Så hardt å være forelsket i en annen…

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Kanskje bare få ut litt frustrasjon 🤷🏼‍♀️

Jeg er forelsket i en mann som jeg jobber sammen med. Det har bare skjedd helt ufrivillig og jeg har lagt mye jobb i å forsøke å fortrenge og undertrykke mine følelser, men uten hell.. 

For hjemme har jeg min mann og min kollega har sin samboer. 
De siste to månedene har jeg tenkt at det var i ferd med å bli bedre. Jeg har ignorert han, og vi har heller ikke jobbet direkte sammen. Men nå siste uken virker det som han plutselig er overalt hvor jeg er, prater og småflørter, og da går sommerfuglene i magen berserk 😵‍💫 

På hjemmebane er forholdet mildt sagt skrantende. Følelser er borte, og det er så vanskelig å få de tilbake når jeg aller mest tenker på han på jobb. 
Jeg vurderer jo om jeg rett og slett bør gå fra mannen min og være singel. Finne ut av ting på egenhand. Huff dette er vanskelig, og tankekjøret i hodet er så kaotisk 🫣

Anonymkode: 4374e...f9d

[AnonymBruker]

best kanskje å snakke med mannen da? Han er vel heller ikke så lykkelig i forholdet lenger? 

Anonymkode: 8dec2...afc

[AnonymBruker]

Forstår hvordan du har det. Trodde jeg var over min kollega på den måten. Men merker at følelsene kommer tilbake i perioder vi snakker mye sammen, fordi kjemien er fantastisk. Så der ligger kanskje løsningen, men å ta avstand til han er det siste jeg vil. 

Anonymkode: 301e5...f53

[AnonymBruker]

Du må vel ta et valg og stå for det. 

Motsatt, hadde din mann hatt følelser for en annen, ville du satset på han? 

Start med å være ærlig med deg selv, så skal du se at der finnes løsninger. Å opprettholde et forhold til noen du ikke har følelser for, er vel å bedra dere begge to?!

Anonymkode: 80f4f...a41

[AnonymBruker]

Kanskje det hjelper å tenke på at kollegaen din mest sannsynlig har en flørtete personlighet og at han ikke legger noe i det?

Det er kanskje ikke så lurt å skille seg, forlate mann og barn, BARE fordi man blir litt betatt av en annen?🤔

 

For alt du vet har han det helt supert hjemme med dama, selv om han vil ha god stemning på jobb, men thats it.

Anonymkode: 15157...49e

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, byr på meg selv med sprudlende personlighet, og det er ikke uvanlig at kollegaer får et ekstra godt øye til meg.

Nå er jeg klar over dette og er veldig åpen på jobb om at jeg er lykkelig med partneren min, nettopp for å unngå slikt.

Om jeg hadde det trøblete på hjemmebane hadde jeg ville ordnet opp i det FØR evt utforskning av nye flørter. 

Utroskap ødelegger liv.

Anonymkode: e17c8...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Kanskje bare få ut litt frustrasjon 🤷🏼‍♀️

Jeg er forelsket i en mann som jeg jobber sammen med. Det har bare skjedd helt ufrivillig og jeg har lagt mye jobb i å forsøke å fortrenge og undertrykke mine følelser, men uten hell.. 

...

Anonymkode: 4374e...f9d

For noe trøys. Dette skjer jo selvsagt ikke "helt ufrivillig". Dette er noe du legger opp til selv, på den ene eller andre måten. Det vet du, du prøver bare å lure deg selv til å tro noe annet. Prøv å leve litt mer autentisk nå. 

Anonymkode: 3907a...06b

[Uanonym bruker]

Hvordan hadde du det i forholdet til mannen din før du ble forelska i kollegaen?

[undringshagen]

Her er det egentlig to greier som blander seg sammen til en stor miks av indre kaos. Det høres slik ut. 

Det er klokt at du tenker at å forlate mannen vil være for å være singel. Denne forelskelsen handler nok mye om at du bevisst eller ubevisst undersøker hva du savner i forholdet du har. 

Dermed kan denne forelskelsen være en velsignelse hvis du behandler den rett. Hva er det med kollegaen du tiltrekkes mot. Husk at det du tiltrekkes mot gjerne ikke er noe han har, eller din mann mangler. Men er et bilde på hva du ser dem som. Klarer du å reflektere rundt dette kan du lettere begynne å finne dette i livet ditt. 

Lenge før du forlater mannen (spesielt om det er barn i bildet) så ville jeg begynt å jobbe med hvem du er og hva du trenger i relasjonene rundt deg. Parterapi kan være nyttig om dere begge mener mye er feil. Men hvis dette er noe du kjenner på ville jeg startet med deg. 

Hva har du behov for å ha det godt med andre? Hvordan kommuniserer du disse behovene? Klarer du å si ifra konstruktivt når andre går over dine grenser? Savner du nyforelskelsen og det at du opphøyes av partneren din? Eller er det noe helt annet. Disse svarene er det kun du som har. Men det vil ofte være nyttig å snakke med en psykolog eller god coach for å finne gode veier inn til svarene. 

Uansett om du skal bli eller gå er dette nyttig for deg å jobbe med også for fremtiden. Ønsker det lykke til i veien du er på. 

[Annoyium]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noe trøys. Dette skjer jo selvsagt ikke "helt ufrivillig". Dette er noe du legger opp til selv, på den ene eller andre måten. Det vet du, du prøver bare å lure deg selv til å tro noe annet. Prøv å leve litt mer autentisk nå. 

Anonymkode: 3907a...06b

Så du kan bestemme deg på forhånd hvem du får og ikke får følelser for? 🤡

[AnonymBruker]

Ufrivillig sier du, du har jo flørtet sier du

Anonymkode: ae504...376

[Annoyium]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Ufrivillig sier du, du har jo flørtet sier du

Anonymkode: ae504...376

Hvor står det at hun flørter? Her er utklipp fra HI; 

«Men nå siste uken virker det som han plutselig er overalt hvor jeg er, prater og småflørter, og da går sommerfuglene i magen berserk»

Slik jeg leser den setningen, så flørter han med henne…

Jeg skjønner virkelig ikke den trangen enkelte her inne har til å shame sånn på andres følelser. Skinnhellig 🤡 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Kanskje bare få ut litt frustrasjon 🤷🏼‍♀️

Jeg er forelsket i en mann som jeg jobber sammen med. Det har bare skjedd helt ufrivillig og jeg har lagt mye jobb i å forsøke å fortrenge og undertrykke mine følelser, men uten hell.. 

For hjemme har jeg min mann og min kollega har sin samboer. 
De siste to månedene har jeg tenkt at det var i ferd med å bli bedre. Jeg har ignorert han, og vi har heller ikke jobbet direkte sammen. Men nå siste uken virker det som han plutselig er overalt hvor jeg er, prater og småflørter, og da går sommerfuglene i magen berserk 😵‍💫 

På hjemmebane er forholdet mildt sagt skrantende. Følelser er borte, og det er så vanskelig å få de tilbake når jeg aller mest tenker på han på jobb. 
Jeg vurderer jo om jeg rett og slett bør gå fra mannen min og være singel. Finne ut av ting på egenhand. Huff dette er vanskelig, og tankekjøret i hodet er så kaotisk 🫣

Anonymkode: 4374e...f9d

Om du drar fra mannen din så ikke gjør det fordi du håper på å få kollegaen din. Mest sannsynlig har kollegaen din det godt hjemme. Du overtenker, men tenker ikke som oss damer. For all del, dra fra mannen din men ikke forvente at kollegaen din gjør det samme. 

Anonymkode: 97968...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kanskje det hjelper å tenke på at kollegaen din mest sannsynlig har en flørtete personlighet og at han ikke legger noe i det?

Det er kanskje ikke så lurt å skille seg, forlate mann og barn, BARE fordi man blir litt betatt av en annen?🤔

 

For alt du vet har han det helt supert hjemme med dama, selv om han vil ha god stemning på jobb, men thats it.

Anonymkode: 15157...49e

Dette ! Mest sannsynlig har han og konemor det kjempefint ❤️

Anonymkode: 97968...ccf

[AnonymBruker]

Annoyium skrev (13 minutter siden):

Hvor står det at hun flørter? Her er utklipp fra HI; 

«Men nå siste uken virker det som han plutselig er overalt hvor jeg er, prater og småflørter, og da går sommerfuglene i magen berserk»

Slik jeg leser den setningen, så flørter han med henne…

Jeg skjønner virkelig ikke den trangen enkelte her inne har til å shame sånn på andres følelser. Skinnhellig 🤡 

Egentlig ikke, men hvorfor flørte?

hvorfor var det så viktig?

Anonymkode: ae504...376

[AnonymBruker]

Annoyium skrev (1 time siden):

Så du kan bestemme deg på forhånd hvem du får og ikke får følelser for? 🤡

Jeg kan velge å ikke flørte videre når jeg kjenner at det er full klaff mellom meg og den andre personen. 

Så ja, jeg har bestemt meg for å være lykkelig gift, vanner gresset på riktig side og sørger for at forholdet til min mann er det forholdet jeg ønsker å ha. 

Selvsagt prater jeg med andre og har kjent et par ganger at lysten til å prate enda mer er til stede. Og det er da jeg velger å IKKE prate enda mer, fordi jeg forstår inni meg at det kan være utrygt. 

 

Anonymkode: 9672e...f67

[Annoyium]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan velge å ikke flørte videre når jeg kjenner at det er full klaff mellom meg og den andre personen. 

Så ja, jeg har bestemt meg for å være lykkelig gift, vanner gresset på riktig side og sørger for at forholdet til min mann er det forholdet jeg ønsker å ha. 

Selvsagt prater jeg med andre og har kjent et par ganger at lysten til å prate enda mer er til stede. Og det er da jeg velger å IKKE prate enda mer, fordi jeg forstår inni meg at det kan være utrygt. 

 

Anonymkode: 9672e...f67

Disse to er jo kollegaer. Da er det ikke bare å trekke seg bort. Så det blir litt hardt å stille seg selv opp som så flink til å ikke få følelser og samtidig rakke ned slik på andre.

[AnonymBruker]

Annoyium skrev (1 time siden):

Så du kan bestemme deg på forhånd hvem du får og ikke får følelser for? 🤡

Følelser oppstår ikke ut av intet  

Anonymkode: 3907a...06b

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for flere innspill. Jeg er virkelig dypt fortvilet og tar ikke lett på et eventuelt samlivsbrudd etter mange år sammen med min mann. Men om jeg velger å gå så er det selvsagt ikke med tanke om at det skal bli noe mellom meg og kollegaen, det har jeg aldri ment og han er på ingen måte noen motivasjon for meg til å gå.

Det jeg mente er at den ulykkelige forelskelsen er jo med på å dytte meg i retning samlivsbrudd fordi jeg ikke klarer å få ting til å fungere med mannen min hjemme når tankene og følelsene vandrer andre steder, (og nei, det går ikke å bare slå de av eller unnvike. Jeg jobber sammen med fyren og vi kommer til å se hverandre hver dag uansett. Jeg kommer heller ikke til å bytte jobb).

Det har aldri skjedd noe mellom kollegaen og meg. Han flørter absolutt mest, men jeg lar meg nok rive med litt i blant. Jeg har en flørtete væremåte generelt så det kan nok også misforstås. Han har fortalt at det er dårlig stilt mellom han og kjæresten men at han blir pga. barn, økonomi og helseutfordringer. Jeg er realist og vet at det aldri skal bli oss to, og derfor har jeg virkelig bitt tenna sammen og forsøkt å distansere meg. Men som jeg skrev i første innlegget, så har han en egen evne til å dukke opp overalt og gjør meg helt mo….

Jeg kan nevne at det ikke er noen barn med i bildet her. Bør jeg gå? Er det mulig å få tilbake følelser for noen etter de har kjølnet? Oppi hodet er alt så kaos. Føler ikke at jeg klarer å investere noe innsats i ekteskapet mitt når jeg er så hektet selv om fornuften min sier at det er det jeg bør gjøre 😔

(Det ble langt og litt grøtete skrevet dette her, men følte jeg måtte presisere noen ting slik som tråden utviklet seg). 
 

Anonymkode: 4374e...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ts her.

Takk for flere innspill. Jeg er virkelig dypt fortvilet og tar ikke lett på et eventuelt samlivsbrudd etter mange år sammen med min mann. Men om jeg velger å gå så er det selvsagt ikke med tanke om at det skal bli noe mellom meg og kollegaen, det har jeg aldri ment og han er på ingen måte noen motivasjon for meg til å gå.

Det jeg mente er at den ulykkelige forelskelsen er jo med på å dytte meg i retning samlivsbrudd fordi jeg ikke klarer å få ting til å fungere med mannen min hjemme når tankene og følelsene vandrer andre steder, (og nei, det går ikke å bare slå de av eller unnvike. Jeg jobber sammen med fyren og vi kommer til å se hverandre hver dag uansett. Jeg kommer heller ikke til å bytte jobb).

Det har aldri skjedd noe mellom kollegaen og meg. Han flørter absolutt mest, men jeg lar meg nok rive med litt i blant. Jeg har en flørtete væremåte generelt så det kan nok også misforstås. Han har fortalt at det er dårlig stilt mellom han og kjæresten men at han blir pga. barn, økonomi og helseutfordringer. Jeg er realist og vet at det aldri skal bli oss to, og derfor har jeg virkelig bitt tenna sammen og forsøkt å distansere meg. Men som jeg skrev i første innlegget, så har han en egen evne til å dukke opp overalt og gjør meg helt mo….

Jeg kan nevne at det ikke er noen barn med i bildet her. Bør jeg gå? Er det mulig å få tilbake følelser for noen etter de har kjølnet? Oppi hodet er alt så kaos. Føler ikke at jeg klarer å investere noe innsats i ekteskapet mitt når jeg er så hektet selv om fornuften min sier at det er det jeg bør gjøre 😔

(Det ble langt og litt grøtete skrevet dette her, men følte jeg måtte presisere noen ting slik som tråden utviklet seg). 
 

Anonymkode: 4374e...f9d

Kjenner til en helt lik historie der dama har vært utro med kollegaen. Han er min eks, og har fortalt meg alt. Nå skal de prøve, og hun vet ikke hvordan han snakker om henne. ( "det er ikke seriøst altså")  og hun vet ikke hvordan han egentlig er som person. Hun kjenner ikke til hvordan han er, hvor vanskelig han er når det handler om overskudd til andre, at han distanserer seg fra følelser, at han er på tinder. At han snakker med meg og at han sier han er glad i meg 🤪 samtidig flørter han med en dame som ledes vekk fra et langt ekteskap der de har hytte flotte biler og flott hus, barn. Han er ikke seriøs. Det er bare litt moro. Det er bare en uskyldig flørt på jobben og det er ikke seriøst at hun drives vekk fra sin mann. Neida. 

Råd til deg. Snakk med mannen. Si at nå er det vanskelig. La os gå i terapi. Jeg er ensom. Om du vil være singel, gå fra han først før du begynner med andre. Ikke rot til psyken til mannen din ved å være emosjonelt utro, eller ved å ligge med andre. Men OM du gjør det, så vær ærlig og ta eierskap i dine handlinger. Ikke gå å lyv. 

Anonymkode: cb5b1...c88