Hvordan deale med 4-åring som lyver?

[AnonymBruker]

Han lyver sånn sett av «logiske» grunner, for å slippe trøbbel om han har gjort noe han vet ikke er innafor. Han har også begynt å stjele, ikke fra butikken (enda), men fra barnehagen. Om det er leker han vil ha, så putter han dem i lomma. Det nytter ikke å spørre han om han har gjort det, for han lyver om svaret. Han kan også lure med seg leker hjemmefra til barnehagen, selv om det ikke er lov. Vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til dette på best mulig måte, for dette er ikke noe greit. Har dere noen erfaringer?

Anonymkode: ddb83...331

[kjærring]

Da får han ta med leken tilbake til barnehagen og be ol unnskyldning for at han tok den. 

Samt samtaler om at å lyve ikke er greit. Repeter så mye som mulig

Og sjekk lommer ol før dere drar hjemmefra / fra barnehagen

[AnonymBruker]

Ikke spør om ting du vet han vil lyve om. Si "denne leken er ikke din. Den må vi ta tilbake til barnehagen." Og evt noe om at du skjønner at han ville ha den for den er fin og at han heller kan ønske seg til jul. 

Tilpass etter det han har gjort. Som regel vet du jo at han har gjort det og trenger ikke spørre. "Du har tegnet på gulvet, nå må du hjelpe meg å vaske det" "du sneik deg til å spise lørdagsgodtet. Vi kjøper ikke nytt til lørdag " osv 

Anonymkode: a0c4c...d5d

[Gjest takinova]

Løgn er ofte fordi et barn har lært seg at det koster mindre å lyve enn å fortelle sannheten. Det kan komme av at man som voksen har overreagert på noe galt barnet har gjort. Og av og til gjør det vel ingenting om barnet kommer med en skrøne. Det er en del av å være et tenkende og følende menneske.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han lyver sånn sett av «logiske» grunner, for å slippe trøbbel om han har gjort noe han vet ikke er innafor. Han har også begynt å stjele, ikke fra butikken (enda), men fra barnehagen. Om det er leker han vil ha, så putter han dem i lomma. Det nytter ikke å spørre han om han har gjort det, for han lyver om svaret. Han kan også lure med seg leker hjemmefra til barnehagen, selv om det ikke er lov. Vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til dette på best mulig måte, for dette er ikke noe greit. Har dere noen erfaringer?

Anonymkode: ddb83...331

Ta det med tilbake og at han må si unnskyld. Hver gang. Snakk med barnehagen om problemet og få råd fra de. 

Jeg tok min 5 åring i å lyve om grove ting flere ganger. Han løy ofte om hvor fælt han hadde det hos meg til sin far og motsatt. Da tok jeg vekk en gode en stund så gikk jeg i dialog med far om at vi må få bedre kommunikasjon. Jeg og far hadde til da et ganske hat forhold til hverandre, men har fått såpass god kommunikasjon at barnet vårt ikke slipper unna med slike løgner lengre. 

I samme tid tok jeg barnet i å stjele på butikken, jeg har ikke opplevd at han har stjålet noe før det, så det kom som et sjokk. Fra da måtte han sitte i vogna som et lite barn de neste 10 handleturene. Jeg tok han ellers i å påføre søsken vondt flere ganger i samme tid. Der var løsningen at de måtte dele rom og alt av leker. 

Alt har løst seg hos meg. Han har ikke en gang prøvd å lure seg unna på butikken eller å gå alene. Han gjør ikke søsken vondt lengre, de har blitt veldig gode venner og leker kjempe bra sammen. Og ikke en eneste løgn om far eller motsatt. 

Anonymkode: 5edfe...f96

[AnonymBruker]

Alle voksne mennesker lyver så det renner.

Og du snakker om en 4-åring???

Anonymkode: a6d66...e96

[AnonymBruker]

Utsett ham for ubehaget ved å levere tilbake det han har stjålet. Så enkelt. 
Han trenger ikke si unnskyld hvis ikke han mener det. 

Anonymkode: 37b28...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Alle voksne mennesker lyver så det renner.

Og du snakker om en 4-åring???

Anonymkode: a6d66...e96

Nei, det gjør ikke alle voksne. Jeg gjør det ikke, og jeg har heller ikke avslørt andre voksne i min omgangskrets. Riktignok er det noen få som har «rykte» på seg for å lyve mye, men disse blir jo ansett som spesielle nettopp av den grunn. Kanskje noen burde grepet tak i lyvingen deres da de var fire.

Anonymkode: ddb83...331

[AnonymBruker]

Jeg skal absolutt prøve å unngå å la han få lyve, og heller konfrontere direkte, det var egentlig smart og jeg burde tenkt på det. Samtidig så treffer det med at de velger løgn fordi det er mest behagelig, for å overreagere, det har jeg helt sikkert gjort mange ganger!

Lekene må han levere tilbake, men det er likevel kjipt når han nok en gang tar de med, og spesielt når han har svart nei når vi spør om han har husket å tømme lommene. Han kan til og med da sjekke de, men si at det er tomt, selv om det ikke er det. Vi driver litt kroppsvisitering rett og slett nå for tiden😅

Anonymkode: ddb83...331

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Han lyver sånn sett av «logiske» grunner, for å slippe trøbbel om han har gjort noe han vet ikke er innafor. Han har også begynt å stjele, ikke fra butikken (enda), men fra barnehagen. Om det er leker han vil ha, så putter han dem i lomma. Det nytter ikke å spørre han om han har gjort det, for han lyver om svaret. Han kan også lure med seg leker hjemmefra til barnehagen, selv om det ikke er lov. Vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til dette på best mulig måte, for dette er ikke noe greit. Har dere noen erfaringer?

Anonymkode: ddb83...331

Dere er i alle fall for kontrollerende. Det er ofte et symptom på dette. Dere må samtidig som dere finner løsninger for dette, se på hvordan dere er i møte med barnet deres.

De fleste barn som lyver har veldig kontrollerende foreldre. Det kan være kontroll på måter dere selv ikke ser.

Anonymkode: 833c6...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Utsett ham for ubehaget ved å levere tilbake det han har stjålet. Så enkelt. 
Han trenger ikke si unnskyld hvis ikke han mener det. 

Anonymkode: 37b28...7d0

Jo, barn må lære seg å si unnskyld. Uansett om de mener det eller ikke. Det er vanlig folkeskikk å si unnskyld og det krever trening. Det kan også i mange tilfeller være viktig for motparten.

Ja, det skal være litt ubehagelig å tas i løgn og stjeling!

Anonymkode: 80a2c...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2024 den 12.19):

Dere er i alle fall for kontrollerende. Det er ofte et symptom på dette. Dere må samtidig som dere finner løsninger for dette, se på hvordan dere er i møte med barnet deres.

De fleste barn som lyver har veldig kontrollerende foreldre. Det kan være kontroll på måter dere selv ikke ser.

Anonymkode: 833c6...361

Hva mener du med at vi er for kontrollerende? Hva bør vi gjøre annerledes?

Anonymkode: ddb83...331

[AnonymBruker]

Ungen er fire år. La han være fire år. 

Anonymkode: 32b66...87a

[AnonymBruker]

Hvorfor stiller du barnet spørsmål du vet svaret på? Du vet hva han har tatt og ikke.

Anonymkode: 83fe8...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hva mener du med at vi er for kontrollerende? Hva bør vi gjøre annerledes?

Anonymkode: ddb83...331

Det er mange som opererer med å fortelle barna at "vi vil alltid lytte til deg og du havner ikke i trøbbel for å gjøre noe galt så lenge du forteller sannheten, du havner bare i trøbbel for å lyve."

Meeen dette forutsetter at dere er emosjonelt regulert nok til å håndtere det med ro, dersom han kommer og forteller om noe han har gjort galt. Uten å sprette opp i sinne eller tårer. Og når han er litt eldre må ha da få forklart jevnlig om konsekvenser, og å bruke naturlige konsekvenser som har med feilen å gjøre.

Anonymkode: 9e930...74e