Dårlig barndom - noe fint å si om foreldrene dine?

[AnonymBruker]

Jeg fikk dette spørsmålet en gang, husker du noe som var hyggelig eller fint med moren din da? 

Jeg sliter kraftig med å finne hyggelige stunder, hvor hver gang hun var "hyggelig" så var det en psykologisk test eller lignende som lå bak.

Hun ga oss penger og vi fikk handle det vi ville. Det var jo snilt. Helt til vi kom hjem, vi burde jo ha tenkt på at hun snart har bursdag. Vi burde ha tenkt at hun fortjener noe mer enn oss. Slemme barn som aldri tenker på andre enn seg selv.

Et hyggelig måltid førte alltid til noe ufint. Enten ble jeg gjort narr av for hvordan jeg spiste eller så ble dagboken min lest opp. 

Det var så mye kjeft å få, psykisk vold, fysisk vold, lånt ut seksuelt til hennes kamerat..

Skal jeg finne noe fint hun gjorde så ... hun tok meg med til tannlegen? Hun fulgte opp tingene som syns for andre? 

Hun gjorde aldri noe av ren godhet mot meg. Jeg har minner der jeg velger å fokusere på det gode, men ser man helheten av dette minnet så var det jo ikke bra. Vi fikk reise til syden en sommer, men vi ble dopet ned for å være lettere å ha med å gjøre. Vi fikk dra til legoland et år, men vi fikk drikke oss fulle (barneskolealder.) 

Så hva sier man når noen spør om man har et godt minne? 

 

Anonymkode: 7e08a...3e2

[AnonymBruker]

Hvem spør deg om dette? Tror jeg aldri har fått det spørsmålet. Er det terapi? 

Det er vel bare å være ærlig at du hadde en veldig dårlig oppvekst preget av omsorgssvikt. Svar nok det 

Anonymkode: e0dd6...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvem spør deg om dette? Tror jeg aldri har fått det spørsmålet. Er det terapi? 

Det er vel bare å være ærlig at du hadde en veldig dårlig oppvekst preget av omsorgssvikt. Svar nok det 

Anonymkode: e0dd6...f18

Nei, ikke terapi. 

Anonymkode: 7e08a...3e2

[AnonymBruker]

Dette er er et spørsmål jeg aldri har fått og har aldri noensinne kommet på å spør noen heller. 

Men skal jeg selv finne noe så er det vel det at jeg var i stand til å ta vare på meg selv lenge før jeg var i skolealder, det å være selvhjulpen er undervurdert men jeg var kanskje vel tidlig ute. Og så er jeg aldri blitt seksuelt misbrukt, det er jeg takknemlig for. Grunnen for det er jo at jeg var selvhjulpen og visste hvordan ting fungerte, hadde jeg vært en hjelpeløs jentunge uten peiling så hadde jeg vært i risikosonen for den dama der hadde nok av fremmede menn inn og ut av huset. Ja og så er jeg veldig glad for at hun var selvsentrert og egoistisk nok til at hun ikke ville passe meg selv mye av tiden siden hun var så opptatt av menn så jeg ble sendt til min fars familie mye.

Anonymkode: 360f9...f3f