Venninnene får endelig barn

[flopp]

Jeg var en av de som var først ute med å få barn i den ene venegjengen vår. Nå er de andre i gang med sine nr. 1, mens jeg er godt ferdig med mine to.

Da mine var babyer fikk jeg alltif høre hvor kjip jeg var som ikke kunne ta med meg babyen over alt sånn at jeg fikk være med på alle sammenkomster og festligheter. Mens barna mine var babyer hadde jeg ikke behov for å være med på alt som skjedde og stod med glede over en fest for å slippe å styre med barnevakt, pumping osv. Men det fikk jeg lite forståelse for hos de andre jentene. Jeg koste meg mer hjemme enn å sitte på en fest hvor både jeg og puppene mine savnet barnet mitt! Jeg var selvfølgelig med på mye selv om jeg hadde blitt mor, men jeg kunne fint stå over noe av det.

Nå har disse jentene blitt mor for første gang og noen av de merker jeg sliter litt i forhold til kommentarer de har kommet med tidligere. Jeg ser at hvis det er en fest e.l. de ikke skal være med på og egentlig ikke har noen spesiell grunn annet enn at de vil være hjemme med barnet sitt, så har de problemer med å forklare dette for meg!

Dette gjelder ikke bare fester, men også mange andre kommentarer de har slengt ut av seg før de selv fikk barn. Sånn som "åh, kan du ikke bare legge henne i sengen, selv om hun gråter så sovner hun til slutt" + masse annet "kan du ikke bare...."

Irriterende - samtidig som det er godt å se at de er ikke noe mindre "hønemor" enn det jeg var :-D

[Gjest Gjesta]

Er det ikke nå du kan koste på deg et stort smil og hva var det jeg sa? :sjarmør: Skjønner ikke helt at det er irriterende jeg. For dem kanskje, men for deg?

Endret 23. februar 2006 av Violetta

[Gjest Gjest]

Irriterende hva? At vennene dine modnes?

[flopp]

Liten oppklaring: det var irriterende da, når de synes jeg var snål fordi jeg holdt meg hjemme innimellom - nå er det selvfølgelig deilig å sitte og høre at de er likedan! Også kan jeg si "der ser dere"

[Gjest Gjesta]

Liten oppklaring: det var irriterende da, når de synes jeg var snål fordi jeg holdt meg hjemme innimellom - nå er det selvfølgelig deilig å sitte og høre at de er likedan! Også kan jeg si "der ser dere" 

←

Da så.

[~MALIN~]

Jeg kjenner meg veldig igjen! Jeg var også først ute. Nå er mine 9 og 5 år og først nå begynner venninnene mine og få babyer, og forstår hva jeg snakket om "den gangen"... . Jeg fikk også en helt ny omgangskrets i tillegg, for å ha noen med barn på mine's alder, som jeg kunne dele erfaringer og prate med, og som forsto hva jeg prata om. De andre venninnene mine hadde jo den gangen ikke peiling... .

[Gjest Gjesta]

Det er jo noen sånne stadier som man må igjennom tror jeg.

Husker godt da noen av oss i gjengen fikk kjærester og begynte å prioritere litt mer tid sammen med dem framfor å feste med jentene - det var ikke måte på hvor kjipe vi var. Og når plutselig resten har etablert seg med kjæreste og samboer også, så er det plutselig ikke så viktig med de festene våre lenger!

Det er jo bare sånn det er - og jeg tenkte som deg flopp - "der kan du se"

Og det er ikke FÅ ganger at søstera mi har sagt til meg at "nå skjønner jeg hva du mente den gangen" når hun nå er i samme situasjon. Det er GODT å høre!

[Gjest Piper]

Av og til er det bare godt å få rett, og der en kan si: "hva sa jeg"

Min søster som fikk sin første for 2 år siden, sa til emg at du kan jo bare gjøre sånn og det er jo ikke noe problem osv. En liten stund etter førdselen ringte hun meg, og beklaget kjempe masse for at hun IKKE hadde hatt peiling på hva hun snakket om

[Gjest Gjesta]

Og det er ikke FÅ ganger at søstera mi har sagt til meg at "nå skjønner jeg hva du mente den gangen" når hun nå er i samme situasjon. Det er GODT å høre!

←

[Carrot]

Mange skjemmes vel når de ser tilbake og tenker over hva de mente før de selv kom i samme situasjon - en veninne av meg har vært singel i "alle år" og har null forståelse for at vi andre kan sitte hjemme både fredag og lørdag med "gubben" og ungene..... Hun syter og klager og slenger utav seg kommentarer i ny og ne..

Kjenner dere henne??

Joda, SÅ får hun type da.. VERDENS KJEKKESTE FYR.. En vi andre kan drømme om, for våre fyrer er jo bare "vanlige menn" DENNE sjarmøren er SPESIELL!!

Så spesiell at hun selvsagt kan tilbringe både uke og helg alene i hans selskap - uten at vi skal poengtere det - for DA er vi sjalu.....

Ikke sant?

Jeg tror vi alle har vært der også...

Det jeg har gjort er å ta vare på de små replikkene, minnene og så når den store dagen kommer for bryllup, barnedåp, konfirmasjon osv - da tar jeg dem med i talen Ikke for å "gni det inn" men for å minne dem på at de har vært der....

Det funker allitd.. De rødmer og sier seg enige i at "jammen var vi uvitne som unge dere"

[marta]

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har møtt meg selv i døren! (Hei Marta. Er du der IGJEN? ) Fy søren hvor lite jeg visste. Men akk.. så mye jeg har skjønt!

[Gjest jaa]

Det er så herlig å kunne sitte der med et smil og si "hva sa jeg", et skikkelig "jeg godter meg smil".

[Gjest inka]

Min venninne fikk barn og jeg syntes det var helt naturlig at faren til barnet eller besteforeldrene på begge sider passet barnet nesten hver helg!

Jeg og min venninne hadde alltid så mye å gjøre i helgene!

Hytteturer og fester!

I grunnen rart at hun fikk "lov" av sin samboer!

Nå når jeg selv har blitt mor skjønner jeg ikke hvordan hun orket å være borte fra babyen sin så mye!

[Gjest Sexy Sadie]

Saken har nok flere sider her.

Du har de single venninnene som på død og liv ikke fatter at når folk får barn så kan de ikke leve det "singellivet" som barnløse gjør.

Så har du de menneskene som er etablerte med barn som rakker ned på de single og som mener at de ikke har noe "liv" fordi de ikke har barn.

[Vimsevips]

Skjønner så godt hva du mener flopp!

Søstra mi er gravid med den første nå, og det går ikke en uke uten at det kommer en telefon der hun svelger unna en kamel

Eller hun har innsett at jeg vet litt om graviditet og ting rundt det etter to graviditeter..

[:-) anna]

Uff... jeg har faktisk bedt en av mine beste venninner om unnskyldning for meningene jeg hadde om barneoppdragelse da datteren hennes var liten.

I ettertid ser jeg at hun gjorde en kjempejobb som alenemor til ei ganske aktiv jente.

Jeg har også opplevd hvor irriterende og sårende det er når folk du bryr deg om (selv om de er barnløse venninner) kritiserer barneoppdragelsen din. Spesielt når det er så usaklig som det ofte er.

Min erfaring er at "barnløse som kritiserer" tror at det er enklere enn det er å oppdra barn. De tror ofte at barn er bestillingsverk. At man kan bestemme hvordan de skal oppføre seg i en hver situasjon. Det er ikke "bare" å legge et hylende barn, eller "bare" å være streng nok så blir barnet stille, rolig og foreldrevennlig.

Jeg har to barn selv. En gutt som alltid har vært aktiv og full av påfunn, og ei jente som så langt er veldig "foreldrevennlig". Hun kan sitte og leke rolig på gulvet i timevis, og er smilende og blid bestandig.

Det som er litt komisk er at jeg ofte får positiv tilbakemelding på min oppdragelse av henne. Fordi hun er så "enkel". Mens han som har hatt samme foreldrene og har fått samme oppdragelse, har fått flere av vennene våre til å tro at vi er inkonsekvente og grenseløse.

Sannheten er at vi ikke er feilfrie, men at vi gjør så godt vi kan med begge barna våre.

[Gjest marthepia]

Ingen av de venninne jeg for mest sammen med er blitt gravid enda. De var også sånn som du beskriver dine. Jeg var ikke med på mye festligheter, var ikke bestandig at jeg orka å ut, besøke dem osv. Jeg tror ikke de forstod dette. Tror ikke de vet hvordan det er å ha en liten baby. Jeg husker jeg var ute på fest en gang mens tuppa var noen mnder. Jeg klarte ikke å kose meg...Jeg savna henne sårt

Jeg skal nå ut igjen i helga for 2 gang etter hun kom til verden (hun er nå snart 7 mnder). Gleder meg kjempe!

Blir spennende å se hvordan de er når de får en liten baby å ta vare på! Kanskje de forstår mer da?

[Ottine]

... Og etter at man får barn skjønner man plutselig hva sine egne foreldre har mast om, også...! Tror barn er en "døråpner" slik!

[Floja Felíz]

Selvfølgelig vet man ikke noenting om det å ha barn før man har prøvd det selv.

Er jo ikke noe å irritere seg over det, men jeg skjønner at det er godt å endelig få forståelse nå.