Så hardt å være forelsket i en annen…

[AnonymBruker]

Annoyium skrev (22 timer siden):

Disse to er jo kollegaer. Da er det ikke bare å trekke seg bort. Så det blir litt hardt å stille seg selv opp som så flink til å ikke få følelser og samtidig rakke ned slik på andre.

Har også flere kolleger jeg fint kunne hatt et forhold til om ting lå til rette for det. 

Men av respekt for den jeg har valgt å være sammen med, vet jeg utmerket godt hvor grensa går i samtaler med disse kollegene. Jeg VELGER å stoppe før det blir en flørt jeg ikke klarer å stoppe. 

Hele livet består av forskjellige valg, det handler om å velge det riktige. Man drar ikke på julebord og drikker alkohol hvis man vet det er en kollega der man har følelser for. Dette er feks et valg man aktivt kan ta.  

Er verken flink eller rakker ned på andre, traff jeg et sårt punkt hos deg? 

Anonymkode: 9672e...f67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har også flere kolleger jeg fint kunne hatt et forhold til om ting lå til rette for det. 

Men av respekt for den jeg har valgt å være sammen med, vet jeg utmerket godt hvor grensa går i samtaler med disse kollegene. Jeg VELGER å stoppe før det blir en flørt jeg ikke klarer å stoppe. 

Hele livet består av forskjellige valg, det handler om å velge det riktige. Man drar ikke på julebord og drikker alkohol hvis man vet det er en kollega der man har følelser for. Dette er feks et valg man aktivt kan ta.  

Er verken flink eller rakker ned på andre, traff jeg et sårt punkt hos deg? 

Anonymkode: 9672e...f67

Ja jeg er enig. Man kan også sette grenser og si til en kollega at du, jeg synes du er super og jeg vil ha et godt kollegialt forhold, men la oss holde ting vennskapelig. Jeg må finne ut av ting med min samboer først og fremst. Men kunne svært gjerne tenkt meg å date deg om du fortsatt er singel når jeg og mannen har gått fra hverandre. Man kan ha god moral og være et godt menneske og ha respekt for andre. 

Jeg fatter ikke at vanlige normale mennesker er utro. Jeg greier ikke å koble at det går an å være normal emosjonelt, og så ligge med andre i hemmelighet, og så holde det hemmelig, eller tenke at "dette fortjener jeg" 

Eller liksom gå inn for å ødelegge et forhold, rote til noe fint andre har, vare for litt morro på jobb. Husk at en person som er "homewrecker" også har lav moral og har null empati med barna involvert og mannen som blir sveket. 

Det vil også prege forholdet. 

 

Anonymkode: cb5b1...c88

[AnonymBruker]

Ts her igjen. 
Er det noen her som kanskje kan svare på det jeg spør om? Ref. nedre del av mitt siste innlegg. Alle svar jeg får her er jo bare pekefingre og moralprekner 😩
Ingen har vært utro her!
Det jeg spør om er hvordan håndtere mitt eget forhold når tankene i hodet er i kaos.    

Anonymkode: 4374e...f9d

[lillevill]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her igjen. 
Er det noen her som kanskje kan svare på det jeg spør om? Ref. nedre del av mitt siste innlegg. Alle svar jeg får her er jo bare pekefingre og moralprekner 😩
Ingen har vært utro her!
Det jeg spør om er hvordan håndtere mitt eget forhold når tankene i hodet er i kaos.    

Anonymkode: 4374e...f9d

Jeg tror du må bestemme deg for hva du vil. Vil du ha mannen din og livet ditt eller ikke? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts her igjen. 
Er det noen her som kanskje kan svare på det jeg spør om? Ref. nedre del av mitt siste innlegg. Alle svar jeg får her er jo bare pekefingre og moralprekner 😩
Ingen har vært utro her!
Det jeg spør om er hvordan håndtere mitt eget forhold når tankene i hodet er i kaos.    

Anonymkode: 4374e...f9d

Det må du jobbe deg gjennom. Ingen kan gjøre det for deg. Kollegaen din er nok en form for katalysator for at du skal ta et valg. Har du noen du kan snakke med? Evt ta noen privattimer med psykolog for å få hjelp til å sortere?

Anonymkode: 5f030...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 18.33):

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Kanskje bare få ut litt frustrasjon 🤷🏼‍♀️

Jeg er forelsket i en mann som jeg jobber sammen med. Det har bare skjedd helt ufrivillig og jeg har lagt mye jobb i å forsøke å fortrenge og undertrykke mine følelser, men uten hell.. 

For hjemme har jeg min mann og min kollega har sin samboer. 
De siste to månedene har jeg tenkt at det var i ferd med å bli bedre. Jeg har ignorert han, og vi har heller ikke jobbet direkte sammen. Men nå siste uken virker det som han plutselig er overalt hvor jeg er, prater og småflørter, og da går sommerfuglene i magen berserk 😵‍💫 

På hjemmebane er forholdet mildt sagt skrantende. Følelser er borte, og det er så vanskelig å få de tilbake når jeg aller mest tenker på han på jobb. 
Jeg vurderer jo om jeg rett og slett bør gå fra mannen min og være singel. Finne ut av ting på egenhand. Huff dette er vanskelig, og tankekjøret i hodet er så kaotisk 🫣

Anonymkode: 4374e...f9d

Ja bli singel,og deretter vær ærlig med din kollega hva du føler for han. Husk utroskap er low!

Anonymkode: f2bf2...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det må du jobbe deg gjennom. Ingen kan gjøre det for deg. Kollegaen din er nok en form for katalysator for at du skal ta et valg. Har du noen du kan snakke med? Evt ta noen privattimer med psykolog for å få hjelp til å sortere?

Anonymkode: 5f030...f25

Takk for et realt og konstruktivt svar 🧡

Du har nok rett, jeg må finne ut hva jeg vil og trenger, og sortere tanker. Jeg snakker litt med noen venninner, men har ikke klart å åpne opp om alt. Kanskje psykolog kan være lurt ja. 

Anonymkode: 4374e...f9d

[lillevill]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for et realt og konstruktivt svar 🧡

Du har nok rett, jeg må finne ut hva jeg vil og trenger, og sortere tanker. Jeg snakker litt med noen venninner, men har ikke klart å åpne opp om alt. Kanskje psykolog kan være lurt ja. 

Anonymkode: 4374e...f9d

Men forstår du ikke det på egen hånd også? At du må se for deg et liv med mannen du har, kjenne på følelsene på hvordan det føles når du ser for deg at dere blir gamle sammen. Om du vil ha barn med han. Og velge han for alltid. Om han gir seg det du trenger av godhet og forståelse, latter og glede. Eller får du en vond følelse når du tenker på at det skal bli dere to, resten av livet? Det er bare du som kan vite dette. 

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ts her igjen. 
Er det noen her som kanskje kan svare på det jeg spør om? Ref. nedre del av mitt siste innlegg. Alle svar jeg får her er jo bare pekefingre og moralprekner 😩
Ingen har vært utro her!
Det jeg spør om er hvordan håndtere mitt eget forhold når tankene i hodet er i kaos.    

Anonymkode: 4374e...f9d

Heldigvis ingen barn i bildet her. 

Når du skriver at du ikke har noen følelser igjen for din mann, så høres det litt rart ut. Mest sannsynligvis dreier det her seg om to ulike følelser, kjemiske reaksjoner, som du nå opplever. Dette er forvirrende.

På den ene siden din mann, hvor du føler en dyp emosjonell tilknytning til, og på den andre siden kollegaen, hvor du mest sannsynlig har den samme følelsen du hadde når du møtte din mann. Den sistnevnte gjør deg vital - gir energi. 

Så her dreier deg seg om å finne ut hva slags følelser du egentlig har for din mann, uten at den vitale energien du får fra din kollega blander seg inn. 

Du må selvsagt snakke med din mann, og forklare hvordan du har det. Slik at dere begge har en mulighet til å kanskje gjenoppdage følelsene dere en gang hadde for hverandre. Mulig dere skal bo litt for dere selv en periode. Hvem vet? 

På den andre siden, kanskje det ikke er verdt stresset! Tross alt dere har ikke barn. Uansett så må du snakke med han, og gi han en forklaring. Mulig han også er lei trynet ditt. 

Når det gjelder psykolog, vel, terskelen bør ligge atskillig høyere for å bruke psykolog. Livet er hardt og brutalt. Det er mange eksistensielle valg man må ta, men man kan ikke løpe til psykolog hele tiden for det. Dette finner du ut av selv. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen her. Er forelsket i en kollega, og har vært det i flere år, faktisk. Det kom som lyn fra klar himmel for min del, men kanskje det at det skjedde også handlet om ting jeg savnet i forholdet jeg er i. For meg går dette litt i perioder. Følelsene for den andre er der hele tiden, men det er roligere perioder og så perioder hvor jeg lengter veldig og tenker mye på han. Vi er begge i hver våre forhold. Vi jobber ganske tett sammen og har blitt godt kjent, men det har aldri skjedd noe mellom oss. Ingen har sagt noe om følelser heller, så for alt jeg vet kan det være han kun ser på meg som en god kollega og venn.

For min del er det en stor sak at jeg har barn, og det er derfor helt uaktuelt å gå fra mannen min. Hvertfall nå. Men jeg tenker jo at noe ikke er helt bra i forholdet når jeg tenker mer på kollegaen enn mannen min. Samtidig har jeg og mannen det mye fint sammen. Selv om det er noen ganske vesentlige ting jeg savner i forholdet. Om jeg ikke hadde hatt barn med mannen min, hadde jeg nok gått fra ham. Det er jo et tegn på at noe er galt når en slik forelskelse holder stand over lang tid, selv om det ikke skjer noe utroskap. I mitt tilfelle vet jeg jo ikke hva kollegaen føler, så jeg ville nok gjort det slutt uten noen forhåpninger rundt kollegaen. Mer tenkt at jeg fikk ta ting som de kommer.

Men jeg kjenner også at det er både slitsomt og trist å lengte sånn etter en mann det føles som jeg aldri kan få. Og urettferdig overfor mannen min at jeg tenker på en annen. Men jeg vet at mannen min ikke ønsker skilsmisse. Og jeg vil heller ikke det. Så da prøver jeg å håndtere denne standhaftige forelskelsen som best jeg kan. I perioder med mindre kontakt, kan jeg prøve å tenke på kollegaens mindre gode sider, og tenke på at det sikkert ikke ville vært bare bra i et forhold med han heller. I andre perioder kjennes sommerfuglene veldig sterke. Og da prøver jeg å tenke at det i det minste gjør arbeidsdagen mer spennende. Men jeg hadde ikke stått i dette om det ikke var barn involvert, da måtte jeg gjort en eller annen stor endring.

Anonymkode: 120c5...4ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2024 den 17.58):

Kjenner til en helt lik historie der dama har vært utro med kollegaen. Han er min eks, og har fortalt meg alt. Nå skal de prøve, og hun vet ikke hvordan han snakker om henne. ( "det er ikke seriøst altså")  og hun vet ikke hvordan han egentlig er som person. Hun kjenner ikke til hvordan han er, hvor vanskelig han er når det handler om overskudd til andre, at han distanserer seg fra følelser, at han er på tinder. At han snakker med meg og at han sier han er glad i meg 🤪 samtidig flørter han med en dame som ledes vekk fra et langt ekteskap der de har hytte flotte biler og flott hus, barn. Han er ikke seriøs. Det er bare litt moro. Det er bare en uskyldig flørt på jobben og det er ikke seriøst at hun drives vekk fra sin mann. Neida. 

Råd til deg. Snakk med mannen. Si at nå er det vanskelig. La os gå i terapi. Jeg er ensom. Om du vil være singel, gå fra han først før du begynner med andre. Ikke rot til psyken til mannen din ved å være emosjonelt utro, eller ved å ligge med andre. Men OM du gjør det, så vær ærlig og ta eierskap i dine handlinger. Ikke gå å lyv. 

Anonymkode: cb5b1...c88

Kan du ikke fortelle denne kollegaen til din eks hva han holder på med?

Anonymkode: f081b...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner meg litt igjen her. Er forelsket i en kollega, og har vært det i flere år, faktisk. Det kom som lyn fra klar himmel for min del, men kanskje det at det skjedde også handlet om ting jeg savnet i forholdet jeg er i. For meg går dette litt i perioder. Følelsene for den andre er der hele tiden, men det er roligere perioder og så perioder hvor jeg lengter veldig og tenker mye på han. Vi er begge i hver våre forhold. Vi jobber ganske tett sammen og har blitt godt kjent, men det har aldri skjedd noe mellom oss. Ingen har sagt noe om følelser heller, så for alt jeg vet kan det være han kun ser på meg som en god kollega og venn.

For min del er det en stor sak at jeg har barn, og det er derfor helt uaktuelt å gå fra mannen min. Hvertfall nå. Men jeg tenker jo at noe ikke er helt bra i forholdet når jeg tenker mer på kollegaen enn mannen min. Samtidig har jeg og mannen det mye fint sammen. Selv om det er noen ganske vesentlige ting jeg savner i forholdet. Om jeg ikke hadde hatt barn med mannen min, hadde jeg nok gått fra ham. Det er jo et tegn på at noe er galt når en slik forelskelse holder stand over lang tid, selv om det ikke skjer noe utroskap. I mitt tilfelle vet jeg jo ikke hva kollegaen føler, så jeg ville nok gjort det slutt uten noen forhåpninger rundt kollegaen. Mer tenkt at jeg fikk ta ting som de kommer.

Men jeg kjenner også at det er både slitsomt og trist å lengte sånn etter en mann det føles som jeg aldri kan få. Og urettferdig overfor mannen min at jeg tenker på en annen. Men jeg vet at mannen min ikke ønsker skilsmisse. Og jeg vil heller ikke det. Så da prøver jeg å håndtere denne standhaftige forelskelsen som best jeg kan. I perioder med mindre kontakt, kan jeg prøve å tenke på kollegaens mindre gode sider, og tenke på at det sikkert ikke ville vært bare bra i et forhold med han heller. I andre perioder kjennes sommerfuglene veldig sterke. Og da prøver jeg å tenke at det i det minste gjør arbeidsdagen mer spennende. Men jeg hadde ikke stått i dette om det ikke var barn involvert, da måtte jeg gjort en eller annen stor endring.

Anonymkode: 120c5...4ee

Som om jeg skulle skrevet det selv.

TS, uten barn involvert ville jeg blitt singel.

Anonymkode: 301e5...f53

[mannor]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her igjen. 
Er det noen her som kanskje kan svare på det jeg spør om? Ref. nedre del av mitt siste innlegg. Alle svar jeg får her er jo bare pekefingre og moralprekner 😩
Ingen har vært utro her!
Det jeg spør om er hvordan håndtere mitt eget forhold når tankene i hodet er i kaos.    

Anonymkode: 4374e...f9d

Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden 

[AnonymBruker]

Jeg er i en litt lignende situasjon. Traff og falt for en kollega for 2 år siden. (Bor ulike steder i landet så sees ikke ofte) 

Etter 1,5 år med snap og meldinger,  hadde det utviklet seg sterke følelser hos begge. Begge er i forhold. Han fortalte kona om meg og fikk lov til å utforske. (Åpent forhold) Jeg var utro.

Etter noen mnd angret kona hans det åpne forholdet , og han gjorde det "slutt" med meg. 

Nå går jeg igjennom min største kjærlighetssorg noen gang. Det gjør så vondt. 

Angrer på at jeg startet disse greiene her. Vet det aldri kan bli oss to pga avstand og fordi det ville blitt vanskelig å få det til å funke med barn oppi det hele. Og det er nok også grunnen til at han valgte å avslutte når kona ønsket det, han vil ikke bryte opp familien. 

Forferdelig følelse å føle man har truffet 'the one' og at det aldri kan bli oss. 

Og det å vite at han har følelser også, som han nå må prøve å legge vekk. Veldig vondt.. 

 

Anonymkode: a22a2...0ad

[lillevill]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er i en litt lignende situasjon. Traff og falt for en kollega for 2 år siden. (Bor ulike steder i landet så sees ikke ofte) 

Etter 1,5 år med snap og meldinger,  hadde det utviklet seg sterke følelser hos begge. Begge er i forhold. Han fortalte kona om meg og fikk lov til å utforske. (Åpent forhold) Jeg var utro.

Etter noen mnd angret kona hans det åpne forholdet , og han gjorde det "slutt" med meg. 

Nå går jeg igjennom min største kjærlighetssorg noen gang. Det gjør så vondt. 

Angrer på at jeg startet disse greiene her. Vet det aldri kan bli oss to pga avstand og fordi det ville blitt vanskelig å få det til å funke med barn oppi det hele. Og det er nok også grunnen til at han valgte å avslutte når kona ønsket det, han vil ikke bryte opp familien. 

Forferdelig følelse å føle man har truffet 'the one' og at det aldri kan bli oss. 

Og det å vite at han har følelser også, som han nå må prøve å legge vekk. Veldig vondt.. 

 

Anonymkode: a22a2...0ad

Men tenkte du ikke når du startet at Kansje dette ikke var helt liv laga? Åpent forhold, bosted forskjellige plasser? Var det ikke en liten alarm som gikk der du tenkte oi vent. Kansje vi skal ta det littttttwgrann med ro her? 

Jeg lurer på om det finnes mange menn og kvinner som ønsker seg litt krydder i hverdagen, og som finner en person på tinder (elle lignende) og love bomber, bretter ut om privatlivet bare for å føle litt spenning. Det er egoistisk for man manipulerer en person til å tro at her er det noen som vil ha meg. Og så vil de bare skrive og ventilerte litt. 

[AnonymBruker]

Bli kvitt mannen din og lev livet. Hold deg unna flørteren, han har ikke planer om å bli kvitt sin samboer. Det er 100% sikkert, uansett hva han kommer til å si. 

Anonymkode: ee86a...3ca

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg kjenner meg litt igjen her. Er forelsket i en kollega, og har vært det i flere år, faktisk. Det kom som lyn fra klar himmel for min del, men kanskje det at det skjedde også handlet om ting jeg savnet i forholdet jeg er i. For meg går dette litt i perioder. Følelsene for den andre er der hele tiden, men det er roligere perioder og så perioder hvor jeg lengter veldig og tenker mye på han. Vi er begge i hver våre forhold. Vi jobber ganske tett sammen og har blitt godt kjent, men det har aldri skjedd noe mellom oss. Ingen har sagt noe om følelser heller, så for alt jeg vet kan det være han kun ser på meg som en god kollega og venn.

For min del er det en stor sak at jeg har barn, og det er derfor helt uaktuelt å gå fra mannen min. Hvertfall nå. Men jeg tenker jo at noe ikke er helt bra i forholdet når jeg tenker mer på kollegaen enn mannen min. Samtidig har jeg og mannen det mye fint sammen. Selv om det er noen ganske vesentlige ting jeg savner i forholdet. Om jeg ikke hadde hatt barn med mannen min, hadde jeg nok gått fra ham. Det er jo et tegn på at noe er galt når en slik forelskelse holder stand over lang tid, selv om det ikke skjer noe utroskap. I mitt tilfelle vet jeg jo ikke hva kollegaen føler, så jeg ville nok gjort det slutt uten noen forhåpninger rundt kollegaen. Mer tenkt at jeg fikk ta ting som de kommer.

Men jeg kjenner også at det er både slitsomt og trist å lengte sånn etter en mann det føles som jeg aldri kan få. Og urettferdig overfor mannen min at jeg tenker på en annen. Men jeg vet at mannen min ikke ønsker skilsmisse. Og jeg vil heller ikke det. Så da prøver jeg å håndtere denne standhaftige forelskelsen som best jeg kan. I perioder med mindre kontakt, kan jeg prøve å tenke på kollegaens mindre gode sider, og tenke på at det sikkert ikke ville vært bare bra i et forhold med han heller. I andre perioder kjennes sommerfuglene veldig sterke. Og da prøver jeg å tenke at det i det minste gjør arbeidsdagen mer spennende. Men jeg hadde ikke stått i dette om det ikke var barn involvert, da måtte jeg gjort en eller annen stor endring.

Anonymkode: 120c5...4ee

Har du sagt til din mann at du er forelsket i en kollega, og hvordan du generelt føler det? 

Hvis ikke, så er det kanskje ikke så rart han ikke vil ha skilsmisse. 

 

 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (55 minutter siden):

Men tenkte du ikke når du startet at Kansje dette ikke var helt liv laga? Åpent forhold, bosted forskjellige plasser? Var det ikke en liten alarm som gikk der du tenkte oi vent. Kansje vi skal ta det littttttwgrann med ro her? 

Jeg lurer på om det finnes mange menn og kvinner som ønsker seg litt krydder i hverdagen, og som finner en person på tinder (elle lignende) og love bomber, bretter ut om privatlivet bare for å føle litt spenning. Det er egoistisk for man manipulerer en person til å tro at her er det noen som vil ha meg. Og så vil de bare skrive og ventilerte litt. 

Jo har tenkt mange ganger at dette aldri kan bli noe seriøst. Men følelsene har vært så sterke. Mye sorg også underveis fordi jeg har visst at dette kom til å ta slutt en dag. Og det gjorde det jo. Aldri følt så sterkt for noe før. Og aldri hatt en verre kjærlighetssorg. 

Anonymkode: a22a2...0ad

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er i en litt lignende situasjon. Traff og falt for en kollega for 2 år siden. (Bor ulike steder i landet så sees ikke ofte) 

Etter 1,5 år med snap og meldinger,  hadde det utviklet seg sterke følelser hos begge. Begge er i forhold. Han fortalte kona om meg og fikk lov til å utforske. (Åpent forhold) Jeg var utro.

Etter noen mnd angret kona hans det åpne forholdet , og han gjorde det "slutt" med meg. 

Nå går jeg igjennom min største kjærlighetssorg noen gang. Det gjør så vondt. 

Angrer på at jeg startet disse greiene her. Vet det aldri kan bli oss to pga avstand og fordi det ville blitt vanskelig å få det til å funke med barn oppi det hele. Og det er nok også grunnen til at han valgte å avslutte når kona ønsket det, han vil ikke bryte opp familien. 

Forferdelig følelse å føle man har truffet 'the one' og at det aldri kan bli oss. 

Og det å vite at han har følelser også, som han nå må prøve å legge vekk. Veldig vondt.. 

 

Anonymkode: a22a2...0ad

Vel, i enkelte tilfeller får man som fortjent. Her slo karma til!