Valg av hunderase?

[helga89]

Dette er ikke svaret du vil ha, men jeg ville ventet med hund. Kanskje være mer aktiv hundepasser? Er mange på finn som trenger hjelp til sine hunder osv. 

Du er i starten av 20-årene, har hatt et "inneliv", og føler tiden er inne for å skaffe en bestevenn. Og det forstår jeg SÅ godt! Og jeg var også litt i samme båt, bare sammen med noen, og vi skaffet hund. Det angret vi begge på senere... Nå skal jeg være litt hard mot deg ❤️ Men det er bare fordi jeg ønsker deg og din fremtidige hund alt godt. 

10-15 år er ikke utenkelig alder på hundene du har nevnt, så hvordan ser du din egen utvikling disse årene? Du har hatt et inneliv frem til nå som har gjort en del sosiale greier vanskelig (skole osv), men betyr det at videre studier/etterutdanning er utelukket? Du er ekstrahjelp på en butikk, skal du være det 10-15 år til? Huset du bor i høres ikke forenlig ut med inntekten som ekstrahjelp, så hvor stabil er denne bosituasjonen egentlig? Hvis mer jobb og studier er utelukket, så er det kanskje helsemessige årsaker til det. Hvor avklart er den situasjonen? Er NAV inne i bildet? De ønsker nok isåfall kartlegginger og utredninger for veien din videre, og av og til innebærer det lengre opphold på steder som ikke tillater hund. 

Dette er ikke spørsmål du skal svare på til meg! Og jeg er helt uinteressert i å høre om hvor klar du er (eller ikke er) for hund, men dette må du tenke ordentlig igjennom for deg selv! Det siste du vil er å finne deg selv i en situasjon hvor hunden gjør selvutvikling vanskelig. Og med selvutvikling mener jeg jobb, studier, mer sosial omgang osv. Skal jeg være 100% ærlig så syns jeg det er en del med hvordan du beskriver deg selv som burde landes mer før du skaffer deg hund. Og det tørr jeg og si, fordi jeg kjenner igjen mye av meg selv slik jeg var for rundt 10 år siden.

Det var også da jeg og min eks bestemte oss for å skaffe hund. Han hadde barn fra før, skulle gjøre ferdig studiene sine. Noen helsegreier skulle fikses, men samme det liksom! Vi var jo allerede en liten famiilie, og ingenting av dette var så stort at en hund ville gjøre det vanskeligere. En hund ble til to, og alt var veldig fint i noen år. Så fikk vi felles barn, hundene syns det var gøy. De byttet litt på å passe på ved krybba. Men så røyk forholdet... Livet er rare greier.... vi som virket så fine sammen da vi møttes, vokste i hver vår retning og gjorde hverandre dårlig. Tyveårene er utrolig viktig når det kommer til selvutvikling, og sjansene er ganske store for at livet ditt er helt annerledes om 5-10 år. Det tror jeg de aller fleste sier seg enig i. 

Jeg bestemte meg for å beholde begge hundene. De var gamle og barna elsket de. Og annenhver uke (da jeg hadde barnet, og noen ganger eks-bonusbarnet) så var det skikkelig kos med hund! Men uken alene var BARE mas og stress! Jeg var en god matmor! De fikk det de trengte og alt sånn, men livet ble SÅ vanskelig pga hundene... Jeg måtte jobbe mer pga økonomien. Fikk en del helseproblemer selv jeg måtte ta tak i. Og joda! Jeg fikk til alt dette selv med to hunder og barn. Men fy faen så mye enklere det hadde vært uten hundene..

I dag er det bare en av disse hundene igjen, og min nye kjæreste har også to hunder. I dag er det endelig stort sett koselig med hund. Jobb og stress med de fortsatt, det vil det alltid være, men FOR DET MESTE er det fint. Men både jeg og kjæresten er enig om at vi venter litt før vi skaffer felles hund. Begge to skaffet seg hund i tidlig 20 åra, og begge to fikk erfare hvor mye livet kan forandre seg på den tiden selv om man egentlig følte seg ganske etablert. 

Så jeg avslutter med det jeg innledet med. Jeg ville ventet, og heller vært mer aktiv på å passe andres hunder. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har flere av samme rase. En valp var veldig redd og engstelig for miljø og gulv og redd for alt og alle. Har trent den MYE og den er nå mye bedre.

En annen er tøffere enn toget og er veldig sterk psykisk og har høy tro på seg selv. Den var det som valp og er det også som voksen. Den er ikke redd for noe.

Skulle ikke tro det var samme rase.

De andre har vært midt i mellom men også utrolig forskjellige.

Så det er umulig å vite hvordan en rase er og det er veldig forvirrende synes jeg.

Har lyst til å prøve en annen rase neste gang men sliter veldig med å velge hvilken hunderase.

Anonymkode: 17672...220