Noen som kjenner seg igjen i denne type selvbevissthet? (Stygghet)

[AnonymBruker]

Jeg blir fort sliten når jeg er sosial, har funnet ut at det skyldes mitt ekstreme fokus på meg selv. Det gikk opp et lys for meg en gang i tiden at jeg får et veldig dratt usjarmerende fjes når jeg slapper av i ansiktet, etter det har jeg vært veldig nøye på å hele tiden ha litt aktivitet i ansiktet når jeg er med andre mennesker. Har også fått et par kommentarer på at jeg ser så sur ut, og det såret. Jeg vil ikke oppfattes slik. Prøver å ha et lite smil, fordi når jeg smiler litt brukes musklene rundt munn og kinn og de stygge foldene jeg har i det området minimeres. 

Samme med øynene, posene under og folkene over blir mindre synlige hvis jeg har mer spill og liv i øynene. 

Men alt dette fokuset gjør jo at jeg blir veldig sliten som sagt. Har også prøvd å legge det helt av meg, bare blåse i hvordan andre oppfatter meg og slappe av i ansiktet/se sur ut... 

Men uansett hva jeg gjør, om jeg anstrenger meg eller er helt avslappet i ansikt og kropp, er jeg alltid ekstremt selvbevisst. Jeg klarer ikke å IKKE være utenpå meg selv. Det er som en del av meg står på utsiden av meg konstant og sier til meg "nå ser du veldig sur ut", "ser jeg grei ut nå? Burde jeg smile litt nå?"

Hadde en dag hvor jeg faktisk greide å slappe av en del og jeg følte meg bedre. Men så ble det tatt noen bilder i løpet av kvelden, og jeg så helt merkelig ut i forhold til de andre på bildet! Følte meg litt fin den kvelden, men bildene avslørte at det gjorde jeg ikke. De andre hadde glatt og fin hud ved siden av  meg, håret så stelt ut. Mens jeg så ut som jeg nettopp hadde kommet hjem fra en fjelltur helt ærlig. Sånt river meg helt ned. Da blir jeg sint på meg selv for at jeg våget å føle meg litt bra. Den indre meg pekte på de bildene og minnet meg på "se her, kaller du dette pent?"

Har prøvd ut forskjellige teknikker. Prøvd å se for meg at jeg slapper av hjemme og ser på en film, prøver å adoptere den rolige følelsen jeg har da, over til sosiale situasjoner. Men jeg får ikke til. 

For mange vil dette sikkert høres rart ut, og jeg trenger ikke kommentarer på det. Det vet jeg. Men er det noen som har slitt med dette selv som kunne gitt meg noen tips? Blir så sliten av meg selv og mitt hode som alltid er fullt av tankekjør. 

Anonymkode: 07f52...b36

[AnonymBruker]

Jeg har mye av dette selv, og har dessverre ingen gode råd. Resting bitch face her også, så dersom jeg slapper av i ansiktet, tror alle at jeg er sur. Eksen min trodde også jeg var sur hele tiden, og misoppfattet da mye av det jeg sa som klaging. 

Så jeg blir også veldig sliten av sosial aktivitet, da jeg er selvbevisst hele tiden. Jeg er også veldig bevisst på hva jeg sier og gjør, at ikke folk skal tro jeg er dum eller snål. 😔

Anonymkode: 03301...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har mye av dette selv, og har dessverre ingen gode råd. Resting bitch face her også, så dersom jeg slapper av i ansiktet, tror alle at jeg er sur. Eksen min trodde også jeg var sur hele tiden, og misoppfattet da mye av det jeg sa som klaging. 

Så jeg blir også veldig sliten av sosial aktivitet, da jeg er selvbevisst hele tiden. Jeg er også veldig bevisst på hva jeg sier og gjør, at ikke folk skal tro jeg er dum eller snål. 😔

Anonymkode: 03301...df0

Uff,,vet hvordan det er. Jeg har hatt dette problemet så lenge at jeg anser det som umulig å bli kvitt! Vet det uansett ikke er gjort på en dag. Men det må da finnes de som har overvunnet det eller blitt bedre? 😨

Skulle likt å vite hvordan de gikk frem, hva slags teknikker de tok i bruk. Synes aldri det er noen ordentlige råd når jeg leser om det på nett, mest bare sånn "gi blaffen i hvordan du ser ut!" Det er jo greit nok, det skjønner jo jeg også, men hvor begynner man for å praktisere det?

Anonymkode: 853c8...7d9

[AnonymBruker]

Synes det du skriver om selvfokus, slitenhet i sosiale situasjoner og redsel for å bli dømt av andre høres ut som sosial angst. Hvis du søker på sosial angst og selvfokus vil du få opp mange artikler som kanskje kan være til nytte for deg.

Det ligger selvhjelpskurs for sosial angst ute på NHI.no. Det er med en norsk psykolog og det er gratis.
https://nhi.no/selvhjelp-og-kurs/kognitiv-terapi/sosial-angst-selvhjelpskurs

Anonymkode: 2b143...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Synes det du skriver om selvfokus, slitenhet i sosiale situasjoner og redsel for å bli dømt av andre høres ut som sosial angst. Hvis du søker på sosial angst og selvfokus vil du få opp mange artikler som kanskje kan være til nytte for deg.

Det ligger selvhjelpskurs for sosial angst ute på NHI.no. Det er med en norsk psykolog og det er gratis.
https://nhi.no/selvhjelp-og-kurs/kognitiv-terapi/sosial-angst-selvhjelpskurs

Anonymkode: 2b143...e48

Du kan også spørre legen om antidepressiva. Det virker mot angst.

Anonymkode: f91a1...873

[AnonymBruker]

Så et video klipp av meg selv bli engasjert og kjempe glad, det var det styggeste jeg har sett i mitt liv 😂 Er så redd for å være i ekstase nå.

MEN, det som er nytt for oss, er gammelt nytt for folk som er glad i oss. Du og vi alle, må bare bite i det sure eple å leve selv om vi føler oss stygge. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du kan også spørre legen om antidepressiva. Det virker mot angst.

Anonymkode: f91a1...873

Ikke begynn med antidepresiva og ødelegg livet, bli pille misbruker, nå problemet kan løses langsiktig. Å bli nummen er ingen løsning, foruten de som er alvorlig depresive og mangler signalstoffer i hjernen. 

Anonymkode: f88c2...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ikke begynn med antidepresiva og ødelegg livet, bli pille misbruker, nå problemet kan løses langsiktig. Å bli nummen er ingen løsning, foruten de som er alvorlig depresive og mangler signalstoffer i hjernen. 

Anonymkode: f88c2...958

Jeg synes det er lite pent av deg å kalle det for å være pillemisbruker hvis man må bruke antidepressiva. Pillemisbruk handler om rusmisbruk og narkomani og er noe helt annet. Antidepressiva gir ingen rus.

Det du skriver her bidrar til å opprettholde stigmatisering av det å stå på faste medisiner, noe som er veldig uheldig. Vi kommer alle til å behøve å ta faste medisiner en dag, hvis vi blir gamle nok.

Å si at antidepressiva ødelegger livet er bare svada og blir rett og slett for dumt. Hvis du bruker antidepressiva og det gjør deg nummen så går du på feil type og burde snakket med legen din om et bytte. Alt i alt så synes jeg ikke det virker som om du vet hva du snakker om og da er det bedre å la være å uttale seg.

Anonymkode: 2b143...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er lite pent av deg å kalle det for å være pillemisbruker hvis man må bruke antidepressiva. Pillemisbruk handler om rusmisbruk og narkomani og er noe helt annet. Antidepressiva gir ingen rus.

Det du skriver her bidrar til å opprettholde stigmatisering av det å stå på faste medisiner, noe som er veldig uheldig. Vi kommer alle til å behøve å ta faste medisiner en dag, hvis vi blir gamle nok.

Å si at antidepressiva ødelegger livet er bare svada og blir rett og slett for dumt. Hvis du bruker antidepressiva og det gjør deg nummen så går du på feil type og burde snakket med legen din om et bytte. Alt i alt så synes jeg ikke det virker som om du vet hva du snakker om og da er det bedre å la være å uttale seg.

Anonymkode: 2b143...e48

Ts her. For å forsvare den du siterte så er det faktisk helt riktig, jeg vil ikke i den retningen. Jeg HAR allerede gått på medisiner, jeg HAR allerede fått diagnosen sosial angst. Jeg er sterk nok til å løse denne problemstillingen uten piller. Jeg skal tørre det, bare vet ikke hvordan helt ennå.

Anonymkode: 853c8...7d9

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen! Vurderer terapi. ❤️

Anonymkode: 0deb1...dfd

[BobbySocks]

Men alle andre er jo helt vant med hvordan vi ser ut og bryr seg ikke! Når vi selv på bilder ser vi noe uvant, derfor reagerer vi. Alle andre synes nok du ser vanlig ut og er vant med både folder og rynker. Og sur er det mange som ser ut. 

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 time siden):

Men alle andre er jo helt vant med hvordan vi ser ut og bryr seg ikke! Når vi selv på bilder ser vi noe uvant, derfor reagerer vi. Alle andre synes nok du ser vanlig ut og er vant med både folder og rynker. Og sur er det mange som ser ut. 

Ja. Det vet jeg jo allerede. Men vet ikke om du forstår....i en sosial setting er det helt klin umulig for meg å tenke sånn. Da går pulsen opp, jeg står plutselig utenpå meg selv, dømmer meg selv. Så det er altså verktøyet til hvordan endre den tankegangen i det små og over lengere tid jeg leter etter. Å si "ingen bryr seg" hjelper liksom ikke. 

 

 

Anonymkode: 853c8...7d9

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ja. Det vet jeg jo allerede. Men vet ikke om du forstår....i en sosial setting er det helt klin umulig for meg å tenke sånn. Da går pulsen opp, jeg står plutselig utenpå meg selv, dømmer meg selv. Så det er altså verktøyet til hvordan endre den tankegangen i det små og over lengere tid jeg leter etter. Å si "ingen bryr seg" hjelper liksom ikke. 

 

 

Anonymkode: 853c8...7d9

Nei, fordi du sannsynligvis har en form for sosial angst. Det kan man få hjelp med profesjonelt. Foreksempel kognitiv terapi. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts her. For å forsvare den du siterte så er det faktisk helt riktig, jeg vil ikke i den retningen. Jeg HAR allerede gått på medisiner, jeg HAR allerede fått diagnosen sosial angst. Jeg er sterk nok til å løse denne problemstillingen uten piller. Jeg skal tørre det, bare vet ikke hvordan helt ennå.

Anonymkode: 853c8...7d9

Det finnes ikke noe forsvar for det den personen jeg siterte sa. Det er rett og slett stygg stigmatisering av mennesker som trenger denne eller andre medisiner. Nå var det uansett ikke jeg som foreslo antidepressiva, jeg foreslo kognitiv terapi og lenket til et selvhjelpsprogram. Der får du alle verktøyene du trenger for å endre tankegang.

Anonymkode: 2b143...e48

[visp]

BobbySocks skrev (5 timer siden):

Men alle andre er jo helt vant med hvordan vi ser ut og bryr seg ikke! Når vi selv på bilder ser vi noe uvant, derfor reagerer vi. Alle andre synes nok du ser vanlig ut og er vant med både folder og rynker. Og sur er det mange som ser ut. 

Tja, jeg skjønner hva ts snakker om egentlig. For meg er problemet at noen alltid skal si noe om at jeg ser sånn og sånn ut. Du ser sint ut, du ser trist ut, du ser sliten ut, er det noe galt? blablabla. Det ble veldig mye verre etter en hard depresjon. 

Det der skaper ganske mange problemer, for man føler man aldri kan slappe av. Det gjelder mest kollegaer, men man er jo veldig mye rundt kollegaer i løpet av dagen. 

[AnonymBruker]

Istedenfor å fokusere på diagnose, du er vel ikke bare typisk overtenkende introvert som tappes for energi i sosiale lag, nettopp fordi fokuset blir på hvordan man må opptre ut i fra sosiale og samfunnsmessige forventninger? 

Jeg selve er introvert, og jeg blir utrolig sliten av sosiale sammenkomster, selv om det er koselig og jeg ikke mistrives, så bruker jeg så mye energi på å sitte rett på stolen, opptre ordentlig, smile på de rette plassene, si de rette tingene osv. Og jeg blir heeelt utslitt. Sitt fokus på smilet for å ikke fremstå sur (sosial forventning), blir et så stort fokus at du tappes mer for energi enn hva det gir deg. Ganske typisk introvert... 

Anonymkode: 40948...c58

[Nymerïa]

visp skrev (42 minutter siden):

Tja, jeg skjønner hva ts snakker om egentlig. For meg er problemet at noen alltid skal si noe om at jeg ser sånn og sånn ut. Du ser sint ut, du ser trist ut, du ser sliten ut, er det noe galt? blablabla. Det ble veldig mye verre etter en hard depresjon. 

Det der skaper ganske mange problemer, for man føler man aldri kan slappe av. Det gjelder mest kollegaer, men man er jo veldig mye rundt kollegaer i løpet av dagen. 

Dette kjenner jeg også igjen. Når jeg ser tilbake på sånne kommentarer tenker jeg at jeg skulle ha sagt rett ut at dette trenger jeg ikke å høre. Jeg synes det må være lov. Men jeg blir bare satt ut av det.

[visp]

Nymerïa skrev (1 time siden):

Dette kjenner jeg også igjen. Når jeg ser tilbake på sånne kommentarer tenker jeg at jeg skulle ha sagt rett ut at dette trenger jeg ikke å høre. Jeg synes det må være lov. Men jeg blir bare satt ut av det.

Ja, det er fryktelig slitsomt, og man blir selvbevisst av det om man ikke var det fra før. Jeg svarer diverse jeg altså, men det tar aldri slutt.