Blir litt forvirret på vennskapet vårt

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke helt klok på min nærmeste venninne. Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget...... Kanskje bare en utblåsning? 

Uansett, vi har holdt sammen i tykt og tynt siden barndommen. Jeg er super glad i hun, men kjenner jeg kan bli ganske usikker på hun, som også kan gjøre litt vondt. Når jeg har tatt det opp sier hun at det bare er min usikkerhet og jeg må huske at hun alltid handler utfra hjertet. Noe som egentlig forvirrer meg mer samtidig tar fra henne ansvaret for hvordan hun oppfører seg mot andre. 

Ene tingen er at hun alltid skal si imot meg, alltid være den "fornuftige" og den som tenker nøye igjennom ting.

Spør hun om råd så virker det som hun egentlig ikke spør om råd, men for å diskutere eller for å forsvare seg/vise seg. Eks hun: har du oppskriften på den retten du lagde i helgen. Den var så god. Jeg: selvfølgelig (så oppskriften). Hun: nei, det var ikke sånn den var. 

Ting jeg kan, kan hun alltid bedre eller mer om og må alltid korrigere meg. 

Validerer jeg det hun sier, så snur hun. Eks hun: jeg er så sliten (forklaringen på hvorfor) . Jeg: Det forstår jeg godt. Ikke rart du er sliten etter alt det. Kanskje ta en velfortjent pause ❤️Hun: Nei altså, det er ikke derfor jeg er sliten. Og er egentlig ikke sliten, bare lei. Og pauser kan jeg ikke ta. 

Hun har null interesse for barna mine, men legger ut på some hvor glad hun er i andres barn. På some legger hun aldri ut noe om oss, men gjør det med andre. Hun har ikke vært på besøk i det nye huset vårt siden vi flyttet for 3 år siden. Hun sier hun ikke orker å reise så langt. Men er ofte på lange turer med andre venninner over flere dager. Aldri likes, kommentarer, gratulasjoner eller lignende på some. 

På meldinger og face to face sier hun ofte hvor glad hun er i meg og hvor mye jeg betyr for hun. Og vi har veldig mange fine, morsomme og gode stunder. Men flere ganger føler jeg liksom ikke at det stemmer. 🫤

 

Anonymkode: 97417...70d

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er lik din når det gjelder kverulering. Det er veldig irriterende men hun er likevel en god venn. Hadde egentlig tenkt å skrive til deg at det er småtteri du bare får tåle, evnt får du ta det opp på en voksen og rolig måte. 

Men så leste jeg resten av innlegget, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde orket et sånt vennskap. Nå har ikke jeg barn men selv jeg som er barnløs har ikke plass i livet mitt til folk som kun skal ta og aldri gi. 

Har hatt noen slike venninner og det blir drama uansett hvordan du håndterer det. Tar man en sunn avstand til de blir man beskyldt for å ghoste, og tar man opp med de hvorfor de ikke lenger prioriteres sosialt blir man beskyldt for å være dramaqueen

Anonymkode: 41511...6dc