Bitter på min mor

[AnonymBruker]

Kort fortalt: min mor har aldri passet barna mine. Hun har aldri tilbudt seg å stille opp med barnepass bare for en time, ikke hatt barnebarn på overnatting. Det var klart fra dag 1 ettersom mine foreldre aldri hadde en barneseng, barnestol etc i huset eller hintet om at de kunne passe barna. Hun besøkte meg nesten ikke da barna var nyfødte, skyldte på diffuse kroppslige plager. Min far har ved noen anledninger kommet til oss og passet barn (også på natt) og han har engasjert seg mye. Det setter jeg stor pris på. 
Ved at hun så tydelig ikke har villet bidra, har hun vel også frarøvet min far muligheten til ha omgang med sine barnebarn. 

Nå er hun skuffet for at vi ikke kommer ofte nok på besøk. Bør jeg si henne noen sannhetens ord, eller bør jeg holde kjeft? 
 

Anonymkode: 4f0ee...5b3

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt det som det var.

Anonymkode: 24b80...a86

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan hun ellers er som person, men hun virker ganske uinteressert i barnebarna og det skjønner jeg er sårende. Jeg tenker man høster det man sår. Ville fortalt henne hvordan du føler det og sett an reaksjonen hennes. Er hun generelt en giftig person ville jeg holdt kontakten lavest mulig. Barna dine vil også merke at de har en besteforelder som ikke bryr seg. Det er din oppgave å skåne de.

Anonymkode: fce04...488

[MissSkog]

Du har nok hatt andre forventninger til bestemorrollen enn det moren din har hatt. Vet ikke helt hvorfor du er bitter på moren din  dersom dere aldri snakket om og avklarte dette på forhånd. Om hun hadde lovet at hun skulle stille masse opp så har du kanskje en grunn til å reagere, men det at hun ikke fyller en rolle du selv har bestemt hva skal inneholde, gir etter min mening ingen grunn til å være bitter på moren din. 

Her må dere rett og slett prate sammen. Vet hun i det hele tatt at du er skuffet over hvordan hun har fylt (eller ikke fylt) bestemorrollen? Det at moren din ikke ønsker å passe barna dine i tide og utide betyr jo ikke det samme som at de aldri vil ha besøk av dere. Hvorfor tror du at det er enten eller?

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid overrasket når folk er skuffet/bitter over noe, etter å ha kjent personen i en årrekke. I dette tilfellet hele livet.

For enten;

1. hun har sviktet som omsorgsperson som støtter deg i ditt liv, og hjelper når hun kan. Du burde lært hva du kan forvente fra den kanten.

2. dette er noe nytt, fra en som ellers har vært der på alle måter. Da ville jeg først og fremst blitt bekymret. Demens? Vonde assosiasjoner? Usikker i rollen? Og så gått i dialog ganske raskt om hva problemet kan være. 

Anonymkode: 549bd...334

[AnonymBruker]

Samme situasjon og jeg er alene mor. Min mor klager på smerter og sykdom og jeg vet hun er syk og kan så vidt ta vare på seg selv da kan jeg ikke forvente at hun da sitter barnevakt. Min far sliter også med sykdom og er i arbeid ifra morgen til kveld men de stiller opp økonomisk. Kjøper alltid leker,klær ustyr og spandere mye på oss begge. Så jeg kan ikke si noe annet på det. 

Anonymkode: 5be2c...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kort fortalt: min mor har aldri passet barna mine. Hun har aldri tilbudt seg å stille opp med barnepass bare for en time, ikke hatt barnebarn på overnatting. Det var klart fra dag 1 ettersom mine foreldre aldri hadde en barneseng, barnestol etc i huset eller hintet om at de kunne passe barna. Hun besøkte meg nesten ikke da barna var nyfødte, skyldte på diffuse kroppslige plager. Min far har ved noen anledninger kommet til oss og passet barn (også på natt) og han har engasjert seg mye. Det setter jeg stor pris på. 
Ved at hun så tydelig ikke har villet bidra, har hun vel også frarøvet min far muligheten til ha omgang med sine barnebarn. 

Nå er hun skuffet for at vi ikke kommer ofte nok på besøk. Bør jeg si henne noen sannhetens ord, eller bør jeg holde kjeft? 
 

Anonymkode: 4f0ee...5b3

Men har hun kroppslige plager da, siden din far kommer alene? Det kan jo være at hun rett og slett ikke har kapasitet? 

Anonymkode: 16da6...5b0

[AnonymBruker]

Forstår din skuffelse. Men tenker samtidig at du er jo lik din mor, dersom du ikke vil besøke dem. Hvorfor ikke være bedre enn henne.

Anonymkode: 26f13...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forstår din skuffelse. Men tenker samtidig at du er jo lik din mor, dersom du ikke vil besøke dem. Hvorfor ikke være bedre enn henne.

Anonymkode: 26f13...ede

Jeg vil besøke, men vi har det travelt og bor et stykke unna. Barna er blitt store og har mye fritidsaktiviteter. Likevel klagr hun. 
Det som sårer er ikke at jeg skulle på død og liv ha barnefri, men det faktum at hun ikke ville/orket å passe egne barnebarn. De er to nydelige og snille barn. Jeg var så naiv at jeg trodde alle gledet seg til å bli besteforeldre og nyte «livets dessert», men der tok jeg grundig feil….
 

Anonymkode: 4f0ee...5b3

[AnonymBruker]

Men omgås dere ikke ellers? Hvorfor trenger du så mye pass og hjelp og at andre "skal bidra"? Kontakt med familie har man da utover det å hjelpe hverandre, man bare er sammen? Hjelper du dem mye da, hva bidrar du med? Hvis ikke du som datter har noe god kontakt med din mor, og ikke trives sammen med henne og dere to ikke pleier å tilbringe tid samne, er det veldig rart å tro at hun som bestemor skal tilbringe tid alene sammen med barnebarna? Sombarnevaktjobb? Og er dere mye sammen får de vel god kontakt selvom bestemor ikke gjør den jobben? 

Anonymkode: aab45...613