Dere med mange MA/SA..

[AnonymBruker]

Hvordan taklet dere hvert nye svangerskap? Kjenner at jeg har mistet helt gleden ved å gå gravid og få 2 streker, for jeg frykter bare å miste igjen, og jeg/vi har så lyst på en til baby at vi må fortsette å prøve❤️ Har mistet 4 ganger.

Nå sist fikk jeg to tidlige ultralyd, der hjertet slo og fosterutviklingen gikk slik som det skulle. Men på tidlig ultralyd hadde hjertet sluttet å slå for 4 dager siden. Jeg klarte ikke å glede meg på tross av de tidlige ultralydene, og forventet negativt resultat av otul, og fikk rett.. Nå venter vi bare på at blødningene skal stoppe så vi kan prøve på nytt, men det er så tungt å gå gjennom dette gang på gang.

Anonymkode: a7853...291

[Amatariel]

Ja dette er veldig tungt  Skjønner godt hva du mener, for selv om alt man ønsker er å være gravid igjen så gruer man seg veldig til all den frykten det også bringer med seg.

Etter min første SA ble jeg heldigvis gravid raskt igjen, og jeg tenkte at det var uflaks/vanlig med den ene gangen. Sjokket ble desto større da jeg mistet den andre gangen også. Gikk nesten ett år før jeg ble gravid igjen, og det var et tungt prøverår. Da jeg endelig ble gravid igjen gjorde frykten seg gjeldende og jeg ble 50% sykemeldt fra jobb. Klarte nesten ikke fungere. Mistet også dette, og da klarte jeg i alle fall ikke fungere og ble 100% sykemeldt. For meg hjalp det faktisk litt, for jeg hadde nok ikke bearbeidet tapet fra året før ordentlig.

Mens jeg var i denne sykemeldingen ble jeg gravid igjen - for fjerde gang på litt over ett år. Det var alt jeg ville - å være gravid, men angsten hadde da tatt over. For å være ærlig så vet jeg ikke hvordan jeg kom meg igjennom dette svangerskapet. Som du nevner så har man jo ultralyder, og det hadde jeg også. Ventet dag etter dag på datoen, så var det fint å se at alt gikk bra, og så var frykten tilbake dagen etter. Men det var "fint" å vente på disse da. Å vente på en termin føltes helt fjernt, så det var nødvendig å ha små milepæler skritt for skritt fremover å se frem til.

Jeg kom meg tilbake i jobb, sakte men sikkert. Økte graderingen, og var max oppe i 80% på et tidspunkt. Fritiden min ellers gikk nesten utelukkende til trening og soving. Jeg har aldri vært så sprek av meg, men akkurat dette svangerskapet tok jeg litt av. Dro på masse gruppetimer slik som zumba o.l. Jo vanskeligere koordinasjon, jo mindre kunne jeg tenkte på svangerskapet. Trente flere ganger i uken, som gjorde at jeg ble tidlig trøtt og kunne legge meg. Så trente og sov var mye av det jeg gjorde...

Jeg startet også en helt ny hobby. Måtte lære meg noe, fordypte meg, satt på kveldene med klipp/lim/planlegging o.l. Det var også en slags medisin. Men skuldrene var høye hele svangerskapet, kan ikke legge skjul på det. Tungt og vanskelig. Etter ordinær ultralyd gikk det LITT bedre. Det hjelper å komme forbi tidspunkt man har mistet før. Men jeg tenkte jo at jeg var en uheldig person og at jeg sikkert ble å oppleve dødfødsel også, så irrasjonell er man jo. Men det gikk bra ♥ Babyen ble født til termin, og først da jeg kunne holde henne turte jeg å tro på det.

Sett tilbake på det så er jeg jo trist at det var sånn. At jeg ikke klarte å glede meg i svangerskapet. Kjøpte ikke en eneste babyting før rundt 8. sv.måned, og da var det ikke lystbetont heller. Tenkte ikke på navn før etter hun var født. Men samtidig så vet jeg at det var sånn det måtte være. Jeg måtte igjennom dette for å få denne babyen, og det var det jo verdt.

Ønsker deg all lykke og hell videre! 🍀 At du snart blir gravid igjen og at frykten gjør seg så liten som mulig. 

[AnonymBruker]

Amatariel skrev (5 timer siden):

Ja dette er veldig tungt  Skjønner godt hva du mener, for selv om alt man ønsker er å være gravid igjen så gruer man seg veldig til all den frykten det også bringer med seg.

Etter min første SA ble jeg heldigvis gravid raskt igjen, og jeg tenkte at det var uflaks/vanlig med den ene gangen. Sjokket ble desto større da jeg mistet den andre gangen også. Gikk nesten ett år før jeg ble gravid igjen, og det var et tungt prøverår. Da jeg endelig ble gravid igjen gjorde frykten seg gjeldende og jeg ble 50% sykemeldt fra jobb. Klarte nesten ikke fungere. Mistet også dette, og da klarte jeg i alle fall ikke fungere og ble 100% sykemeldt. For meg hjalp det faktisk litt, for jeg hadde nok ikke bearbeidet tapet fra året før ordentlig.

Mens jeg var i denne sykemeldingen ble jeg gravid igjen - for fjerde gang på litt over ett år. Det var alt jeg ville - å være gravid, men angsten hadde da tatt over. For å være ærlig så vet jeg ikke hvordan jeg kom meg igjennom dette svangerskapet. Som du nevner så har man jo ultralyder, og det hadde jeg også. Ventet dag etter dag på datoen, så var det fint å se at alt gikk bra, og så var frykten tilbake dagen etter. Men det var "fint" å vente på disse da. Å vente på en termin føltes helt fjernt, så det var nødvendig å ha små milepæler skritt for skritt fremover å se frem til.

Jeg kom meg tilbake i jobb, sakte men sikkert. Økte graderingen, og var max oppe i 80% på et tidspunkt. Fritiden min ellers gikk nesten utelukkende til trening og soving. Jeg har aldri vært så sprek av meg, men akkurat dette svangerskapet tok jeg litt av. Dro på masse gruppetimer slik som zumba o.l. Jo vanskeligere koordinasjon, jo mindre kunne jeg tenkte på svangerskapet. Trente flere ganger i uken, som gjorde at jeg ble tidlig trøtt og kunne legge meg. Så trente og sov var mye av det jeg gjorde...

Jeg startet også en helt ny hobby. Måtte lære meg noe, fordypte meg, satt på kveldene med klipp/lim/planlegging o.l. Det var også en slags medisin. Men skuldrene var høye hele svangerskapet, kan ikke legge skjul på det. Tungt og vanskelig. Etter ordinær ultralyd gikk det LITT bedre. Det hjelper å komme forbi tidspunkt man har mistet før. Men jeg tenkte jo at jeg var en uheldig person og at jeg sikkert ble å oppleve dødfødsel også, så irrasjonell er man jo. Men det gikk bra ♥ Babyen ble født til termin, og først da jeg kunne holde henne turte jeg å tro på det.

Sett tilbake på det så er jeg jo trist at det var sånn. At jeg ikke klarte å glede meg i svangerskapet. Kjøpte ikke en eneste babyting før rundt 8. sv.måned, og da var det ikke lystbetont heller. Tenkte ikke på navn før etter hun var født. Men samtidig så vet jeg at det var sånn det måtte være. Jeg måtte igjennom dette for å få denne babyen, og det var det jo verdt.

Ønsker deg all lykke og hell videre! 🍀 At du snart blir gravid igjen og at frykten gjør seg så liten som mulig. 

Sterkt å høre din erfaring, så godt at det gikk bra til slutt❤ Jeg tror jeg vil havne i litt samme situasjon med å ikke kunne glede seg. Jeg har abortert og har i tillegg så mye som kan gå galt, bl.a. en tilstand som disponerer for senabort😔 Så vil ikke kunne tørre å glede meg før jeg er hvertfall nådd 30 uker på vei. Kan jeg spørre hvordan det ble for deg mtp tilknytning til baby og mammafølelse? Er redd for at jeg ikke skal knytte meg til baby siden jeg sikkert ikke vil "akseptere" graviditeten før helt til slutt når baby er noen gode uker innenfor levedyktighet.

Anonymkode: 7e9a3...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2024 den 13.18):

Hvordan taklet dere hvert nye svangerskap? Kjenner at jeg har mistet helt gleden ved å gå gravid og få 2 streker, for jeg frykter bare å miste igjen, og jeg/vi har så lyst på en til baby at vi må fortsette å prøve❤️ Har mistet 4 ganger.

Nå sist fikk jeg to tidlige ultralyd, der hjertet slo og fosterutviklingen gikk slik som det skulle. Men på tidlig ultralyd hadde hjertet sluttet å slå for 4 dager siden. Jeg klarte ikke å glede meg på tross av de tidlige ultralydene, og forventet negativt resultat av otul, og fikk rett.. Nå venter vi bare på at blødningene skal stoppe så vi kan prøve på nytt, men det er så tungt å gå gjennom dette gang på gang.

Anonymkode: a7853...291

Sender deg mange gode tanker, det er utrolig tøft å gå gjennom gjentatte SAer. Selv hadde jeg to på kort tid etter flere runder med IVF før vi lyktes. Nå er jeg i gang med søskenforsøk og har allerede mistet tre ganger. Det gjør så vondt hver gang, man er jo så full av håp.

Måten jeg takler svangerskap på er at jeg prøver å holde igjen gleden og ikke bygge opp forventningene for mye. Hvis jeg blir gravid igjen skal jeg virkelig prøve å ikke tenke for mye på det før jeg har kommet meg gjennom 1.trimester og alt ser bra ut på UL/nipt. 
 

Ellers syns jeg det hjelper å være åpen med mine nærmeste, får mye støtte og kjærlighet. Og jeg prøver å vise meg selv mye kjærlighet og ikke være så hard med meg selv, f.eks når det kommer til prestasjoner på jobb osv.

Anonymkode: ada94...22b

[Amatariel]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kan jeg spørre hvordan det ble for deg mtp tilknytning til baby og mammafølelse? Er redd for at jeg ikke skal knytte meg til baby siden jeg sikkert ikke vil "akseptere" graviditeten før helt til slutt når baby er noen gode uker innenfor levedyktighet.

Anonymkode: 7e9a3...f44

Veldig sterk tilknytning fra første stund! Det var akkurat som om all glede og lykken man skulle hatt i svangerskapet kom ut i det øyeblikket babyen gjorde det. Dette var forresten ikke mitt første barn heller (hadde to barn fra før av der jeg hadde svangerskap med null problemer og ingen aborter bak meg) så det var lett å "sammenligne" tilknytning og mammafølelse da. Alt var helt likt med baby nr.3 som de to første når det gjaldt dette, på tross av angsten i svangerskapet.