Hvor mye forteller du om egen helse?

[AnonymBruker]

Jeg har nok en gang fått en kjip telefon fra legen. En diagnose som begrenser meg i livet, sannsynligvis gjør meg ufør. Fra før har jeg fire andre diagnoser (blant annet revmatisk). 
Noe av utfordringen med å være usynlig syk, er at mange mener noe om dette. Jeg er nå fullt sykemeldt fra jobb, men deler ikke så mye om hvorfor. 
Jeg har selvsagt informert mannen min og barna, men orker egentlig ikke å øse ut til flere. Søsken, venner, kolleger. Nei, orker ikke. 
 

Hva er vanlig, egentlig? Hva deler dere? 

Anonymkode: a31a0...d67

[AnonymBruker]

Sier ikke noe til noen, utenom mann og barn. Enten så blir man dømt, eller så blir man overøst av "gode råd".

Anonymkode: 0441a...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Sier ikke noe til noen, utenom mann og barn. Enten så blir man dømt, eller så blir man overøst av "gode råd".

Anonymkode: 0441a...c15

Ja, nemlig. Jeg orker ikke å høre om alle tanter og kusiner som «har hatt akkurat det samme!». 

Anonymkode: a31a0...d67

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker andre temaer enn sykdom. Men samtidig, hvis jeg skal unngå å bli tatt i løgn-så må jeg innimellom si ting som det er. Når noen jeg ikke har pratet med på 10 år blir lei seg over at jeg ikke kan henge på kiwi 30 min ved et tilfeldig møte, en tante som blir sinna og jeg ikke kan delta i 60-årsdagen hennes, osv. Blir for dumt å lyve når mine foreldre, søsken og nærme venner vet at jeg er syk.

Anonymkode: 52502...cd2

[AnonymBruker]

Kun min mann, mine foreldre og nærmeste leder (ifbm tilrettelegging) som vet. Har null behov for å dele med fler.

Anonymkode: 0f7a1...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har nok en gang fått en kjip telefon fra legen. En diagnose som begrenser meg i livet, sannsynligvis gjør meg ufør. Fra før har jeg fire andre diagnoser (blant annet revmatisk). 
Noe av utfordringen med å være usynlig syk, er at mange mener noe om dette. Jeg er nå fullt sykemeldt fra jobb, men deler ikke så mye om hvorfor. 
Jeg har selvsagt informert mannen min og barna, men orker egentlig ikke å øse ut til flere. Søsken, venner, kolleger. Nei, orker ikke. 
 

Hva er vanlig, egentlig? Hva deler dere? 

Anonymkode: a31a0...d67

Kun mannen som vet det her. Om andre spør så er de faktisk frekk! Vil jeg dele det så gjør jeg det, men å spørre noen er rett og slett frekt, du vet aldri hva noen har eller hva de går igjennom!

Anonymkode: bd01c...da6

[AnonymBruker]

Jeg sier ingenting, men noe merker man nok. Jeg har autisme og ADHD. Det merkes på adferden min. Det er også kollegaer og venner som har sett at jeg har nettsider oppe om temaene autisme og ADHD og da har de nok lagt to og to sammen om de ikke skjønte det før det. 

Ønsker ikke dele diagnosene mine, men det gjør ikke noe om folk oppdager at jeg har diagnosene. Diagnosene mine påvirker adferden min så mange vil gjette seg frem til dem. I tillegg så er det ikke sånn at stigmaet er noe mindre om folk tror du er en "raring" enn om de tror du har en diagnose som forklarer adferden.

Anonymkode: a8540...460

[Daria]

Det kommer helt an på hvem som spør og hvorfor, og hva de trenger å vite. Helseproblemene mine preger hverdagen såpass mye at jeg i liten grad kan skjule dem helt for omgivelsene, og det er ofte lettere å forståelse for det folk vet om (og "gode" råd og velmente kommentarer kommer uansett hvor lite eller mye man forteller).

I den perioden jeg var sykemeldt/på aap var jeg helt åpen med arbeidsgiver om diagnoser og symptomer. Det vet jeg ikke om jeg hadde vært igjen, men det handler nok like mye om en dårlig leder. Generelt tenker jeg at å være åpen gjør det enklere for meg selv.

[AnonymBruker]

Det er ingen andre enn meg selv som har full oversikt over min helsesituasjon. Og den forrige fastlegen min som ikke trengte sjekke dataen for å vite hva som skulle sjekkes hver gang jeg var innom.

Jeg er ufør, men ser uforskammelig frisk ut. Om noen spør om hvorfor, så kan jeg svare sant med å si at jeg har et par autoimmune sykdommer som gjorde meg dårligere med årene, men jeg kommer ikke til gå i detaljer eller å inkludere alle diagnosene jeg har. Hadde jeg hatt en partner ville det vært naturlig å dele alt. Øvrig familie vet bare om de mest relevante diagnosene. Jeg anser helsa mi som en privatsak.

Anonymkode: ee233...c3f

[AnonymBruker]

Ingen vet her utenom barn og 3 av mine nærmeste venner. Har ikke noe familie vi har kontakt med som det ville passet seg å dele noe med.

Er og usynlig syk så trenger ikke å oppgi noe informasjon eller forklaring til folk. Bare fysiske sykdommer jeg har, revmatiske greier og litt variert autoimmunt og migrene. Ser og virker frisk, er veldig god på å holde ting for meg selv og liker det best slik, er ikke interessert i å treffe folk og diskutere helsa hver jævla gang vi treffes. Har et par uføre bekjente og det er helt grusom å treffe på de for det er bare mas om hvor jævlig de har det, klaging og sutring, det er blitt slik at jeg går en annen vei når jeg ser de og jeg orker ikke å bli med i et hylekor.

Anonymkode: 11f57...fa7

[AnonymBruker]

Jeg deler alt med venner og kolleger, men lite med familien utover mannen min 😊 Har ikke så god relasjon til familien dessverre; men til gjengjeld mange gode kolleger og venner. Det er gjensidig altså, ikke bare meg som deler 😂 Jeg har en jobb hvor vi er borti folks problemer hele tiden, så de fleste av oss har lav terskel for å være åpne om ditt og datt fra eget liv

Anonymkode: b04a0...e9b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt angst i over 20 år. Kun de nærmeste som vet. Jeg har bestemt meg for å overvinne dette monsteret og nå endelig ser jeg en vei ut. Men jeg har måtte gjøre det på min måte og derfor har jeg ikke hatt behov for å fortelle så mange.

Anonymkode: a651c...f0e

[Krist1an]

Jeg er åpen om alt med alle som spør.

[AnonymBruker]

Er ufør og har flere ganger fått spørsmål om hvorfor, men det holder jeg for meg selv for det har egentlig ikke andre noe med. Jeg sier bare at det er privat, men det skapes jo en viss nysgjerrighet sikkert. Men men..

Anonymkode: 6e6d4...253

[AnonymBruker]

Er alkoholiker og holder kjeft.

Anonymkode: 8c930...48c

[AnonymBruker]

Hadde jeg snakket med en som sier hun/han er ufør så hadde jeg ikke spurt hvorfor egentlig. Men det er min mening.

Anonymkode: 6e6d4...253

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt fullt sykemeldt fra jobb og det går fort mor AAP, så særlig kolleger lurer. Jeg synes det er belastende å være sykdom, jeg synes det er vanskelig å utbrodere til alle. 
Legeneskjeden i dag er litt mer alvorlig, så mulig jeg bør informere søsken. Jeg synes balansegangen er vanskelig.

Anonymkode: a31a0...d67

[AnonymBruker]

Jeg er åpen om at jeg har en diagnose som gjør at jeg ikke kan jobbe. Jeg er også en av de som ser helt frisk ut, så jeg har funnet ut at jeg unngår spørsmål og baktaling hvis folk vet. Noen forteller jeg kort til hvordan dette påvirker meg, andre spør og får omtrent samme svar.

Tross at jeg er såpass åpen om det ingen som vet hvor dårlig jeg faktisk er og hvor omfattende fysiske problemer dette gir meg. Om jeg er så dårlig at jeg ikke kan greie å være med på ting, eller ikke greier å holde like mye kontakt med nære, så forteller jeg stort sett bare akkurat det, uten å gå inn i de faktiske symptomene.

Jeg er også åpen med de som presterer å ha ut av seg negative kommentarer om at jeg umulig kan være så syk siden jeg ser så frisk ut. Jeg har funnet ut at det beste er å nærmest drukne dem i medisinsk forklaring på hva som feiler meg, og uten at de får mulighet til å spørre mer, spør jeg dem hvordan de mener jeg og andre som er syke skal få mulighet til å eventuelt bedre hvis vi ikke skal ha lov til å f.eks. trene osv. Min erfaring er at det er folks fordommer som har gjort dem negative, og at de med mer kunnskap og spørsmål som får dem til å reflektere så vil de som regel slutte å være så negative (i hvert fall i møte med meg).

Mange har gitt uttrykk for at de synes det er positivt at jeg er åpen og at de ser at jeg forsøker å holde kroppen noenlunde i form innenfor de rammene jeg har.

Anonymkode: bd07b...200

[AnonymBruker]

En alvorlig kreftdiagnose. Nærmeste familie vet ganske mye. Nærmeste leder er godt informert for å kunne være med på tilrettelegging og kunne planlegge framover.

Noen venner vet. For meg er det ikke nødvendig å holde informasjon hemmelig, men synes andre skal slippe å forholde seg til min helse. 

 

Anonymkode: d3623...250

[AnonymBruker]

Ingenting. Jeg har nok med å leve i det 24/7 og vil ikke snakke og snakke om det i tillegg. Noen ganger må det sies noe når jeg er synlig dårlig og da blir det noen faste hvite løgner. Min kropp og min helse er privat. 

Anonymkode: 9d413...567