Forlate kona på grunn av depresjon?

[AnonymBruker]

Kona mi har blitt alvorlig deprimert. Dette har vedvart i 5 år, med angst og overtenking. Jeg har blitt så syk av dette. I både kropp og sinn. Hele tida på alerten, tripper rundt henne og prøver og hat prøvd på alle tenkelige måter å være god for henne, hjelpe henne, støtte henne osv. 

Nå klarer jeg ikke mer. Tror jeg. Jeg har mistet mye av meg selv og sliter med p være god far for barna våre på grunn av dette.

noen med erfaring? Jeg elsker dama dypt og inderlig, men hun skader meg, om dere forstår. Jeg smuldrer bort.

Anonymkode: b7ce6...e67

[AnonymBruker]

0/10

Anonymkode: b1e71...692

[mommyaka]

Ok siden dette faktisk kan være en rolig situasjon .

Går din kone hos psykolog? Medisiner?

[AnonymBruker]

Depresjon varer ikke i fem år, så det må være noe annet. Det kalles dystymi hvis man har varig senket stemningsleie, men dette høres ut som noe som bør utredes nærmere og god behandling finnes. Godt mulig at endring i livssituasjon vil hjelpe for dere begge.. Dette må være veldig tøft for deg. Først og fremst må hun ta tak i problemene sine, og hvis hun ikke greier det tror jeg alle har forståelse for at du ikke kan leve med den situasjonen.

Anonymkode: 493ea...edd

[AnonymBruker]

Jeg er i tilsvarende situasjon, men vi er kjærester, særboere og uten felles barn. Det er ekstremt krevende og jeg vurderer stadig å avslutte det. Det har ikke med mangel på kjærlighet å gjøre, men det å gi så ekstremt ensidig.

Anonymkode: e95d9...4b3

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Man mister seg selv når man bor med noen som er så deprimert så lenge. Er tabu å dra fra noen som er deprimert, men hvis du faktisk blir syk selv, så tenker jeg at du er nødt å tenke på deg selv oppi alt. Du der kan jo fortsatt være der for henne. Jeg har en mann som har vært deprimert mer eller mindre hele livet, og jeg er på tur å gå snart hvis ikke terapien hjelper snart. Han har gått i terapi i noen år nå, og det går bedre og bedre - men det er fortsatt beintungt. Jeg vet ikke hvor lengre jeg klarer å holde ut før jeg selv blir innlagt.

Anonymkode: 12970...5b8

[Annefrabygda]

Hei. Min mann ble psykisk syk med psykose og vrangforestillinger. Jeg prøvde i det lengste å skaffe hjelp, støtte og være der for han. Han ville ikke ta imot hjelp og jeg måtte til slutt flytte og ta ut seperasjon. De gangene han brukte medisiner mot psykose ble han seg selv igjen, men dessverre sluttet han hver gang.

Jeg forstår hvordan det er å miste seg selv, og noen ganger må en si at nok er nok. Det er mye god behandling mot depresjon, og jeg håper din kone er motivert for det og tar imot hjelp. 
Hvis hun ikke ønsker profesjonell hjelp, evt utredning, ville jeg ærlig talt tatt ungene med meg og flyttet.

 

 

Endret 3. oktober av Annefrabygda

[Irak]

Altså klarer du ikke mer, så klarer du ikke mer. Ikke bli så lenge at du blir likeglad med deg selv...Det tjener ingen! 

[Lofilteret]

Som andre over sier, så varer ikke en depresjon i 5 år. Er hun utredet? Går i behandling? Tar medisiner? Om ikke så må du kreve det. Etter fem år er depresjonen helt klart blitt  "hverdagen" for henne. Kanskje, bare kanskje, kan det at du stiller litt mer krav til henne vekke henne litt opp. Det er vanskelig å gi råd når man vet så lite - men jeg tenker at det kan bli en "oppvåkning" for henne å høre hvor sliten du er og at du ikke vet om du klarer mer. Ellers er ECT - elektrosjokk - en mulighet (nå vet jeg jo lite). 

[AnonymBruker]

10/10

Anonymkode: b9769...906

[Charlene87]

Du er ikke et dårlig menneske for at du velger deg selv, din mentale helse er jo viktig!

[AnonymBruker]

Får hun behandling? Jeg slet med dystymi og gjentatte tunge episoder med depresjon selv i 25 år. 

Du må passe på deg selv, barna trenger i hvert fall én forelder som har det bra ❤️

Anonymkode: b4646...6c1

[Kygos]

Jeg skjønner deg, jeg føler deg. Det er ubalansen og det konstante energisuget som gradvis dreper livsgleden. 

[Grüner]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kona mi har blitt alvorlig deprimert. Dette har vedvart i 5 år, med angst og overtenking. Jeg har blitt så syk av dette. I både kropp og sinn. Hele tida på alerten, tripper rundt henne og prøver og hat prøvd på alle tenkelige måter å være god for henne, hjelpe henne, støtte henne osv. 

Nå klarer jeg ikke mer. Tror jeg. Jeg har mistet mye av meg selv og sliter med p være god far for barna våre på grunn av dette.

noen med erfaring? Jeg elsker dama dypt og inderlig, men hun skader meg, om dere forstår. Jeg smuldrer bort.

Anonymkode: b7ce6...e67

Når det har gått så lang tid uten bedring er det forståelig. Å leve sammen med noen som er deprimert og negativ samme hva du prøver er utrolig tungt. På fly sier man at man må ta på seg selv oksygenmasken før en hjelper andre. Det er overførbart her også. Kona di er i ferd med å dra med seg hele familien ned i dragsuget, så her er det nok best med en separasjon. Det er ikke dermed sagt den behøver å bli varig. Men du og barna trenger å skånes fra all negativiteten og bygge dere opp igjen. Kanskje kan det også være en liten wake-up call for kona di også på sikt, at hun skjønner at hun må ta tak og kjempe imot depresjonen og de negative tankene og kjempe for familien.

[AnonymBruker]

Dette kan faktisk være pga vitamin og mineral mangel.  Når man har mangler over lenger tid , så reagerer kroppen på forskjellige måter, men et av de vanligste symptomer er depresjon og energiløshet.
Norge er ett av de landene som opererer med lavest nivåer av vitaminer og mineraler i verden, så mange går med mangler de ikke vet om .
Dette må man lese seg opp på selv fordi leger faktisk ikke kan veldig mye om temaet,  de har kun 5 timer om dette i løp av 6-7 år med utdanning.
Vanligste mangler er vitamin D3, B12, magnesium, sink og jod.

Man finner heller ikke særlig gode kilder ang temaet på norsk, så søk opp på engelsk .
Mange leger og andre helsearbeidere har lagt ut meget interessante videoer på you tube hvor de presenterer ny forsking og intervjuer med spesialister som forklarer på en forståelig måte.

Vitamin og mineral mangel kan faktisk ende opp i alvorlig sykdom og død.   Så da forstår man litt hvor viktig og alvorlig dette er for kroppen.


   

Anonymkode: 368e0...88d

[AnonymBruker]

Forskjellig på en lett deprasjon og noe som gjør at det vedvarer. Jeg gikk inn i en lang depresjon i ett forhold jeg var i ,der det var null empati og kommunikasjon . Så nummer 1 er kommunikasjon! 

Anonymkode: 7b72e...d54

[AnonymBruker]

Folk tar for lett på ekteskap nå om dagen. I sykdom og helse og i gode og onde dager er det noe som heter. 

Anonymkode: 6cd6d...113

[AnonymBruker]

Beste beslutning jeg gjorde da min partner var å bli vedvarende og alvorlig psykisk syk var å gå fra ham før jeg også ble syk, så barna hadde en fungerende forelder. Det reddet til og med parforholdet. 

Som partner til psykisk syk person blir man gjerne ufrivillig en sovepute angående å virkelig ta imot behandling og gi det innsats for å bli frisk. At jeg gikk fikk min mann til å tak i sin situasjon mye mer seriøst og dedikert. Da ble han også etterhvert frisk nok til å være far og ektemann igjen. Det hadde aldri skjedd dersom jeg ikke gikk, og dessuten hadde jeg også blitt ødelagt og slitt ut. Var på vei til det da jeg gikk. 

Anonymkode: 8de11...695

[Engel]

Håper kona di får oppfølging og videre utredning? Medisinering? Sammanhengende depersjon i 5 år høres helt forferdelig ut, og hun bør absolutt kvalifisere til grundig oppfølging (har selv vært sammen med en som "bare" var deprimert av og til, og ikke ofte nok til å komme innunder det som kvalifiserer for videre utredning og oppfølging dessverre). Jeg tenker du også kan trenge en tur til psykolog eller lignende, for å stå i noe sånt over tid er en umenneskelig påkjenning.

Innser kona di hvordan hennes sykdom påvirker deg? Hva sier hun til det? Jeg håper dere klarer å snakke om dette innimellom, selv om hun er dårlig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Depresjon varer ikke i fem år, så det må være noe annet. Det kalles dystymi hvis man har varig senket stemningsleie, men dette høres ut som noe som bør utredes nærmere og god behandling finnes. Godt mulig at endring i livssituasjon vil hjelpe for dere begge.. Dette må være veldig tøft for deg. Først og fremst må hun ta tak i problemene sine, og hvis hun ikke greier det tror jeg alle har forståelse for at du ikke kan leve med den situasjonen.

Anonymkode: 493ea...edd

regner med du har psykolgibakgrunn for denne påstanden din eller i alle fall relevant utdanning? 

Var selv tidligere gift med en som ble diagnistisert som deprimert, og selv etter 25 år som skilt sliter han fortsatt tidvis med depresjon.

Anonymkode: a381b...33c