Mine bardomsår

[AnonymBruker]

Ja dette komme tilbake igjen og igjen. Det er nærmere 45 år siden faktisk. Men det hjemsøker meg, i våken tilstand og søvn. Skjønnet at jeg burde hatt hjelp. Vet ikke hvor det burde postet. Jeg ble mobbet, fra dag en i første klasse, jeg var sjenert, forsiktig, redd, og et lett bytte. Jeg hadde eksem, det var ikke pent. Jeg var så sjenert, jeg var snill og god.. Men det hjalp ikke en dritt. Jeg ble klassens mobbeoffer på slutten av 60 tallet. Det var ikke noe annet rart med meg. Men jeg ble seksukelt misbrukt av en nabogutt på samme alder. Dette skjønte jeg ikke da, han var min såkalte venn privat, på skolen var jeg en dritt. Jeg var ikke pen, eksem og astma. Turte ikkeåpne munnen på skolen, alle overså meg og mobbet meg . Hjemme hadde jeg det godt. Skolen var et helvete. Forstår ikke hvordan jeg holdt ut. Dette var slutten av 60 tallet og begynnelsen av70 tallet.  Da ungdomsskolen startet ble jeg ignorirert, kanskje bare kanskje var det bedre en å bli mobbet hver dag. Jeg gikk gjennom livet å ble et slags offer. Kunne ikke tro på meg selv, syns jeg var stygg og ekkel. Ble sammen med en mann som var opptatt av seg selv og ingen avndre. Fikk to flotte barn. Klarte etter 25 år å komme meg ut av det dårlige forholdet. Fikk det bedre alene. Har prøvd terapi,uten større resultat. Etter at jeg passerte 60 blir jeg på en måte hjemsøkt av gamle minnet. En i min tidligere klasse sa mange av de jeg gik i klasse med angret på mobbingen av meg, men de sa det ikke til meg. Tror ikke mer terapi er løsningen, men hvordan godta min skjebne i en alder av 63 år.

Anonymkode: 0fe41...22d

[AnonymBruker]

Sånn er det

Anonymkode: 6b083...54f