AnonymBruker Skrevet 2. oktober #1 Del Skrevet 2. oktober Er det bare jeg som syns det er vel mange som bruker vel mye tid på å finne en diagnose på seg selv? Venninner som skal gå barndommen i sømmene for å finne svaret på hvorfor de føler slik og slik og hvorfor de er single, ikke vil jobbe osv. Det må jo være traumer, selv om de har hatt normale foreldre…Også sykmeldes de fordi de sliter med livet Andre som er lubne med opplåste mager som legger ut bilder av at de har endometriose. Det kan godt være, men de har da samtidig fått seg et svar de tilsynelatende ønsket seg og kan leve med på hvorfor de er litt lubne. Hadde det være kun magen, ja da er sykdommen en åpentbart forklaring, men er man tykk, så er det nok heller der forklaringen ligger til stor mage. Damer med cellulitter, noe de fleste har, som sier at de endelig fant svaret på hva kulene under huden er, jo det er lipødem, selvfølgelig! For er de ikke modelljenter, da må det jo være en sykdom. Dette er jo damer med mindre cellulitter enn meg! De har helt normale bein, men er så opptatte av eget ytre at de må få en diagnose slik at de kan få hjelp. De som faktisk har lipødem må jo tenke sitt når de ser disse damene. Og om det er lipødem, så er det på er så tidlig stadie at jeg ikke fatter at de har hatt plager eller klart å se noe annet enn litt celullitter Og fødselsdepresjoner florerer. Jeg vet at det skjer, men må folk sykeliggjøres hele tiden med diagnoser? Hvis noen har et sykt barn som krever hinsides mye ekstra, så er det barnet som er sykt, ikke mor. Mor blir sliten og dritt lei fordi hun er hovedomsorgsperson, og det er naturlig, men ikke kast fødselsdepresjonsdiagnosen etter henne. Eller kanskje de ønsker den selv? Jeg sa jeg ikke følte direkte tilknytning til mitt eget barn da hun ble født, og da kom « du hadde nok en liten fødselsdepresjon» - kommentaren umiddelbart. Nei, det var ingen depresjon! Kan folk ta seg sammen Anonymkode: f86ee...ab8 19 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #2 Del Skrevet 2. oktober Diagnoser er det helt store. Alt for å ha noe å skylde på. Det er gått fullstendig til helvete. Anonymkode: aa1a7...eea 17 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #3 Del Skrevet 2. oktober Jepp eg er rimelig sikker på at alle hadde fått seg ein diagnose eller ti om dei blei kartlagt. Men ser ikkje poenget med å kaste vekk tida til helsevesenet med mindre man ikkje klarar jobbe, etc. Anonymkode: e0507...837 8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #4 Del Skrevet 2. oktober Leter man lenge nok så finner man noe, enten det er psykisk eller fysisk. Men diverse diagnoser er i vinden og har vært det en stund nå. Alle er jo på spekteret for tiden... Anonymkode: 18e6b...49a 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mommyaka Skrevet 2. oktober #5 Del Skrevet 2. oktober For mange er det fint å få diagnose... Eks endometriose du skriver om...aner du hvor mange kvinner som sliter med dette..hvor vondt dette kan være..hvor mange som blir sykemeldt for dette.. Jeg har stor mage og går fort opp i vekt... diagnose pcos...ved denne diagnosen vet jeg at jeg har masse symptomer Jeg er ganske sikker på at jeg har adhd....hadde jeg fått diagnosen hadde jo ikke livet mitt magisk blitt bedre..men det hadde forklart så mye fra da jeg var barn Du skal jo være glad du ikke har diagnoser... Jeg har 4.... 8 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #6 Del Skrevet 2. oktober Hva er din diagnose? Spesiell, er du i hvert fall. Det har sikkert et latinsk navn, det og. Alt har et navn i disse dager. Anonymkode: a140d...510 8 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #7 Del Skrevet 2. oktober Akkurat det med lipødem er det veldig viktig at de får med seg i nettop stadiene før man ser at det er lipødem. Den sykdommen går i stadier og har ikke behandling ut over operasjon når den har blitt fremskreden. Det samme gjelder egentlig for endometriose også, når man er på nivået der det må opereres er man kommet langt i sykdomsløpet. Jeg hverken har eller mistenker noen av diagnosene selv bare så det er sagt. Kvinnestyldommer generellt blir alt for ofte behandla og oppdaga alt for sent og kvinnene med sykdommene går stort sett i mange år å blir fortalt at de bare inbiller seg at de er syke. Anonymkode: e9256...d26 8 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #8 Del Skrevet 2. oktober Tja. Det er jo litt sånn det blir når det er lagt opp slik at man må ha en diagnose for å få hjelp i det offentlige. Anonymkode: a0056...a61 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #9 Del Skrevet 2. oktober Det kan være de har en diagnose, mange har jo endometeise, lipødem og fødselsdepresjon. Greia er jo at dette ble jo nesten ikke snakket om før. Anonymkode: 199c9...da8 6 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #10 Del Skrevet 2. oktober Bare her inne finnes det en stor gruppe mennesker som på et minimum av informasjon greier å prikke svært alvorlige diagnoser på mennesker de aldri har møtt. Vi kaller dem diagnosemafiaen ❤️ fordi de har en diagnose på alt og for alt. Ethvert problem eller enhver merkelig oppførsel forklarer de med en diagnose, noen ganger sammensatt av flere. Det finnes altså veldig mange som lever og ånder for diagnoser. Enten å sette eller å ha. Helst begge deler. Ved å være så fjernt fra utdannet lege det er mulig å komme. Med andre ord: Verden er syk og menneskene i den er (p)sykere. Anonymkode: f8b2a...6d1 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. oktober #11 Del Skrevet 2. oktober Jeg derimot synes at du har liten forståelse for både verden, sykdommer og psyken. Endometriose handler da ikke om oppblåst mage, der er du helt på jordet. Forelderen som har størstedelen av ansvaret for barn som har spesielt store behov kan helt klart selv få vansker - både psykiske og fysiske. Det er kjempebra at helsepersonell var obs på deg, selvom det heldigvis ikke var en depresjon. Anonymkode: e38f3...1e1 5 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #12 Del Skrevet 3. oktober Jeg ba om psykolog jeg, men fikk kun en diagnose. Får ikke brukt den til noe særlig, men jeg har jo visst at jeg har hatt den nesten hele livet. Jeg tror det er det som skjer med mange. De ber om hjelp, men får kun diagnoser å forholde seg til. Anonymkode: 3baa2...24d 4 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #13 Del Skrevet 3. oktober Din diagnose: passiv aggressiv og irritabel. Anonymkode: 33d5f...1dc 3 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #14 Del Skrevet 3. oktober Tenker helt omvendt. Har en kollega som åpenbart feiler et eller annet psykisk selv om hun tilsynelatende hadde en normal barndom. Hadde hun tatt litt ansvar for seg selv og fått en diagnose + behandling kunne både hun og vi andre fått et bedre liv. Lipødem, edometriose og andre før litt ukjente kvinnesykdommer er viktig å få kartlagt så man kan starte behandling før de påvirker livskvaliteten for mye. Og har foreldre depresjon i svangerskapet eller etter fødsel, er det utrolig villig for barnets utvikling at en får behandling raskest mulig. Anonymkode: a34c5...54d 7 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #15 Del Skrevet 3. oktober Min far er også irritert på dette diagnose-greiene selv om sannheten er at han selv ville hatt et bedre liv dersom han selv fikk en og behandling. Pga en del frykt og skam har han vært lettirritert og blir fort sint. Dette kunne han ha jobbet med og også blitt kvitt en del symptomer. Anonymkode: 33d5f...1dc 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sefanja Skrevet 3. oktober #16 Del Skrevet 3. oktober AnonymBruker skrev (14 timer siden): Er det bare jeg som syns det er vel mange som bruker vel mye tid på å finne en diagnose på seg selv? Venninner som skal gå barndommen i sømmene for å finne svaret på hvorfor de føler slik og slik og hvorfor de er single, ikke vil jobbe osv. Det må jo være traumer, selv om de har hatt normale foreldre…Også sykmeldes de fordi de sliter med livet Andre som er lubne med opplåste mager som legger ut bilder av at de har endometriose. Det kan godt være, men de har da samtidig fått seg et svar de tilsynelatende ønsket seg og kan leve med på hvorfor de er litt lubne. Hadde det være kun magen, ja da er sykdommen en åpentbart forklaring, men er man tykk, så er det nok heller der forklaringen ligger til stor mage. Damer med cellulitter, noe de fleste har, som sier at de endelig fant svaret på hva kulene under huden er, jo det er lipødem, selvfølgelig! For er de ikke modelljenter, da må det jo være en sykdom. Dette er jo damer med mindre cellulitter enn meg! De har helt normale bein, men er så opptatte av eget ytre at de må få en diagnose slik at de kan få hjelp. De som faktisk har lipødem må jo tenke sitt når de ser disse damene. Og om det er lipødem, så er det på er så tidlig stadie at jeg ikke fatter at de har hatt plager eller klart å se noe annet enn litt celullitter Og fødselsdepresjoner florerer. Jeg vet at det skjer, men må folk sykeliggjøres hele tiden med diagnoser? Hvis noen har et sykt barn som krever hinsides mye ekstra, så er det barnet som er sykt, ikke mor. Mor blir sliten og dritt lei fordi hun er hovedomsorgsperson, og det er naturlig, men ikke kast fødselsdepresjonsdiagnosen etter henne. Eller kanskje de ønsker den selv? Jeg sa jeg ikke følte direkte tilknytning til mitt eget barn da hun ble født, og da kom « du hadde nok en liten fødselsdepresjon» - kommentaren umiddelbart. Nei, det var ingen depresjon! Kan folk ta seg sammen Anonymkode: f86ee...ab8 Alke har diagnoser, da det finnes 55000 av de. Det er bare ett verktøy leger/ psykologer bruker for å kunne behandle/ medisinere riktig. Å si til noen med en alvorlig diagnose som depresjon at de skal ta seg sammen vitner om lav empati/ forståelse og evne til å vise medmennsklighet. 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sefanja Skrevet 3. oktober #17 Del Skrevet 3. oktober AnonymBruker skrev (46 minutter siden): Jeg ba om psykolog jeg, men fikk kun en diagnose. Får ikke brukt den til noe særlig, men jeg har jo visst at jeg har hatt den nesten hele livet. Jeg tror det er det som skjer med mange. De ber om hjelp, men får kun diagnoser å forholde seg til. Anonymkode: 3baa2...24d De som har fått diagnose får tilbud om medisinering og kurs. Men ellers er de ferdig behandlet ja… Trist at psykologer ikke har tid til å behandle traumene bak Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sefanja Skrevet 3. oktober #18 Del Skrevet 3. oktober AnonymBruker skrev (6 timer siden): Diagnoser er det helt store. Alt for å ha noe å skylde på. Det er gått fullstendig til helvete. Anonymkode: aa1a7...eea Du har misforstått helt hvorfor diagnoser settes. Ha noe å skylde på? 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #19 Del Skrevet 3. oktober Det handler nok mye om at (u)helse er mindre tabu enn noen gang, både psykisk og somatisk. Det har ført til en oppblomstring av ‘sosial pornografi’ i sosiale medier. TikTok hjelper folk å ‘kjenne seg igjen i’ og sette diagnoser på hverandre. Det har vi feks sett i alle TikTok videoene siste årene der jenter forteller om sine nyoppdagede adhd diagnoser. Det er nemlig ikke mulig å være et helt vanlig vimsehode lengre. Da har du adhd. Noen mener det ha dler nyere forskning. Men når alt kommer til alt er det legemiddelindustrien som styrer dette og som står bak store deler av denne forskningen. Det er de som tjener på alle diagnosene vi tror vi trenger i dag og som ingen hadde før. Rike land som Norge er rene gullgruven for legemiddelindustrien fordi de diagnostiserte får dyre medisiner på statens regning. Helsemyndighetene våre tror at om man bare får gratis medisiner så blir vi bedre og det får ned sykefraværet. Og så er det egentlig det motsatte som skjer. Med diagnoser øker sykefraværet og man oppdager at de fantastiske medisinene (vi kanskje egentlig ikke trengte) har massevis av skumle bivirkninger. Anonymkode: a52b8...45e 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. oktober #20 Del Skrevet 3. oktober Ei jeg kjenner har diagnosert seg selv med AD/HD etter å ha sett videoer på TikTok. Det er derfor ho ikke rydder hus, fordi AD/HD hjernen hennes sier att ho ikke trenger rydde hus. "Noe" er det jo med dama, helt klart, men husker ho som ett menneske som var flink til å holde orden før AD/HD'n plutselig dukket opp i en alder av 40 og TikTok begynte å ta opp mesteparten av dagen. Anonymkode: 2e0f4...b5d 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå