Hva faen skal jeg gjøre?! Venn som tenker på selvmord

[Flipit]

Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal ordlegge meg eller begynne på dette innlegget. Så jeg beklager veldig om dette blir rotete. Men jeg er fullstendig rådvill og aner ikke hva jeg skal gjøre her.

Litt bakgrunn
Det er en familie, hvor det er 3 brødre. Den eldste av disse har jeg kjent i mange år og han er en veldig nær venn av meg. Den mellomste har jeg også kjent en veldig god stund, og han var også en god venn. Den yngste av de ble jeg nylig kjent med og det er han dette handler om. Denne familien har nylig opplevd stor sorg ved at den mellomste broren gikk bort av sykdomsrelaterte årsaker. Begravelsen var i forrige uke og begge de andre brødrene, og familien for øvrig tar dette naturlig nok veldig tungt. I kveld var jeg ute å feiret min 34 års dag sammen med denne yngste broren og en annen venninne. Denne venninna var veldig knyttet til han som gikk bort og tar også bortgangen hans helt enormt tungt. Dvs at hun brekker sammen i gråt ofte og klarer ikke helt å akseptere realiteten rundt det som har skjedd. Denne venninna har også begynt å få et nært forhold til den yngste broren og de har vært en stor støtte for hverandre igjennom alt dette.  

I kveld så endte det opp med at jeg og denne yngste gikk 8.5km fra byen og hjem til nabolaget hvor vi begge bor. Og i løpet av denne turen så fortalte han meg ganske mye om tanker han sliter med. Jeg vet ikke hvorfor, men folk har en tendens til å åpne seg om det mørkeste faenskapet en kan tenke seg til meg. Og det jeg ble fortalt skremmer vettet av meg. Det har seg slik at han har hatt et tungt liv, spesielt rundt dette med kjærlighet og relasjoner. og han har et helt vanvittig mørkt syn på livet. Han har ei dame han har holdt på med i bare 1 måned, hvor ting har gått opp og ned i denne relasjonen. Og han er (irrasjonelt nok som det er) fast bestemt på at denne dama er hans livs kjærlighet. Saken er at denne dama har uttrykt usikkerhet rundt relasjonen deres, og i morgen skal de møtes for å snakke om dette. Han dette gjelder er fast bestemt på at livet hans står og faller på hvordan denne samtalen går og at om han mister denne relasjonen så vil han gjøre ende på sitt eget liv (han har ikke fortalt dette til denne dama da han ikke vil skremme henne) . Jeg kan ikke forklare i ord hvordan han uttrykte dette, men måten han pratet om det på, toneleiet hans og kropps språket han fortalte meg tydelig at det faktiske er en veldig reell risk for at noe kan gå veldig galt her. Grunnene er mange og komplekse, han har som nevnt over levd et veldig tungt liv rent emosjonelt og det siste året, spesielt med brorens død har vært helt forjævlig for han. Han ser kun ett håp og det er at denne dama det er snakk om ønsker å gå videre med relasjonen de har. 

Etter mye om og men, så fikk jeg han til å love meg og i det minste sende meg en melding før han gjør noe drastisk. Slik at vi kan prate om det. Men faen, jeg er jævlig bekymret for han. Jeg vet at det som er fornuftig å gjøre her er å gå strake veien ned til familien hans og fortelle de om dette. Men samtidig så lovet jeg han å ikke gjøre det. Han trenger åpenbart profesjonell hjelp, og jeg er ikke kvalifisert til å gi han det. Men samtidig står jeg veldig på gjerdet om jeg skal bryte tilliten hans og faktisk gå til foreldrene og broren hans med dette. Jeg føler jeg har fått pålagt meg ansvar jeg ikke er i stand til å følge opp og er som nevnt over fullstendig rådvill og livredd for at han skal finne på å gjøre noe endelig. Jeg tror ikke KG nødvendigvis er det rette stedet å lufte ut dette på. Men jeg føler ikke at det er noe annet sted jeg kan få innspill. Jeg føler meg som en jævla idiot som ikke bare sier ifra til foreldrene og broren  hans, men samtidig sitter det forbanna dypt inn i meg å bryte tilliten han nettopp har vist meg ved å fortelle meg alt dette. Jeg sitter fast, jeg er stressa som faen. For er det en ting den familien ikke takler så er det å miste en til. 

Han er en voksen mann, så det er ikke snakk om ett barn eller en tenåring her. Men en mann i 20 årene. 
Jeg er ganske desperat på dette punktet. Hva i helvete skal jeg gjøre?!

[Lava Anne]

Jeg var i en lignende situasjon og valgte å ringe kommunen for å spørre om råd, veiledning og noen å prate med om denne typen problemstilling.

[Flipit]

Lava Anne skrev (6 minutter siden):

Jeg var i en lignende situasjon og valgte å ringe kommunen for å spørre om råd, veiledning og noen å prate med om denne typen problemstilling.

Hvem i kommunen din var det du kom i kontakt med etter at du spurte om råd? Og hva slags hjelp fikk du?

[Lava Anne]

Jeg husker ikke hvem jeg snakket med. Jeg tror jeg bare ringte kommunen og fortalte problemstillingen og de henviste meg videre til "riktig" instans. Er flere år siden, men husker det var godt å få snakket med noen som kunne gi meg litt oversikt og veiledning. Jeg var helt rådvill, og var redd for å gjøre noe galt, gjøre for lite, gjøre for mye. Var veldig usikker på mitt ansvarsområde i en sånn situasjon. Ble også beroliget med at det ikke sto og falt på meg. Jeg var den gang en av veldig få som visste, så følte på mye ansvar.

[Flipit]

Lava Anne skrev (2 minutter siden):

Jeg husker ikke hvem jeg snakket med. Jeg tror jeg bare ringte kommunen og fortalte problemstillingen og de henviste meg videre til "riktig" instans. Er flere år siden, men husker det var godt å få snakket med noen som kunne gi meg litt oversikt og veiledning. Jeg var helt rådvill, og var redd for å gjøre noe galt, gjøre for lite, gjøre for mye. Var veldig usikker på mitt ansvarsområde i en sånn situasjon. Ble også beroliget med at det ikke sto og falt på meg. Jeg var den gang en av veldig få som visste, så følte på mye ansvar.

Takk for tipset, ringer de så snart som mulig i morgen. Det du beskriver her er akkurat det jeg selv sitter å sliter med nå. 

[Lava Anne]

Flipit skrev (1 minutt siden):

Takk for tipset, ringer de så snart som mulig i morgen. Det du beskriver her er akkurat det jeg selv sitter å sliter med nå. 

Bare hyggelig. Det er en vanskelig situasjon å stå i, lykke til 🙂 

[AnonymBruker]

Hvis det er en direkte trussel om selvmord - altså at han har sagt tydelig at han tenker å ta livet sitt. Så må du ringe legevakt. Da vil han bli tvangsinnlagt. 

Anonymkode: 93228...b3f

[AnonymBruker]

Han burde heller ikke date noen, hvis livet står å faller på en date.. han må ha behandling først. Skummelt for han å date, og veldig skummelt for den han dater. Her må du bare kontakte helsevesenet asap, samme hva du har lovet.. 

Anonymkode: 93228...b3f

[Flipit]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han burde heller ikke date noen, hvis livet står å faller på en date.. han må ha behandling først. Skummelt for han å date, og veldig skummelt for den han dater. Her må du bare kontakte helsevesenet asap, samme hva du har lovet.. 

Anonymkode: 93228...b3f

Nei, det er jo helt åpenbart. En eller annen form for instans skal bli kontaktet i dag. Begynner med kommunen som Lava Anne foreslo og tar det derfra. 

[Flipit]

Liten oppdatering for de som er interessert. Jeg tok til fornuft til slutt å pratet med broren. Burde jo ha vært åpenbart for meg fra første stund at ett tillitsbrudd er ok når det handler om liv eller død. Familien har kontakt med et kriseteam i forbindelse med mellomste brorens bortgang og storebroren skal se om han får koblet også yngstemann opp i dette. Selv om han har strittet litt i mot. Moren vet nå også det, så alle er litt ekstra obs. Om han blir sur på meg for dette så får det bare være, oppi det hele så er akkurat det veldig trivielt. Takk for alle innspill, noen ganger er KG ett bra sted og ikke det dritthullet det har rykte på seg or å være