Ulikt syn på økonomi. Er jeg på bærtur?

[AnonymBruker]

Hei alle her inne på kvinneguiden.

Jeg trenger litt hjelp til å se en situasjon litt utenifra. Er åpen for at jeg er den som har "feil" i situasjonen.

Min samboer og jeg leide sammen i flere år før vi kjøpte bolig i fjor. Min lønn på den tiden var 400 000, og hans lønn ca 630 000. Vi delte i disse årene alle utgifter 50/50, men jeg tok opp økonomidiskusjonen tidlig og ved flere anledninger hvor vi begge var enig om at en prosentfordeling ville være det mest rettferdige i fremtiden. (Dvs å bidra prosentmessig til fellesutgifter ut fra lønn, feks 60/40. Rasjonalet bak formelen er at summene som regnes ut vil oppleves som like inngripende i den enkeltes økonomi. Den med høyest lønn vil sitte igjen med mest til slutt.) 

Da vi var i gang med husleting tok jeg dette opp igjen og vi var fortsatt enige. Alt av løpende fellesutgifter, inkludert møblene vi trengte skulle deles 60/40.

Det har nå gått 1 år siden boligkjøp, og i dette tidsrommet har jeg klart å spare opp 50 000 kr mer enn han. Han mente at det mest rettferdige ville være å betale ned halvparten på hver vår boliggjeld (vi har delt boliggjeld). Dette sa jeg nei til fordi jeg har levd mye mer sparsommelig og hatt et stramt budsjett for å kunne sitte igjen med den summen. En annen årsak til at jeg sa nei til dette er forventningene det fører til "down the line" hver gang en av oss får en større pengesum, og muligens kontrollbehovet for innsyn i den andres økonomi.

Det har nylig kommet flere utgifter på grunn av at vi ønsker barn sammen, men trenger litt hjelp. Det er altså privat gynekolog og medisiner inni bildet. 
Samboer ønsker ikke å dele på disse regningene, og mener at jeg bør "ta igjen" siden han betalte mer i felles utgifter da vi hadde stor forskjell i lønn. Jeg, derimot, mener at dette er et felles prosjekt vi begge må eie like mye, og at vi bør dele denne utgiften 50/50 ettersom vi har jevnere lønn nå (han tjener nå ca 100 000 kr mer enn meg). Jeg mener også at jeg ikke kan "stå i gjeld" fordi vi ble enige om en 60/40 løsning da forskjellen i inntekt var såpass stor.

Hva tenker dere? Trenger litt objektive innspill her. Er som nevnt åpen for om jeg er helt tulling her.

Anonymkode: 194b8...a5e

[AnonymBruker]

Eierprosent gjenspeiler utgifter, betaler han 60%, eier han 60%.
0/50 er den beste når dere ikke er lenger fra hverandre på lønnstigen.
Det er noe annet om en part er uføretrygdet eller hjemmeværende, den andre tjener nærmere millionen eller mer. 

Anonymkode: 9c52c...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eierprosent gjenspeiler utgifter, betaler han 60%, eier han 60%.
0/50 er den beste når dere ikke er lenger fra hverandre på lønnstigen.
Det er noe annet om en part er uføretrygdet eller hjemmeværende, den andre tjener nærmere millionen eller mer. 

Anonymkode: 9c52c...62e

Vi eier boligen 50/50, gikk inn med samme egenkapital og har like stor gjeld. Oppussing blir også selvfølgelig betalt 50/50.

Fellesutgifter som tidligere deltes 60/40, som nå deles 50/50 er feks ny lampe, mat, husholdningsartikler osv. 

 

-Ts

Anonymkode: 194b8...a5e

[AnonymBruker]

Høres veldig stress ut å leve sånn der. Her går alt i samme pott. Jeg hadde brukt de 50 000 på noe som kom både mannen og meg til gode. Arv ville også gått til oss begge. Utgifter til å bli gravide er så klart også felles. Når man bare blander alt sammen og faktisk lever SAMMEN blir jo alt veldig mye enklere. 

Anonymkode: 82aae...1d3

[AnonymBruker]

Han er på bærtur her. Han! Vil du virkelig ha barn med han? Du kan sikkert slippe ekstrautgiftene til IVF ved å gå videre med en annen. Synes uansett det er høyst merkverdig at han argumenterer på den måten. Dette blir jo bare å regne som en bagatell sammenliknet med hva som kommer. Hadde ikke orket hvis ikke ting var utmerket på alle andre fronter enn økonomien. 

Anonymkode: bbcbe...96c

[Brunello]

Som alltid er det den som tjener mest som må være villig til å sponse den andre. Den som tjener minst må eventuelt vurdere om det er ønskelig å være sammen med den andre. Så lenge forbruker er slik at begge har råd til å betale 50%, ser jeg ingen grunn til at den som tjener mest skal betale mest. Det er først når den som tjener mest ønsker en livsstil partneren ikke har råd til det må gjøres noe. Da må han eller hun betale mer eller finne ny partner.

[Trolltunge]

Diskuterer dere barn og har felles bolig er det på tide med felles økonomi og felles økonomiske beslutninger. Vanlig ved felles økonomi å ha en sum til egen disposisjon også, og den som sparer av det eier den summen. 

Ikke få barn med en som ikke vil dele utgifter ved å få barn. 

[AnonymBruker]

Han må selvsagt dele utgifter knytta til å planlegge barn. Når dere får barn vil mye av utgiftene gå dit og ingen av dere vil nok spare mye utover i bolig. 

Anonymkode: ba29b...dda

[AnonymBruker]

HAN er på bærtur. Da dere kjøpte boligen, var han jo selv enig med deg i at fordelingen frem til nå har vært rettferdig. Syns han det var en dårlig idé så måtte han sagt ifra før. Han kan ikke komme i ettertid og påstå at du skylder han penger, for det er jo i realiteten det han sier. 

Du har også i motsetning til han spart penger, på tross av at du tjener mindre. Det sier litt om forskjellen i livsstil mellom dere. Skal den som sløser ut alt han har belønnes med overskuddet fra en som tjener mindre og bruker enda mindre? Og som du selv er inne på så gir jo ikke det noen incentiver til sparing, heller tvert imot. Pengene du har spart ved å være forsiktig er selvsagt dine.

Nei, vet du hva. Han her er helt blåst ang økonomi, og han høres dessuten noe egoistisk ut. Vil han ha barn så må han skjønne at det er et felles prosjekt 50/50. Noe sier meg at du kommer til å sitte på den største byrden fremover, ikke bare økonomisk men også når det gjelder arbeid og ansvar med barn og hjem, og en haug med andre ting.

Sikker på at du ønsker dette? 

Anonymkode: 5cf2e...99f

[AnonymBruker]

Han ser det nok ikke som at du har levd sparsommelig og skjønner nok ikke sine egne pengesluker.

Han mener tydeligvis at du har fått en fordel ved å fordele 60/40. 

Som flere sier, langt bedre å ha felles økonomi der dere bidrar inn til huskonto, regningskonto, ferie, mat, felles sparing osv.

Så sitter dere igjen med en sum hver. Om du vil spare og han vil bruke pengene på golfkøller blir opp til hver av dere.

Og hvis dere har delt lån har han ihvertfall ingenting med om du betaler inn ekstra eller hva du vil, utrolig kontrollende opplegg.

Men spikeren i kista etter mitt syn er å ikke skjønne/ville dele utgiftene til IVF.

Beklager. Jeg hadde revurdert å få barn med en slik mann, og vet ikke om jeg kunne fortsatt forholdet når han helt åpenlyst har slike holdninger. 

Anonymkode: 0f75d...c2b

[AnonymBruker]

Hva mener han blir eierbrøken på barnetvda, siden du betaler IVF? Blir vel helt og holdent ditt da?

 

Idiotmann.

Anonymkode: 0f75d...c2b

[AnonymBruker]

Prosentvis lik del basert på inntekt er for meg riktigere enn at han skal betale mindre fordi han tjener mer. Han er urimeli også i fht utgifter for å oppnå drømmen om felles barn, jeg ville lagt den på hylla - sagt at da blir det ikke noen prosess for å få hjelp med meds osv til unfangelse. Jeg holder med deg her, den som tjener mest bidrar mest. Jeg sitter igjen med samme prosent "egne penger" som min partner selv om det i kroner er mye mindre og likevel klarer jeg spare mer selv om han har mye mer inn enn meg og mindre ut på tross av en slik foreling men det er ikke noe jeg skal straffes for, at han har dårligere økonomisk styring enn meg. Vi har også prosentvis fordeling, selv om det ettersom årene har gtt med lønnsøkingene i dag reelt er slik at han bidrar langt mindre i prosent enn meg har jeg ikke tatt opp den diskusjonen fordi jeg har det jeg trenger, men om han skulle gjort det ville han kommet mye dårligere ut enn meg til tross for at han tjener betydelig mer fordi jeg har god økonomisk styring og han roter bort penger på mye rart, for eksempel noe så banalt som å kjøpe seg kaffi og lunsj hver dag fordi han ikke gidder smøre seg matpakke eller ta med termos. HAns vaner er hans greie, men de skal ikke "straffe meg" ved å dekke inn hans rot.. 

Anonymkode: cbcdd...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei alle her inne på kvinneguiden.

Jeg trenger litt hjelp til å se en situasjon litt utenifra. Er åpen for at jeg er den som har "feil" i situasjonen.

Min samboer og jeg leide sammen i flere år før vi kjøpte bolig i fjor. Min lønn på den tiden var 400 000, og hans lønn ca 630 000. Vi delte i disse årene alle utgifter 50/50, men jeg tok opp økonomidiskusjonen tidlig og ved flere anledninger hvor vi begge var enig om at en prosentfordeling ville være det mest rettferdige i fremtiden. (Dvs å bidra prosentmessig til fellesutgifter ut fra lønn, feks 60/40. Rasjonalet bak formelen er at summene som regnes ut vil oppleves som like inngripende i den enkeltes økonomi. Den med høyest lønn vil sitte igjen med mest til slutt.) 

Da vi var i gang med husleting tok jeg dette opp igjen og vi var fortsatt enige. Alt av løpende fellesutgifter, inkludert møblene vi trengte skulle deles 60/40.

Det har nå gått 1 år siden boligkjøp, og i dette tidsrommet har jeg klart å spare opp 50 000 kr mer enn han. Han mente at det mest rettferdige ville være å betale ned halvparten på hver vår boliggjeld (vi har delt boliggjeld). Dette sa jeg nei til fordi jeg har levd mye mer sparsommelig og hatt et stramt budsjett for å kunne sitte igjen med den summen. En annen årsak til at jeg sa nei til dette er forventningene det fører til "down the line" hver gang en av oss får en større pengesum, og muligens kontrollbehovet for innsyn i den andres økonomi.

Det har nylig kommet flere utgifter på grunn av at vi ønsker barn sammen, men trenger litt hjelp. Det er altså privat gynekolog og medisiner inni bildet. 
Samboer ønsker ikke å dele på disse regningene, og mener at jeg bør "ta igjen" siden han betalte mer i felles utgifter da vi hadde stor forskjell i lønn. Jeg, derimot, mener at dette er et felles prosjekt vi begge må eie like mye, og at vi bør dele denne utgiften 50/50 ettersom vi har jevnere lønn nå (han tjener nå ca 100 000 kr mer enn meg). Jeg mener også at jeg ikke kan "stå i gjeld" fordi vi ble enige om en 60/40 løsning da forskjellen i inntekt var såpass stor.

Hva tenker dere? Trenger litt objektive innspill her. Er som nevnt åpen for om jeg er helt tulling her.

Anonymkode: 194b8...a5e

Ha skriftlig avtale på slikt. Har hatt flere avtaler med samboer som han ikke husker eller alltid vil endre på. Han tjener mer enn dobbelt av meg og jeg syns det da er helt greit med % deling av felles utgifter for å kunne bo sammen. 

Det er skummelt å tenke på at mannen din ikke vil bidra for et felles barn. Noe slikt hadde fått meg til å avslutte forholdet. Hva med når barnet trenger ting? Ikke hans utgift fordi han ikke bruker det selv? 

Vis han budsjettet ditt og gi han forslag til hvordan han bør leve for å få samme penger. 

Anonymkode: 0a272...7ce