Hvorfor er det så mange som ikke forstår at mental sykdom er alvorlig og like hemmende som fysisk

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker som så mange tenker på mentale helse sykdommer og plager som noe man kan bare riste av seg hvis man er sterk nok. At det er bare å skjerpe seg og at man egentlig ikke er syk. 

Jeg ønsker alle de som tenker sånn skal kunne oppleve det selv på et tidspunkt, sånn at de kan få en forståelse om at det faktisk er sykdom og ikke noe man kan bare ignorere!

 

Anonymkode: 3b3b5...5c6

[AnonymBruker]

Det henger nok fra gammelt av. Det er kun noen få år siden forsvaret anerkjente psykisk sykdom som krigsskade når det kom til medaljer. Selv om psykisk sykdom har for de som har vært i krigssituasjoner har vært kjent i enormt lang tid og også vært et stort problem. 

Anonymkode: 575e4...447

[AnonymBruker]

Det er nok at dem har en stygg mental sykdom så dem ikke ser eller kan sette seg inn i andres mentale og fysiske lidelser vil jeg påstå. 

Anonymkode: e9657...ac3

[Paneera]

De har ikke kjent det på kroppen…

[AnonymBruker]

Ja... Det kan du si. Samtidig så er det er jo mange som har vanskelig for å forstå at det kan være psykisk sykdom, selv når de opplever det selv for første gang! F.eks. sterke angstsymptomer kjennes likt som fysisk sykdom og det kan være vanskelig å akseptere at det "bare" er psykisk. Man leter etter fysiske diagnoser og blir fortvilet når man blir henvist til psykisk helsehjelp. Mange forstår ikke at de er deprimerte før depresjonen har gått over - de tror at selvmordstankene er logiske, at de er verdiløse og at alt virkelig bare er håpløst. Det er kanskje litt mye å forlange at noen som ikke har opplevd det skal forstå det da - når det er vanskelig å forstå selv for de som opplever det... Heldigvis er det blitt mer og mer åpenhet rundt dette og det tror jeg kan hjelpe.

Anonymkode: 0ec11...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det virker som så mange tenker på mentale helse sykdommer og plager som noe man kan bare riste av seg hvis man er sterk nok. At det er bare å skjerpe seg og at man egentlig ikke er syk. 

Jeg ønsker alle de som tenker sånn skal kunne oppleve det selv på et tidspunkt, sånn at de kan få en forståelse om at det faktisk er sykdom og ikke noe man kan bare ignorere!

 

Anonymkode: 3b3b5...5c6

Jeg har motsatt tankegang. Ville heller hatt en mann som sleit med noe fysisk fremfor psykisk. 

Anonymkode: ff901...304

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med fysisk, livshemmende sykdom og funksjonshemming, men fikk også depresjon og ble suicidal pga de fysiske plagene men synes ikke depresjonen var plagsom. Det er den fysiske sykdommen som ødelegger livet mitt. Depresjonen var det bare å bestemme seg for å kvitte seg med, og da jeg ville det nok så ble jeg kvitt det. Det fungerer dessverre ikke med den fysiske sykdommen. 

Anonymkode: 23e6e...352

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har slitt med fysisk, livshemmende sykdom og funksjonshemming, men fikk også depresjon og ble suicidal pga de fysiske plagene men synes ikke depresjonen var plagsom. Det er den fysiske sykdommen som ødelegger livet mitt. Depresjonen var det bare å bestemme seg for å kvitte seg med, og da jeg ville det nok så ble jeg kvitt det. Det fungerer dessverre ikke med den fysiske sykdommen. 

Anonymkode: 23e6e...352

Troll. Ingen som er suicidale kan si at "depresjonen ikke var plagsom." Det er per definisjon plagsomt om man ønsker å ta livet sitt. 

Anonymkode: 8a2c2...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det virker som så mange tenker på mentale helse sykdommer og plager som noe man kan bare riste av seg hvis man er sterk nok. At det er bare å skjerpe seg og at man egentlig ikke er syk. 

Jeg ønsker alle de som tenker sånn skal kunne oppleve det selv på et tidspunkt, sånn at de kan få en forståelse om at det faktisk er sykdom og ikke noe man kan bare ignorere!

 

Anonymkode: 3b3b5...5c6

Mangt og mye av det  unge mennesker i dagens samfunn setter diagnoser på etter selvdiagnostisering er livets naturlige utvikling, forviklinger og normalt i ethvert fornuftig menneskes liv. 
Helt bortkastet å diagnostisere livet. Men for dem med ekte diagnoser er disse med tullediagnoser de selv har satt, ødeleggende. 
Folk må tåle at livet skjer, uten at levelivet i normale variasjoner skal være en diagnose. 

Anonymkode: 46153...8e7

[AnonymBruker]

Jeg tror mange av oss har hatt både sterk angst og tung depresjon og erfart at det eneste som faktisk hjalp var å ta seg selv hardt i nakken over tid, på tross av at alle kroppens celler stritter imot. Og da er det litt frustrerende å høre dem som ennå ikke har kommet dit si at det ikke fungerer eller ikke er verdt et forsøk. Det er ikke mangel på forståelse. Det er omvendt. En dag skjønner du det. 

 

Anonymkode: 349c8...483

[AnonymBruker]

Det går ikke an å være så dogmatisk som du er, TS. Det er grader av fysisk sykdom og grader av psykisk sykdom. Det hele kommer an på diagnoser. Ingen vil si til min fetter med schizofreni at han bare må riste det av seg. På samme måte som de ikke vil si det til en kreftpasient. 

Men med andre fysiske og psykiske diagnoser så er det faktisk mulig å gjøre livsstilsgrep for å få bedre livskvalitet. Jeg har selv hatt angst, og har blitt kvitt det helt med en kombinasjon av samtaleterapi, trening og stressmestring (uten medisiner), Og venninnen min har en fysisk tarmsykdom som hun har blitt frisk av gjennom omlegging av kosthold (uten medisiner). Hverken jeg eller henne har dødelige sykdommer, og vi har all verdens muligheter til å jobbe litt selv for å bedre livene våre. 

Perspektiv. 

Anonymkode: e7949...e1b

[AnonymBruker]

Jeg har alvorlig grad av ME....lever i ett mørkt rom 24/7....men det psykiske er mye værre. Vet sykdommen blir værre hvis jeg lar den ta overhånd. Men umulig å ta tak i psyken for meg personlig..tanken på aktiv dødshjelp er nærliggende .

Anonymkode: a8d44...367

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært både psykisk syk og fysisk syk, og vet derfor at begge deler er like tøft. Begge deler krever imidlertid ofte også innsats for å bli frisk(est mulig), og der skorter det ofte på innsatsen hos psykisk syke. Så vil man ha psykisk sykdom likestilt med fysisk sykdom må man også klare å gå i seg selv angående at en med fysisk sykdom ofte heller ikke bare kan innstille seg på at det er som det er, men må legge stor innsats i å bli mest mulig fungerende. Noen må til og med lære å spise, gå og snakke igjen etter fysiske plager, så enkelt er ikke nødvendigvis slikt heller. Det er mye fysisk sykdom som krever stor innsats. Psykisk sykdom krever alltid dette, men altfor mange vegrer seg for å gjøre den innsatsen. Da likestiller de selv ikke fysisk og psykisk sykdom, for antar at de ville synes det var tilsvarende idiotisk at en person som kunne bli bedre av fysisk sykdom ikke gjorde nødvendig innsats for det. Kunne lært å gå igjen, men lot det være. 

Anonymkode: 0a173...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har alvorlig grad av ME....lever i ett mørkt rom 24/7....men det psykiske er mye værre. Vet sykdommen blir værre hvis jeg lar den ta overhånd. Men umulig å ta tak i psyken for meg personlig..tanken på aktiv dødshjelp er nærliggende .

Anonymkode: a8d44...367

For en horribelt fortvilende situsjon du er i. 

Dette høres nok tåpelig ut. Men hva om du dekker for øynene dine, og får bevegd deg rundt, som blind da, men kanskje det å bruke kroppen kanskje løsner noe av det verste, siden det å være innesperret sikkert ikke hjelper på psyken. Rullestol? Kjenner du noen ganger på frisk luft? Ser du på stjernene i det hele tatt? Nå vet jeg dette er lite å føle noe livsglede over.

Ser de ikke en gang vet hvorfor noen får ms. Vet heller ikke om du opplever mer en å være sliten og sensitiv for lys, kanskje smerter. Om det er lyder også? Lukt? 

Det må bedre seg for deg ❤️ 

Anonymkode: 20d70...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har selv vært både psykisk syk og fysisk syk, og vet derfor at begge deler er like tøft. Begge deler krever imidlertid ofte også innsats for å bli frisk(est mulig), og der skorter det ofte på innsatsen hos psykisk syke. Så vil man ha psykisk sykdom likestilt med fysisk sykdom må man også klare å gå i seg selv angående at en med fysisk sykdom ofte heller ikke bare kan innstille seg på at det er som det er, men må legge stor innsats i å bli mest mulig fungerende. Noen må til og med lære å spise, gå og snakke igjen etter fysiske plager, så enkelt er ikke nødvendigvis slikt heller. Det er mye fysisk sykdom som krever stor innsats. Psykisk sykdom krever alltid dette, men altfor mange vegrer seg for å gjøre den innsatsen. Da likestiller de selv ikke fysisk og psykisk sykdom, for antar at de ville synes det var tilsvarende idiotisk at en person som kunne bli bedre av fysisk sykdom ikke gjorde nødvendig innsats for det. Kunne lært å gå igjen, men lot det være. 

Anonymkode: 0a173...308

Veldig sannt, å det kan ta lang tid å innse det selv, når kroppen forteller deg at du må unngå. 

De tingene som har mest bedring for meg er de tingene jeg må møte, men det er også den verste angsten og har også tatt mest av livet. Og har ikke blitt frisk heller, for sporet er jo evig og tilbakefall skjer. Sier det av fortvilelsen av å stå i en ny grop nå, senere er det kanskje greit igjen. Har vart i kun 3 år, ikke den lengste tiden tatt i betraktning at noe er siden barndommen.

Anonymkode: 20d70...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For en horribelt fortvilende situsjon du er i. 

Dette høres nok tåpelig ut. Men hva om du dekker for øynene dine, og får bevegd deg rundt, som blind da, men kanskje det å bruke kroppen kanskje løsner noe av det verste, siden det å være innesperret sikkert ikke hjelper på psyken. Rullestol? Kjenner du noen ganger på frisk luft? Ser du på stjernene i det hele tatt? Nå vet jeg dette er lite å føle noe livsglede over.

Ser de ikke en gang vet hvorfor noen får ms. Vet heller ikke om du opplever mer en å være sliten og sensitiv for lys, kanskje smerter. Om det er lyder også? Lukt? 

Det må bedre seg for deg ❤️ 

Anonymkode: 20d70...e22

Har flere rullestoler. Alltid mørke briller tilfelle noen slår opp døra. Men hater å prøve å ut for det blir stort sett negativt og da blir det enda værre psykisk. Men takk for svar❤️

Anonymkode: a8d44...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg syns det virker som så mange tenker på mentale helse sykdommer og plager som noe man kan bare riste av seg hvis man er sterk nok. At det er bare å skjerpe seg og at man egentlig ikke er syk. 

Jeg ønsker alle de som tenker sånn skal kunne oppleve det selv på et tidspunkt, sånn at de kan få en forståelse om at det faktisk er sykdom og ikke noe man kan bare ignorere!

 

Anonymkode: 3b3b5...5c6

Fordi det er ‘skjult sykdom’. Man kan ikke se det med det blotte øyet det som foregår hos personen på innsiden. Og når de aller fleste da i tillegg klarer å skjerpe seg blant folk og spille sine sosiale roller rktig, ja da føler man seg nesten litt lurt. ‘Hun virker da så sosialt oppegående og smart- hun kan neppe slite med (sosial) angst».

Anonymkode: 2a01b...9af

[AnonymBruker]

Ja, det er psykt. Samtidig er behandling for fysisk og psykisk sykdom helt annerledes. Behandling for psykisk sykdom er definitivt ikke å ta seg sammen, men det handler i de aller fleste tilfeller om å lære seg og tenke annerledes og gjøre ting annerledes. Selv når den psykiske sykdommen er svært alvorlig, handler store deler av behandlingen om dette.

Anonymkode: 7cfcd...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har slitt med fysisk, livshemmende sykdom og funksjonshemming, men fikk også depresjon og ble suicidal pga de fysiske plagene men synes ikke depresjonen var plagsom. Det er den fysiske sykdommen som ødelegger livet mitt. Depresjonen var det bare å bestemme seg for å kvitte seg med, og da jeg ville det nok så ble jeg kvitt det. Det fungerer dessverre ikke med den fysiske sykdommen. 

Anonymkode: 23e6e...352

Folk er forskjellige. Jeg var også suicidal og for meg var det å bestemme seg å kvitte meg med depresjonen og selvmordstankene å skyte meg selv. 

Nå overlevde jeg åpenbart. Men det er ikke gitt at en som er suicidal har en sunn måte å prøve å bli kvitt tankene på. 

Dette er også en av grunnene til at det er håpløst å snakke om brede diagnoser. Selvmordstanker og depresjoner kommer i så mange varianter og grader. Så det at man har hatt selvmordstanker betyr ikke at man vet hvordan andre med selvmordstanker har det. 

Anonymkode: 462f5...217

[AnonymBruker]

Jeg sliter selv med både fysisk sykdom og psykisk sykdom. (Depressive tanker og nedstemthet) Det var det psykiske som gjorde at ekteskapet røk, så for meg er den psykiske delen mye tyngre å leve med i etterkant enn den fysiske😔

Anonymkode: 25c40...cf6