Familien bryr seg ikke

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har mistet foreldrene våre, de døde før vi fikk barn. Vi har hvert vårt søsken og disse har flere barn som vi har hatt nær kontakt med i oppveksten. Nå som vi selv har små unger, er det ingen, hverken tanter/onkler eller søskenbarn som holder kontakten. 

Vi må stikke fingeren i jorda og innse at sånn er det og sånn blir det. Men det er en stor stor sorg. Vi kunne like gjerne vært uten familie, det hadde nesten vært bedre enn en gjeng på begge sider som ikke bryr seg. 

Ja - vi har prøvd. Vi har dratt på besøk og vi har invitert. Stille er det, helt til neste gang vi tar kontakt. Vi betyr rett og slett ingenting i deres liv. Det er ikke uvennskap, bare mangel på interesse.

Mitt spørsmål blir; hvordan komme over sorgen knyttet til dette? Hver gang de besøker vår bosted uten å ta kontakt, knuses noe i meg. Det samme med min mann. 

Anonymkode: 0c01e...dd4

[AnonymBruker]

Kan det ha noe med aldersforskjell? Mine søsken fikk barn mange år etter meg. Mine er i slutten av tenårene, mens deres barn er små. Jeg er veldig glad i mine tantebarn, men har lite interesse av å være med de, vertfall ferie. Liker jo å være med de, men ferier og helger synes jeg er slitsomt, det tror jeg handler om at jeg er ferdig med barn. Men hjelper de og passer når de spør. Skal passe 3 dager no i høstferien 😊

 

Men tror det kan handle om hvor man er livet. 

Anonymkode: 14e15...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan det ha noe med aldersforskjell? Mine søsken fikk barn mange år etter meg. Mine er i slutten av tenårene, mens deres barn er små. Jeg er veldig glad i mine tantebarn, men har lite interesse av å være med de, vertfall ferie. Liker jo å være med de, men ferier og helger synes jeg er slitsomt, det tror jeg handler om at jeg er ferdig med barn. Men hjelper de og passer når de spør. Skal passe 3 dager no i høstferien 😊

 

Men tror det kan handle om hvor man er livet. 

Anonymkode: 14e15...475

Forventer ikke barnevakt overhode. Men kanskje et besøk på deres initiativ, til påske eller jul feks. Eller en helt vanlig søndag, det er ikke lenger mellom oss enn at det er mulig. 

Ts

Anonymkode: 0c01e...dd4

[AnonymBruker]

Vi har våre foreldre i live, men mine er ikke interesser i barna eller oss. Mannens foreldre bryr seg om barna. Det har vært en stor livssorg for meg at mine foreldre ikke bryr seg om barnebarna. De har aldri invitert dem med på kino eller noe, og eldste er 9 år. Skap deres egen landsby.

Anonymkode: 85437...bbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har våre foreldre i live, men mine er ikke interesser i barna eller oss. Mannens foreldre bryr seg om barna. Det har vært en stor livssorg for meg at mine foreldre ikke bryr seg om barnebarna. De har aldri invitert dem med på kino eller noe, og eldste er 9 år. Skap deres egen landsby.

Anonymkode: 85437...bbe

Det har vi forsåvidt gjort. Men andre i 'landsbyen' har familie de er sammen med til høytider mm, mens vi er alltid kun oss kjernefamilien.

Det er ikke synd i oss, men det du skriver med livssorg er betegnende.

Anonymkode: 0c01e...dd4

[AnonymBruker]

Pappaen min bryr seg lite, han lover gull og grønne skoger hver gang. Men det skjer aldri. Gitt opp hele han. Han er gift på nytt. 
Mammaen min er dessverre død😩

Anonymkode: daa89...5d9