler. Men han ser ikke at han selv skuer bort dattera vår. 

Hva kan jeg gjøre? Akuratt nå føler jeg at alt jeg prøver å gjøre blir feil.. 

Anonymkode: e8631...176

Si: ja, la oss ta en tur på familievernkontoret.

Også legger du det fram der akkurat som du gjør her. Han kan ikke tvinge henne på samvær. Hun er 13 år og hennes stemme betyr utrolig mye nå. Du kan foreslå på kontoret der at datter tar en egen samtale alene med de på fvk også kan hun legge fram sin side der, også kan de på kontoret gi dere et sammendrag (i samtykke med datter) hva som kommer fram og hva som skal til for samvær med far.

Datter kan nå selv bestemme om hun ønsker samværet eller ei. En dommer vil heller ikke tvinge henne på samvær så lenge det ikke mistenkes at du som mor manipulerer henne.

Opplever akkurat det samme her. Datter hadde samtale på fvk (og hatt utallige timer med sakkyndig) pga far. De har ikke hatt samvær på mange år nå.

Anonymkode: cf60d...424

[AnonymBruker]

Husk av fvk har ingen myndighet heller. De kan kun rådgive og mekle. De har heller ikke nødvendigvis barnets beste i tankene etter min erfaring. De tenker ofte kun på at det skal komme til en enighet for enighetens skyld. Men her tenker jeg at far kan ha godt av å høre et par alvorsord.

Anonymkode: cf60d...424

[Nonstop1]

Min far var litt sånn.

Han hatet mamma hele oppveksten min, snakket dessverre mye stygt om henne, og "så" ikke meg. Hvis jeg som tenåring var uenig eller begynte å krangle med han så ropte han alltid ut i frustrasjon at det var mammas feil og at "moren din har hjernevasket deg helt!". Han anerkjente aldri at jeg rett og slett kunne ha egne meninger fordi jeg i meg selv var ett eget individ med tanker og følelser uavhengig av min mor. Og at far og datter- relasjonen faktisk skulle basere seg på meg og han alene. Min mor baksnakket faktisk aldri pappa, ikke før jeg ble voksen og begynte selv ihvertfall. Nå som straks 30åring lufter jeg meg til mamma, og hun lufter i retur, men det tenker jeg blir noe helt annet.

Synes mamma håndterte det helt fint. Jeg kuttet også ut pappaen min i en periode i tenårene. Hun valgte å respektere mine valg uten å fyre opp under mine negative følelser for pappa.

Han er fremdeles veldig selvopptatt nå når jeg er voksen. Men ett eller annet sted på veien anerkjente han at jeg er ett eget individ, og nå er det ikke mamma som er problemet, men jeg og lillebroren min som er grunnen til alle hans plager i livet.

Noen personer er bare sånn. Men han må forstå at dette er hans problem. Han har såpass mye samvær at dette burde han vært i stand til å se og fikse helt selv.

Det beste du kan gjøre tenker jeg er å være der for datteren din, høre og respektere det hun sier. Men prøv å ikke la deg rive med i å kaste egne negative erfaringer med far med på bålet. Annerkjenn heller hennes opplevelser rundt det, og vis henne at du er der for henne (som jeg tror du allerede gjør).

Og hvis det blir møte på familievernkontoret så blir det det. Skriv ned dine tanker og meninger på forhånd og ta det med, og prøv å overse det dersom han skylder på deg. Vær heller 100% ærlig om at du mener problemet ligger hos han.

Endret 5. oktober 2024 av Nonstop1

[Tufsla&Vifsla]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, jeg tvinger henne ikke, og prøver etter beste evne å anerkjenne henne i hvordan hun har det, uten å legge skyld på noen av dem. Men det er en veldig vanskelig balanse å anerkjenne samtidig som man ikke projiserer sine egne meninger og følelser. Håper jeg klarer det tålig greit, siden jeg er bevisst på dette. 

Jeg kaller det en trussel, fordi hver gang han gjør det så er det for å ha en arena hvor han kan sitte å trykke meg ned og jeg blir sittende å forsvare meg selv, istedenfor å prøve å komme til et konstruktivt samarbeid. 

 

Egentlig skulle jeg ønske at pappaen og dattera vår gikk sammen bare de to til familiesenteret for at faren kunne fått veiledning til å klare å forstå og se dattera vår. Jeg ønsker jo at de to skal kunne ha det godt sammen som far og datter. Men han vil aldri gå med på noe slikt, hvertfall ikke hvis det kommer fra meg, for han er jo ikke problemet. 

Ts

Anonymkode: e8631...176

Du gjør det helt sikkert bra nok, TS, så fortsett med det. 

Når det gjelder at du bare blir sittende «å forsvare deg….» hos FVK. Tenk annerledes. Tenk på politikere som ikke svarer på spørsmål, men bare sier sine ting.

Du skal ikke repsondere på det far sier overhode - du skal si det du mener er det viktige. Dvs at du må forberede deg godt, gjerne med å notere ned punkter på forhånd som du vil ha fram. Hvordan jenta har det og hvordan du opplever fars agering overfor henne. Ikke ta noen diskusjon med far og ikke gå inn på det han sier. Fokuser på det du mener er viktig få å fram. Si at du syns at far og jenta burde ha møter på FVK, du tror at det kunne hjulpet. 

Men som sagt - først må far faktisk kalle inn til et slikt møte. Ikke bruk tid og energi på det før han evt gjør det.