Jeg blir så trigga av barnet mitt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg fikk henne forresten til å tørke opp spyttet. Men det er ikke alltid hun gjør det. Jeg kan jo ikke fysisk ta tak i henne og tvinge hånda hennes ned på gulvet, tror ikke hun lærer noe av dét. 

Hva gjør man når barnet ikke hører på deg?

Ts

Anonymkode: 57eb9...6e3

Ikke noe galt i å gjøre det, du må jo ikke være hardhendt 😊 hun lærer jo av det, at det blir dumt for henne uansett om hun ikke tørker opp. 

Sønnen min spyttet på gulvet før, men han fikk tørkepapir hver eneste gang. Den gangen han ikke hørte, tok jeg hånda hans og tørket med han. 

Det var ikke noe negativt tone eller kjeft, og nå har han slutta ..

Anonymkode: b0299...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er helt dønn vanlig - både ungen din sin oppførsel, og din reaksjon

Unger i den alderen pusher grensene. De eksperimenterer med hvordan du reagerer. 

De har også dårlig impulskontroll, og selv om de VET at noe ikke er lov, er ikke hjernene deres utviklet nok til at de klarer å stagge impulsen til å gjøre det. 

Jeg sliter også helt forferdelig med at jeg blir trigget. Jeg har gått på cos-kurs, lest ørtiførti bøker om psykologi og oppdragelse og whatnot. 

Og det jeg har lært, er at det er helt naturlig å bli trigget, det er ingenting galt med det. I stedet for å fokusere på å ikke bli trigget, fokuserer jeg nå på hvordan jeg skal stå i den følelsen.

Og enda viktigere: barn har godt av å lære hvordan sinte voksne ser ut. De har godt av å lære at sånne følelser er normalt og ok, og ikke farlig. Og så lærer de av hvordan man "rydder opp" i etterkant, ved å snakke om det, be om unnskyldning, osv. 

Jeg (prøver..) å fokusere på å lære barnet mitt i stedet for å kjefte og være sint. "Det er ikke lov å spytte på gulvet. Spytte kan du gjøre i vasken eller i do. Kom, så henter vi en klut og tørker dette opp". 

Anonymkode: 555fb...0e4

Du skriver mye bra  Men ikke skriv «trigget», det betyr bare at barnet setter i gang noe hos deg. Det er viktigere HVA som settes i gang. Er det følelser? Blir du stresset, sint eller irritert? Eller setter det i gang en handling?

Anonymkode: 5c1fc...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har nok rett i dette. Når vi er hjemme så leker jeg ikke så mye med henne, men bruker mer tid på husarbeid o.l. Jeg skal prøve å bli flinkere på å fokusere 100% på henne og gjøre ting hun syns er koselig! 

Takk!

Ts

Anonymkode: 57eb9...6e3

Ingen barn trenger foreldre som fokuserer 100% på dem og bare gjør koselige ting hjemme. Høres ut som om du er alt for hard mot deg selv. Slapp av! Gjør husarbeid og la henne være litt grinete. Det er ikke farlig å vise følelser. Dette gjelder for både mor og barn. 

Anonymkode: 13485...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har også bedt om hjelp fra en lavterskel tjeneste som skal veilede meg og kanskje komme og observere samspillet. 

Har tidligere vært på cos kurs, har lasta ned foreldremestringskurset, og leser en bok om selvregulering som foreldre. 

Håper jeg kan forbedre meg

 

Anonymkode: 57eb9...6e3

Hei! 
Vil bare si at jeg sliter med det samme som deg. Jeg prøver også å forbedre meg og jobbe med meg selv. 
Kan jeg spørre hva den boken om selvregulering som foreldre heter? 
Jeg synes det virker som du gjør absolutt alt du kan for å være en best mulig utgave av deg selv ❤️

Anonymkode: 0e578...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har nok rett i dette. Når vi er hjemme så leker jeg ikke så mye med henne, men bruker mer tid på husarbeid o.l. Jeg skal prøve å bli flinkere på å fokusere 100% på henne og gjøre ting hun syns er koselig! 

Takk!

Ts

Anonymkode: 57eb9...6e3

Kan du inkludere henne i husarbeid?

Synes det er helt greit at små barn lærer at ting skal gjøres hjemme og at fokus ikke alltid kan være på lek. 

Har en gutt på 2 år og han «hjelper» meg å ta ut av oppvaskmaskinen. Han tar tallerkner fra laveste skuffen og gir meg en og en. Ja det tar tid, men han er superfornøyd når han rekker meg og jeg sier takk.

Anonymkode: 83f0e...5b1

[AnonymBruker]

Jeg strever med det samme i faser med mine to barn, jeg er tidvis alene med dem.

Det som hjelper meg best, er for det første å tenke at det er helt ok å bli sint og irriterer. Bara våre skal vokse opp i en verden hvor folk blir sinte og irriterte, og følelsene i seg selv er ikke farlige. Samtidig så må vi unngå å krenke dem, og at å be om unnskyldning er verdifull også fra foreldre. 

Så tenker jeg en del på at de er små så kort tid, så dette skal jeg klare å stå i. Samtidig som det er lov å gjøre feil.

Og så hjelper det å prøve å se det fra barnets synsvinkel. Det er ikke alltid jeg vet hvorfor de handler som de gjør. Men jeg vet at jeg ikke er på mitt beste f.eks etter en tøff dag på jobb eller dårlig søvn. Og tenker på at de har sine grunner, noen ganger har jeg også en anelse om grunnen. 

Å dra ut på eventyr utenfor huset er det mest harmoniske hos oss også. Jeg tror det er fordi da gjør vi noe felles sammen, og dagen får mer innhold. 

Anonymkode: 84bda...4e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hei! 
Vil bare si at jeg sliter med det samme som deg. Jeg prøver også å forbedre meg og jobbe med meg selv. 
Kan jeg spørre hva den boken om selvregulering som foreldre heter? 
Jeg synes det virker som du gjør absolutt alt du kan for å være en best mulig utgave av deg selv ❤️

Anonymkode: 0e578...997

Jeg følger "responsive parenting" på instagram og lasta nedboka hennes i går, den heter "how to keep your calm". 

Men husk at hun ikke er en anerkjent fagperson, og boka er basert på hennes erfaringer og hun har en grad i noe relevant. Så jeg leser ikke boka som noen sannhet på noe, men kanskje heller at det kan være noen råd å ta med seg. Hun skriver mye bra på instagram også.

Ts

Anonymkode: 57eb9...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har også bedt om hjelp fra en lavterskel tjeneste som skal veilede meg og kanskje komme og observere samspillet. 

Har tidligere vært på cos kurs, har lasta ned foreldremestringskurset, og leser en bok om selvregulering som foreldre. 

Håper jeg kan forbedre meg

 

Anonymkode: 57eb9...6e3

Veldig bra! 
Jeg veileder familier og ser flere punkt i første innlegget ditt som jeg kunne veiledet deg på. 
Blant annet tillegger du datteren din en for høy grad av kognitiv forståelse, og jeg tror du må minne deg selv på at småbarn har en dårlig utviklet impulskontroll samtidig som de tester grenser og egen selvstendighet. 

Det er helt klart en utfordrende alder, og de fleste av oss har vært der😅

Be om konkrete råd under veiledningen på spesifikke punkt du er usikker på. Lykke til😊
 

Anonymkode: a1654...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei. Det kunne man på femtitallet. I dag vet vi bedre. 

Anonymkode: 555fb...0e4

Hvis du har samme forhold til oppdragelse den dagen unge tar en sprittusj og begynner å tagge veggene i stua eller begynner å leke med fyrstikker og setter fyr på huset, er jeg redd for at du har et problem.

Anonymkode: a8920...17f

[AnonymBruker]

Før jeg åpnet tråden tenkte jeg: vedder for at ungen er 3 år... Og jepp.

 

1. du må sette grenser, tydelige grenser

2. du må være mer forutsigbar, hvis ikke vil hun klistre seg på deg når du er "stabil" for å melke det lille hun får

3. vær tydelig. Sier du samme sak to ganger og det ikke følges opp, så må DU følge det opp. Ja, da bærer du henne til vasken og sier "Her kan du spytte". og dette gjør du hver gang.

4. Hun ignorerer deg fordi du PRATERFORMYE! Hun er 3 år!

5. Hvordan søker du kontakt da? Står du oppreist 1 meter høyere enn henne og sier "Hallo! Nå skal vi ta på skoene!" mens hun er midt oppi favorittleken sin?

Anonymkode: 18a41...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg fikk henne forresten til å tørke opp spyttet. Men det er ikke alltid hun gjør det. Jeg kan jo ikke fysisk ta tak i henne og tvinge hånda hennes ned på gulvet, tror ikke hun lærer noe av dét. 

Hva gjør man når barnet ikke hører på deg?

Ts

Anonymkode: 57eb9...6e3

Du viser at du holder grensene dine. Det er det viktigste. Du følger opp og viser at grensene dine gjelder. Du løfter henne til badet og viser henne hvor hun kan spytte. Og så går dere og tørker opp etterpå.

Du sier "Om du slår meg med den, så må mamma ta den". Slår hun en gang til så sier du "Nå slo du mamma, da tar mamma den". Gråter hun for det? "Ja, du ble lei deg og sint for at mamma tok den? Det var skikkelig dumt, jeg ser det. Men du slo mamma, så da måtte jeg ta den".

OSV OSV OSV

 

Du høres ut som en permissive parenting - google det. En som sier NEI NEI NEI og mener de holder grensene sine, men er utydelige, ikke ledende og så klikker de når barna ikke hører etter.

Anonymkode: 18a41...9b2

[AnonymBruker]

Forresten er ikke SUR en følelse........

Anonymkode: 18a41...9b2

[undringshagen]

Vet du hva? Du gjør så sinnsykt mye bra. Kan jeg bare applaudere jobben du har gjort og fortsetter å gjøre!? For wow. Du er så reflektert og tar til deg mye viktig for å ha en god relasjon til barnet ditt i mange år. Husk at hun nå er en irrasjonell 3-åring. Den jobben du gjør nå betaler seg når hun er 30 og ringer deg når livet humper. For hun vet at du er der og kan lytte. 

Dette er hardt. Å være alene med en treåring er hardt. Uansett hvor god mor du blir så vil det være det. Fordi dere blir lei hverandre. Fordi hun er irrasjonell og barnslig. Osv osv. Det er ikke noe galt fra noen av dere sin side. 

Jeg anbefaler deg "Hunt Gather Parent" av Michaeleen Doucleff. Hun skriver så godt om hvordan samfunnet vårt har urealistiske forventninger. Som gjør at du opplever deg som dårlig mor. Men som egentlig er at du er i en umulig situasjon. 

Den boken har mange konkrete råd og store tanker om oppdragelse. Men den er ikke lagt opp til at du MÅ følge hennes råd. Heller at du skal få lære av hvordan andre kulturer tenker om oppdragelse. Jeg syns det hjelper å se oss utenfra. Da ser du at det ikke er deg det er noe galt med. Men at du er en alenemamma som gjør en fantastisk god jobb i en ekstremt tøff situasjon. Sender deg kjærlighet og støtte på veien. Du er vidunderlig som lærer og utvikler deg som mamma og menneske.