Hvordan merket dere at datingen var gått over i et forhold?

[AnonymBruker]

Var det noen tegn på det? Bare visste dere? Eller måtte dere ta samtalen for å definere? 

Anonymkode: 6c506...ed7

[AnonymBruker]

Er ikke noe jeg merker - jeg spør om hun vil være kjæresten min. 

Anonymkode: 67001...ad0

[AnonymBruker]

Det er ikke noe man merker, det er noe man snakker om, eller så kan man fort bli skuffet hvis ikke den andre ikke er enig i at dere er i et forhold.

Anonymkode: 69b58...a03

[Rosa Gnom]

I alle mine tidligere forhold så har vi alltid snakket om det. Den praten har liksom bare kommet helt naturlig.

[remix2020]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Var det noen tegn på det? Bare visste dere? Eller måtte dere ta samtalen for å definere? 

Anonymkode: 6c506...ed7

Hmm… med slike spørsmål undres jeg over moderne dating. I «gamle dager» datet man og kommuniserte godt om følelser og andre viktige ting relatert til det å være i forhold. Nå virker det som at det er vanlig å date kun for datingens del, omtrent som å gå ut å ha det hyggelig sammen med en venn. Er ikke dating starten på noe som begge tenker skal resultere i kjærlighet?
 

Hvis man finner ut at kjærlighet ikke blir resultatet, slutter man normalt sett å date, men det virker ikke å være sånn lenger. 
 

Jeg går ikke på date med ei som jeg vet kun er en venn. Da går jeg ut med en venn og har det hyggelig, men kaller det ikke dating.

[Trolltunge]

Har inntrykk av at det er vanlig å definere sine relasjoner nå som tidligere. Mine barn og deres venner har til og med steg i det å definere seg som ikke var vanlig tidligere. Holder på, så holder på eksklusivt, og så blir man eventuelt kjærester.

I min tid datet man til man eventuelt ble kjærester. Var ikke noe eksklusivt parentes mellom det ene og det andre. 

"Sant du er min!" sa vel min mann noe uromantisk da han ville forsikre seg om at vi hadde like intensjoner med hverandre. Så hadde han en langt mer romantisk gest like etter, bare at jeg ikke tok den etter intensjonen, så det ble istedenfor en morsom historie angående at han mente han var veldig tydelig angående sine intensjoner, og jeg trodde han hadde gjort en tabbe. 🤣

[Rebecca30]

Hos oss var det ingen tvil – det var da jeg begynte å vaske klærne hans og lage middag hver kveld. Vi trengte ikke den "offisielle samtalen", for ting skled bare over i rutiner. Han flyttet nesten inn uten at vi egentlig sa noe om det. Jeg var liksom dama hans, og han var mannen min. En dag sa han bare «Jeg elsker deg» under frokosten, og da var det liksom avgjort. Det var kanskje det store tegnet.

Så lenge han var fornøyd og jeg gjorde jobben min, var det ingen vits i å sette ord på det. Rett på sak, rett på suging, vet du.

[Trolltunge]

Rebecca30 skrev (6 timer siden):

Hos oss var det ingen tvil – det var da jeg begynte å vaske klærne hans og lage middag hver kveld. Vi trengte ikke den "offisielle samtalen", for ting skled bare over i rutiner. Han flyttet nesten inn uten at vi egentlig sa noe om det. Jeg var liksom dama hans, og han var mannen min. En dag sa han bare «Jeg elsker deg» under frokosten, og da var det liksom avgjort. Det var kanskje det store tegnet.

Så lenge han var fornøyd og jeg gjorde jobben min, var det ingen vits i å sette ord på det. Rett på sak, rett på suging, vet du.

Æh??? Virkelig romantisk. 🙄

[AnonymBruker]

Da jeg var invitert i bryllup en flytur unna og han spurte om han kunne få bli med. 
 

«Er det ikke litt rart å ha deg med i bryllup når vi bare dater?» 
«Næ…vi kan jo bare si vi har blitt et par?»

Og så ble vi det da☺️

Anonymkode: 9c2c7...ed8

[AnonymBruker]

Rebecca30 skrev (7 timer siden):

Hos oss var det ingen tvil – det var da jeg begynte å vaske klærne hans og lage middag hver kveld. Vi trengte ikke den "offisielle samtalen", for ting skled bare over i rutiner. Han flyttet nesten inn uten at vi egentlig sa noe om det. Jeg var liksom dama hans, og han var mannen min. En dag sa han bare «Jeg elsker deg» under frokosten, og da var det liksom avgjort. Det var kanskje det store tegnet.

Så lenge han var fornøyd og jeg gjorde jobben min, var det ingen vits i å sette ord på det. Rett på sak, rett på suging, vet du.

Hushjelp og hjemme-prostituert?

Anonymkode: 91708...c24

[AnonymBruker]

Ofte har det bare kommet opp i en eller annen setting slik at det har blitt definert. Eller  han har bare begynt å kalle meg for "kjæresten min" (noen ganger tidligere enn jeg har vært helt klar for, men det er jo greit å vite hvor man har dem. Det betyr uansett lite for hvor varig det blir er min erfaring)

Men det går jo mye på om du har behov for en definisjon eller avklaring. Jeg datet en mann i 8 mnd uten at vi snakket om å være kjærester, men vi oppførte oss som kjærester, og vi var begge helt klare på at vi ville se hvordan det utviklet seg, og jeg møtte mange av vennene hans. Men ingen av oss følte vel veldig behov for å ha noen spesifikk definisjon på det. Er uansett ikke der at det er aktuelt å date noen som dater flere e.l., så sånn sett stresser jeg ikke så i forhold til det der.

Anonymkode: c1585...aed

[AnonymBruker]

Vi snakket naturlig om det. Allerede fra tidlig. Han ytret han var klar for noe seriøst. Jeg nevnte at jeg ikke dater flere samtidig. Og flere slike samtaler. Vi snakket også om verdier og livssyn, ekteskap/ikke, barn, og mye mer, helt tidlig i forholdet.

Anonymkode: 2821d...f06

[Alltidpå]

Vi snakket om det. Man gjør jo gjerne ikke det første uka. Her snakket vi om det etter 3-4 mnd, da var vi såpass mye sammen, og det begynte å bli en selvfølge at vi skulle være sammen. Hadde da snakket om noen ganger at vi begge så for oss at dette var noe å satse på. Definerte oss vel som kjærester etter ca 6 mnd. 

[AnonymBruker]

Rebecca30 skrev (11 timer siden):

Hos oss var det ingen tvil – det var da jeg begynte å vaske klærne hans og lage middag hver kveld. Vi trengte ikke den "offisielle samtalen", for ting skled bare over i rutiner. Han flyttet nesten inn uten at vi egentlig sa noe om det. Jeg var liksom dama hans, og han var mannen min. En dag sa han bare «Jeg elsker deg» under frokosten, og da var det liksom avgjort. Det var kanskje det store tegnet.

Så lenge han var fornøyd og jeg gjorde jobben min, var det ingen vits i å sette ord på det. Rett på sak, rett på suging, vet du.

Hadde definitivt ikke blitt noe forhold om jeg måtte lage middag hver kveld og vaske klærne hans altså😂 Om han hadde gjort det derimot...😉

Anonymkode: c1585...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Var det noen tegn på det? Bare visste dere? Eller måtte dere ta samtalen for å definere? 

Anonymkode: 6c506...ed7

Regner med at dere har snakket om hvorfor dere dater og hva dere er ute etter i starten? Da er det lurt å høre med hverandre hva man føler og tenker underveis. Om man fortsatt liker å henge med hverandre og bli kjent. Føles alt bra så er det bra. Føles det ikke bra er det på tide å kanskje avslutte å begynne å henge med noen andre. 

Anonymkode: 7e8df...90d

[AnonymBruker]

Der er denne "defineringen" av alle stadiene som gjør folk usikre og ødelegger forholdene sine gjennom usikkerhet og stilletiende forventninger. 

Skal du operere med kunstige skiller mellom disse innbilte stadiene så må du nesten bruke språket ditt og snakke om det med daten /kjæresten. 

Det er ingen som kan svare på dette. Det er som å be folk se landegrenser under vann. 

... Og. Eneste grunnen til at folk operer med "dating" som et eget stadie før forhold er fordi man ønsker god samvittighet når man plukker og leker med bufeeen til egen forlystelse og vil slippe å forholde seg til at andre har følelser og meninger. 

Anonymkode: 688a0...c99

[Lille39]

Trolltunge skrev (5 timer siden):

Æh??? Virkelig romantisk. 🙄

🤣🤣

[AnonymBruker]

Nja med den første kjæresten min - da jeg var 14 - spurte jeg om vi var/skulle bli kjærester, etter en måneds tid.

Med min andre kjæreste - da jeg var 25 - så hadde vi aldri noen sånne samtaler, men vi begynte å snakke om å flytte sammen etter omtrent en måned med dating, og flyttet sammen etter nesten 3 måneder. Så det var jo veldig klart at vi var et par.

Tror aldri vi har tatt noen prat om eksklusivitet og sånt faktisk, men så har vi vært sammen 20 år også (gift i 15) og jeg har null grunn til å tro han har vært utro noen gang (og jeg har heller ikke vært det). 

Anonymkode: f40b0...278

[AnonymBruker]

For å utdype (og mimre) litt. 

Det var et tilfeldig møte, der vi bare begynte å prate. Etter en stund sier han at han gjerne kunne tenke seg å få telefonnummeret mitt (før snapchat og slikt). Jeg sa selvfølgelig, og at jeg synes praten var veldig fin. Derfra meldet vi litt daglig. Vi møttes igjen for mat og et glass. Jeg følte oppriktig interesse fra han, og var tilsvarende åpen tilbake. Vi kom inn på temaer som egen familie og oppvekst, som viste seg å være veldig lik. Tredje møte var vel da han sa at dette kunne bli noe veldig bra, og jeg nevnte dette med at dating av andre føltes veldig fjernt gitt slik vi hadde det. To-tre slike møter, og mye kommunikasjon til. Der vi blant annet hadde berørt temaer som religion, om vi så for oss å bli gift, og det tradisjonelle familielivet, ønsker for karriere, og mye mer. Det var ca en måned senere jeg sa at jeg har sluttet å kalle meg singel, og han svarte noe i retning av "først nå", på spøk. 

Var egentlig samme da vi giftet oss noen år senere. Vi falt bare naturlig inn i det basert på samtaler om temaet og ønsker, og åpenhet. Selv om ingen tror meg når jeg sier at ingen fridde. 

Anonymkode: 2821d...f06

[AnonymBruker]

Kjæresten min sa rett ut etter et par uker at han ville vi skulle være kjærester. Etter 4 mnd ville han vi skulle gjøre det offentlig på FB🤷🏻‍♀️🥰

Anonymkode: fde61...de1