Sliter med å finne en venninnegjeng

[AnonymBruker]

Hei!

 

Til dere jentegjenger, hva kan jeg gjøre annerledes/bedre??

 

Føler jeg har alle forutsettninger for å klare en slik relasjon. 

 

Jeg drikker alkohol,har greit med økonomi til å være med på de fleste fester,helt grei klesstil. 

Har ganske klassisk,men også casual klesstil,typ basic.

 

Kan pynte meg opp,liker god stemning,skal mye til før jeg synes noen skal roe seg ned,f eks..

 

Tåler hæla i taket og høy musikk. Tar kontakt og liker å snakke/møte mennesker,er positiv og initiativrik selv.

 

Liker cafeturer,trener minst 3 ganger i uken,studerer. Men jeg er 36 år-Blir 37 mot nyåret da,mulig det har noe å si?

 

Jeg er singel,liker at ting skjer,og den siste tiden nå har jeg vært hjemme i 2 mnd i strekk(!)) Rett og slett fordi jeg ikke har noen 

å henge med.

 

Singellivet begynner å bli helt sykt tøft,jeg skal ikke lyve. Nytt for meg er at jeg er på tinder,og er ærlig led et,og hvor vanskelog det er i forhold til å finne matcher,  som er I nærheten av hva jeg ønsker.

Men dette lufter jeg jo selvfølgelig av og til..

 

Hittil har jeg bare følt på at andre trenger meg for underholdning,sondere terrenget,fordi de kjeder seg,og trenger en å sende en søndsgsmelding til når hun kjeder seg.

 

Da snakker jeg om andre single som jeg opplever som allerede har en gjeng.  Klart jeg har ønsket innpass,men opplever mrg fort som søppelbøtte. 

 

Til tross for at jeg setter pris på tilliten,blir det fort til at jeg ikke blir invitert med på morroa,og dette lukter jeg ganske fort 

 

Jeg står nok opp for meg selv,til å konfrontere slik oppførsel-men jeg klarer likevel ikke å <overleve> i en fest glad,initsiativrik gjeng.

 

Nå står nyttårsaften for døren ganske snart,jeg tror jeg har fått 1 god venninne dette året,og jeg kvier meg for å si sannheten;hun er mitt eneste håp for planer på denne dagen. 

Til tross for at hun selv ikke er singel,og jeg aner responsen,at hun <tar en rolig kveld med typen> 

Og jeg blir alene,slik jeg egtl alltid har vært på denne dagen,faktisk...

 

Så jeg spør igjen,dere jenter-Hvia det er noen,hva skal til,for å få en plass? 

 

Hilsen fortvilet,sliten jente,som sårt søker gode innspill og råd 

 

 

.

Anonymkode: 60c62...6a0

[AnonymBruker]

Kanskje heller legge denne på "Vennskap og sosiale relasjoner"?

Har du sjekket om det finnes en "Hey Girl" gruppe på FB for stedet der du bor? Der er det andre som søker nye venninner. Verdt å teste. Ellers er nok 30-årene den vanskeligste tiden, der "alle" er opptatt med barn og familie. I 40-årene er det nok flere som blir single igjen, og barna har gjerne blitt litt eldre og litt mer selvstendig.

Anonymkode: 26882...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje heller legge denne på "Vennskap og sosiale relasjoner"?

Har du sjekket om det finnes en "Hey Girl" gruppe på FB for stedet der du bor? Der er det andre som søker nye venninner. Verdt å teste. Ellers er nok 30-årene den vanskeligste tiden, der "alle" er opptatt med barn og familie. I 40-årene er det nok flere som blir single igjen, og barna har gjerne blitt litt eldre og litt mer selvstendig.

Anonymkode: 26882...6dc

Jeg vil bare få litt råd om hva man kan gjøre...

Det er tøffere,men jeg har allerde vært ganske aktiv <der ute >,som jeg har skrevet om,og jeg må si at jeg får en oppfatning om at folk er ganske opptatt av å passe sin egen gjeng,og tviholder på plassen sin,på en måte-at man virkelig skal og må bevise, at det blir< verdt det>

Er ikke spessieøt hyggelig, og jeg lurer på hvorfor disse gjør det så bra,når jeg får slike vibber??

Spess det med å sondere terrenget,jeg opplever jenter som gjerne viser interesse for å se,være invitert og høre om livet mitt-men ikke noe særlig mer enn bare som underholding, og at om det skjer noe annet,så plutselig blir de borte...

Rett og slett. 

Np har jeg tatt dette opp,og fått doffuse svar,som jeg ikke har godtatt-men jeg lurer på hvordan slike jentegjenger klarer seg,dersom dette er en utbredt kultur??

Jeg sier ikke alle er sånn,men derfor jeg er ute etter svar fra jentegjenger,jeg lurer på hvordan man <tar> en slik nøtt,for detteer jo ganske passivt aggressiv av meg å <claime>,men jeg må si det ligger noe i< bitching>,altså litt ufin måte å være på,som jeg ikke helt forstår,når jentegjenger som også drar ut,somregel har mye med hverandre å gjøre generelt??

Vet det finne sine jenttegjenger,men jeg har enda igjen å vite,at enkelte ikke bare kjeder seg,og ser på andre jenter som ren underholdning,eller bare at de har sine relasjoner,som de eneste som de lanker/vil pleie, er jo ikke rartat det derfor ikke går??

 

Anonymkode: 60c62...6a0

[AnonymBruker]

Uten at det er stygt ment, så tror jeg ikke problemet er "alle jentegjenger", men deg selv. Bare av det jag kan lese mellom linjene så er du litt for mye på vakt, ser etter tegn til om folk liker/ ikke liker deg, oppfører deg som du tror folk forventer (fest, mote), og blir litt fornærmet over at det ikke automatisk gir deg venner. Nære vennskap tar TID, og når du blir konfronterende eller føler deg avvist straks du oppfatter det som du blir utelatt så ødelegger du selvfølgelig for deg selv helt fra start. 

Aksepter at de andre sikkert har kjent hverandre lenger og dermed har naturlig mer kontakt i hverdagen. Aksepter at du ikke blir invitert med på alt de gjør i starten. Gi ting tid, eller som de over skrev- oppsøk hjelp. Igjen er det ikke for å være stygg, men samtaler med en objektiv 3 part her vil nok ha noen råd for hvordan du kan gå litt smidigere frem. 

I tillegg må jeg vel tilføye at fest og moro ikke var det kriteriet jeg satte høyest med venner i 30 årene. 18/25 kanskje, men etter det satt de fleste med mer forpliktelser og utgifter og det ble like viktig å gå en god tur sammen, spise en god middag hjemme hos noen osv. 

Anonymkode: 66034...cd1

[svartkatt]

Hva skal du med en hel gjeng? Hvorfor en hel gjeng? Livet blir ikke nødvendigvis bedre med en jentegjeng. Faktisk tror jeg heller det kan bli verre. Det er hvertfall veldig ofte at vennskapene i en gjeng ofte er mer overfladiske. 

[AnonymBruker]

Ingen normale kvinner er med i "venninnegjenger" etter at man har fylt 30; dette er noe som hører tenårene og studietiden til.

Anonymkode: 2ba45...6df

[Nymerïa]

TS, jeg skjønner at du har det vanskelig. Jeg tror det beste du kan gjøre er å snakke med noen som kjenner deg godt om dette. Det er ikke enkelt for oss å vite hvor det går galt.

Dessuten er jeg enig med dem som skriver at det er ikke nødvendigvis normalt for voksne kvinner å ha venninnegjenger. Jeg lurer på om du har et bilde i hodet ditt a la maleriet Hipp hipp hurra og føler at dette er noe universet skylder deg, ellers er du snytt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uten at det er stygt ment, så tror jeg ikke problemet er "alle jentegjenger", men deg selv. Bare av det jag kan lese mellom linjene så er du litt for mye på vakt, ser etter tegn til om folk liker/ ikke liker deg, oppfører deg som du tror folk forventer (fest, mote), og blir litt fornærmet over at det ikke automatisk gir deg venner. Nære vennskap tar TID, og når du blir konfronterende eller føler deg avvist straks du oppfatter det som du blir utelatt så ødelegger du selvfølgelig for deg selv helt fra start. 

Aksepter at de andre sikkert har kjent hverandre lenger og dermed har naturlig mer kontakt i hverdagen. Aksepter at du ikke blir invitert med på alt de gjør i starten. Gi ting tid, eller som de over skrev- oppsøk hjelp. Igjen er det ikke for å være stygg, men samtaler med en objektiv 3 part her vil nok ha noen råd for hvordan du kan gå litt smidigere frem. 

I tillegg må jeg vel tilføye at fest og moro ikke var det kriteriet jeg satte høyest med venner i 30 årene. 18/25 kanskje, men etter det satt de fleste med mer forpliktelser og utgifter og det ble like viktig å gå en god tur sammen, spise en god middag hjemme hos noen osv. 

Anonymkode: 66034...cd1

Jeg kjenner meg ikke igjen i deg,men det er heller ikke kriteriet,for å legge ut om ting her inne,heldigvis:)

Det er helt greit at du ikke kjenner deg igjen i meg-

Jeg vet ikke hvor du vil han,med å sammenlikne deg med meg-hivedsakelog sporer denne tråden av,synes jeg så jrg velger et annet sted...delvis også fordi det er veldig mange merkelige kommentarer her inne,om noen som tror de kjenner meg. ..

Synes det er ganske ekkelt...også inne på et forum,selv om drt ikke skal være sånn. 

Vet det er et ganske vanlig problem,og jeg føler ikke at det kommer innspill som jrg spurte om,men en ganske merkelig vending,med et helt annet tema(?) 

Her inne fokuseres det mye på om hvem som evt kjenne til hvem osv,synes drt er ekkelt

Anonymkode: 60c62...6a0

[AnonymBruker]

Jeg har mange venner, men ingen venninnegjeng, og jwg vet ikke noen som har laget en venninnegjeng i voksen alder - jeg forbinder vennegjenger med folk som ikke har vokst fra ungdomsgjengen sin, og synes helt ærlig de virker ganske patetiske. Hvorfor i all verden ønsker du det?

Hvorfor ikke bare få deg venner? Jeg har hvert år minst 3 invitasjoner nyttårsaften, helt uten å ha noen «gjeng», fordi jeg har flere venner som ønsker å være sammen med meg. Da er det også mindre sårbart for om noe skulle skje - at vennen flytter, blir syk, er nyforelsket og superopptatt etc.

Anonymkode: 7365a...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei!

 

Til dere jentegjenger, hva kan jeg gjøre annerledes/bedre??

 

Føler jeg har alle forutsettninger for å klare en slik relasjon. 

 

Jeg drikker alkohol,har greit med økonomi til å være med på de fleste fester,helt grei klesstil. 

Har ganske klassisk,men også casual klesstil,typ basic.

 

Kan pynte meg opp,liker god stemning,skal mye til før jeg synes noen skal roe seg ned,f eks..

 

Tåler hæla i taket og høy musikk. Tar kontakt og liker å snakke/møte mennesker,er positiv og initiativrik selv.

 

Liker cafeturer,trener minst 3 ganger i uken,studerer. Men jeg er 36 år-Blir 37 mot nyåret da,mulig det har noe å si?

 

Jeg er singel,liker at ting skjer,og den siste tiden nå har jeg vært hjemme i 2 mnd i strekk(!)) Rett og slett fordi jeg ikke har noen 

å henge med.

 

Singellivet begynner å bli helt sykt tøft,jeg skal ikke lyve. Nytt for meg er at jeg er på tinder,og er ærlig led et,og hvor vanskelog det er i forhold til å finne matcher,  som er I nærheten av hva jeg ønsker.

Men dette lufter jeg jo selvfølgelig av og til..

 

Hittil har jeg bare følt på at andre trenger meg for underholdning,sondere terrenget,fordi de kjeder seg,og trenger en å sende en søndsgsmelding til når hun kjeder seg.

 

Da snakker jeg om andre single som jeg opplever som allerede har en gjeng.  Klart jeg har ønsket innpass,men opplever mrg fort som søppelbøtte. 

 

Til tross for at jeg setter pris på tilliten,blir det fort til at jeg ikke blir invitert med på morroa,og dette lukter jeg ganske fort 

 

Jeg står nok opp for meg selv,til å konfrontere slik oppførsel-men jeg klarer likevel ikke å <overleve> i en fest glad,initsiativrik gjeng.

 

Nå står nyttårsaften for døren ganske snart,jeg tror jeg har fått 1 god venninne dette året,og jeg kvier meg for å si sannheten;hun er mitt eneste håp for planer på denne dagen. 

Til tross for at hun selv ikke er singel,og jeg aner responsen,at hun <tar en rolig kveld med typen> 

Og jeg blir alene,slik jeg egtl alltid har vært på denne dagen,faktisk...

 

Så jeg spør igjen,dere jenter-Hvia det er noen,hva skal til,for å få en plass? 

 

Hilsen fortvilet,sliten jente,som sårt søker gode innspill og råd 

 

 

.

Anonymkode: 60c62...6a0

Jeg bryr meg ikke om hvor mange ganger i uken venninnene mine trener, om de drikker alkohol, hvordan de kler seg, eller hvor kule de er på fest.

Jeg bryr meg om gode samtaler. Vi skal være trygge i hverandres selskap. Vi er der for hverandre på godt og vondt. Vi støtter hverandres triumfer og trøster hverandre i nedturer. 

Listen din er overfladisk. Da får du overfladiske venner. 

Hilsen kvinne over 35 år.

Anonymkode: c8715...54d

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanskelig for oss å gi råd, når vi verken har møtt eller sett deg. Det må helt åpenbart være noe du utstråler, som du kanskje ikke har selvinnsikt på.

Sett et par gjengangere på Hey Girl Oslo som stadig vekk spør, i din aldersgruppe, som.. hvis jeg skal være helt ærlig, ser litt gale ut. Og som jeg pga utseendet og repetitive meldinger med noe skrivefeil osv alene, IKKE ville kontaktet. Nå aner jeg ikke om du er ei av de, men kunne du spurt noen fremmede/evt nære relasjoner om hvordan du fremstår og be de være brutalt ærlige? 

Iblant trenger vi å se mer innover enn utover, for å kunne vokse (det være seg få venner, kjæreste ++).

Anonymkode: dca9a...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg bryr meg ikke om hvor mange ganger i uken venninnene mine trener, om de drikker alkohol, hvordan de kler seg, eller hvor kule de er på fest.

Jeg bryr meg om gode samtaler. Vi skal være trygge i hverandres selskap. Vi er der for hverandre på godt og vondt. Vi støtter hverandres triumfer og trøster hverandre i nedturer. 

Listen din er overfladisk. Da får du overfladiske venner. 

Hilsen kvinne over 35 år.

Anonymkode: c8715...54d

Støttes. Og de nærmeste vennene får man jo gjerne derfor også «i livet», og blir kjent med gjennom studier, felles venner, kolleger osv. Å møte noen nye venninner nå, i en alder av 37, for å «feste sammen» er for meg helt uinteressant/uaktuelt.

Anonymkode: dca9a...092

[AnonymBruker]

Tror det finnes vennegjenger hvor ting du lister opp er viktig for dem.

Men det letteste er nok å få innpass i en allerede eksisterende vennegjeng, med relativt ekstroverte kvinner som liker å feste. 

Anonymkode: e4992...db0

[AnonymBruker]

Til dere som skriver. Det er lett å anta og det gjorde jeg også, når jeg ser for meg ts ønske en typisk vennegjeng ala noe du ser om du ser en influensers story

Men, vi kjenner ikke ts. Dere legger egenskaper hun mangler på henne i en allerede sårbar posisjon. Folk er veldig raske til å si, du er problemet, gruppen sier nei til deg, ha deg vekk du er rar. Å det er ironisk nok ikke veninne gjeng kvalitet det heller for min del, som et eksempel.

Husker jeg delte noe en gang om at jeg har en gruppe med kompiser(jeg eneste kvinnen) og at det såret meg å være så engasjert i det alle snakker om, å vi ofte gikk slike runder hvor alle ble gransket for sine ting i livet og jeg ettervert innså, de spørr aldri meg. Alle sa, de liker deg ikke, har du ingen selvinnsikt eller slutt å plag disse guttene med den forferdelige personligheten din. Den eneste personen som var snill med meg var en gutt på 14 år som tilba å være vennen min(sa nei for det er stranger danger) men var jo utrolig søtt. 

Sannheten er at de ikke spørr, jeg er den som spørr og de samtalene var den samtalen det var, fordi jeg er den engasjerte. Så ingen spurte meg, for jeg spurte alle. Det var det ingen som forsto. Å vi vet ikke hvordan ts er, eller hvem hun er med. Så plis vær snillere med henne, hun er ensom og alt vi vet er et lite snugg av noen detaljer om henne. Å vi ser ikke utstrålingen hennes heller, å hun får heller ikke, viktig nok sett hvem hun får råd av. Mange av rådene her vil kanskje være veldig urelavnt om hun gjorde, også mine. 

Anonymkode: e4992...db0

[Maleficenta]

svartkatt skrev (1 time siden):

Hva skal du med en hel gjeng? Hvorfor en hel gjeng? Livet blir ikke nødvendigvis bedre med en jentegjeng. Faktisk tror jeg heller det kan bli verre. Det er hvertfall veldig ofte at vennskapene i en gjeng ofte er mer overfladiske. 

Enig. Bedre med få og nære venner enn mange og perifere

[Fountaine]

Det kan du ikke finne deg i at andre kontakter deg bare når de kjeder seg. Kutt ut de som gjør det.

Ellers, har du noe til felles med de du møter? Det er lettere å få venner hvis man har noe til felles, noe hobbyer man liker å drive med sammen.

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker du en «jentegjeng»? Hvorfor ønsker du ikke heller kontakt med personer du faktisk liker å omgåes, fordi de er den de er, ikke «en gjeng»? 

Uansett. Dersom du har bestemt deg for at du ønsker deg en gjeng, og at det må være bare jenter/kvinner så fungerer de som en flokk. Tenk på høner. De har et indre rangsystem. Det drives intens maktkamp. Hver av medlemmene har sin funksjon, og den som påregnelig vil få deg inn raskest er at du evner fremstå som lett å utnytte. Altså et nytt medlem som tar alle dritt-oppgavene. Den som er øverst på rangstigen føler seg aldri truet av et slikt medlem, den som står lavest på rangstigen nå vil elske tanken på å være nest nederst. Husk at du også bør ha nyttige, lett utnyttbare tjenester. Sjåfør? Partyplanlegger? Kokk? Barnevakt? Legg deg i selen.

Anonymkode: 6c643...89d

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ønsker du en «jentegjeng»? Hvorfor ønsker du ikke heller kontakt med personer du faktisk liker å omgåes, fordi de er den de er, ikke «en gjeng»? 

Uansett. Dersom du har bestemt deg for at du ønsker deg en gjeng, og at det må være bare jenter/kvinner så fungerer de som en flokk. Tenk på høner. De har et indre rangsystem. Det drives intens maktkamp. Hver av medlemmene har sin funksjon, og den som påregnelig vil få deg inn raskest er at du evner fremstå som lett å utnytte. Altså et nytt medlem som tar alle dritt-oppgavene. Den som er øverst på rangstigen føler seg aldri truet av et slikt medlem, den som står lavest på rangstigen nå vil elske tanken på å være nest nederst. Husk at du også bør ha nyttige, lett utnyttbare tjenester. Sjåfør? Partyplanlegger? Kokk? Barnevakt? Legg deg i selen.

Anonymkode: 6c643...89d

Hvorfor ikke bare drite i å finne venner hvis det er sånn det skal være? 😂

[Trolltunge]

Min vennekrets er alltid åpen for flere, men det er ingen fokus på singel eller i forhold. Har aldri vært et slikt fokus, selv om de uten barn naturligvis gjorde en del uten oss med barn noen år som var hektiske for oss med barn. 

Innpass skjer på bakgrunn av at man finner tonen og har det morsomt sammen.  Det nære, dype og fortrolige kommer senere, over noe tid. De som har falt ut av kretsen igjen ble for dominerende, var for negative, skapte drama, var uærlige og slike ting. Kjernegjengen og dem som ble i kretsen permanent er relativt lik oss andre angående at man som utgangspunkt samles for å ha det kjekt, og så kan man også prate litt om alvorlige og vanskelige ting, men ikke forvente at fokus på å ha det kjekt skal opphøre for å fokusere på kjipe og seriøse ting. Man må også tåle galgenhumor og at folk sier "Nei nå ble det mye alvor her, la oss danse.". Det er det en del som har falt av på grunn av. Blir fornærmet/sjokkert/synes vi er useriøse. Det siste er ikke sant, men vi anerkjenner eget og hverandres behov for å lade positivt og ikke bare kverne negativt, så vi lar negativt få innpass/innsnitt, men har fokus i hovedsak på å ha det kjekt sammen. Om noen trenger en lengre seriøs samtale avtales en kaffe en passende dag. Gjerne bare to, ikke alle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ingen normale kvinner er med i "venninnegjenger" etter at man har fylt 30; dette er noe som hører tenårene og studietiden til.

Anonymkode: 2ba45...6df

Æhh, jeg er 50 år og har 3 venninnegjenger…. 

Anonymkode: 3b677...2b6