Gravid og deprimert i forhold

[AnonymBruker]

Hei dere,

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget egentlig, har vel bare et behov for å lufte tankene mine.

Jeg er snart 5 mnd gravid med nummer to på vei. Jeg og samboer har vært sammen snart 4 år. I begynnelsen var alt fint, men da vi flyttet sammen etter ca ett år, begynte kommunikasjonen å bli vrien. Han ble ganske innesluttet og slet med angst, noe jeg ikke merket så godt når vi ikke bodde sammen. Han begynte å gå til psykolog (et tilbud gjennom dps), men også der klarte han ikke åpne seg skikkelig opp. Dette vet jeg da jeg var med på en av timene, og psykologen hadde virkelig ikke peiling på problemene vi hadde med kommunikasjon. Han hadde fortalt han var stresset på jobb, som resulterte i at det ikke alltid var så god stemning hjemme. Han trengte hjelp med stress på jobb. Fokuset endret seg fort hos psykologen etter dette og vi opplevde det ble mye bedre mellom oss etterpå. Vi gikk også til parterapi hvor vi fikk god hjelp. Jeg merket han anstrenget seg for å inkludere meg i livet sitt og han fikk gode råd til hvordan han skulle ta iniativ, og ikke skyve alt "ubehagelig" bort. Jeg hadde jo også ting å jobbe med og vi fikk det veldig fint sammen. 

Nå er jeg gravid igjen og jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men det har blitt som før vi gikk til parterapi første gangen.

Jeg har blitt skikkelig nedfor pga dette, noe han merker godt. Likevel snakker vi ikke om det, bare skyver alt bort. Han er utrolig snill, og masserer føttene mine, gjør "alt" utenom å kommunisere. Og det gjør det egentlig bare verre for meg. Føler det er så stor avstand mellom oss nå. Og jeg orker ikke være den som tar det opp igjen, ikke nå igjen. 

At han ikke klarer å kommunisere når han ser hvor deprimert jeg er.  Og samtidig føler jeg meg som verdens verste som tenker sånn, for jeg kommuniserer jo ikke selv.  

Jeg tror han forsvarer situasjonen og skyver det bort pga svangerskapshormoner, men det er jo ikke slik, selv om det nok gjør det verre. 

Jeg kjenner på tristhet, men samtidig likgyldighet jo lenger tid det går.  Og dette kan ikke fortsette. 

 

Setter pris på å høre andres tanker rundt dette. 

Anonymkode: 9ed1a...a55

[AnonymBruker]

Kjære deg, det må være slitsomt å være i et slikt forhold, spesielt når du er gravid. 

Jeg tror nok det beste for forholdet deres er å ta det opp med ham. Muligens få hjelp av familievernkontoret, parterapi e.l. 

 

Ønsker deg lykke til ❤️

Anonymkode: 9ed1a...a55

[AnonymBruker]

Her har det skjedde mye på 3 år. Nytt forhold, flytte sammen, 2 graviditeter, begge opplevd depresjon, parterapi. Høres ikke ut som dere har fått bare være ferske kjærester. 

Anonymkode: 4e646...c98

[AnonymBruker]

Kanskje han er deprimert igjen og? Med ansvar for små barn og graviditet i tillegg er det ikke enkelt å fokusere på egen fysisk og psykisk helse. Ta kontakt med fvk for parterapi eller barne-og Familiesenteret for oppfølging. Tenker det er viktig at dere tar tak i dette før barn nr 2 kommer.

Anonymkode: 1aaca...736