Solskinnshistorie om å få søsken?

[Gjest Chicchi]

Har ei på tre og en på seks mnd. Sjalusien til den eldste har nådd et nytt nivå og jeg er helt fortvilet. Hun klenger på meg og gråter hver gang jeg må ta meg av babyen i stedet for å leke med henne. Hun er konstant i dårlig humør når babyen er våken og med oss. Hvis vi er sammen og hun hører babyen gråte, holder hun hardt rundt meg og trygler meg om å ikke gå. Hun blir synlig opprørt når jeg ber henne vente. Det gjør så vondt og iblant tenker jeg at det beste hadde vært om hun var enebarn. 
 

Jeg elsker babyen, men akkurat nå føles det som om vi har ødelagt livet hennes med å gi henne et søsken. Hun elsker oppmerksomhet og å leke med oss foreldre. Hun er ikke interessert i lillebroren sin og jeg klarer ikke lenger å være den energiske, lekfulle moren.

Noen som kjenner seg igjen og kan komme med noen oppmuntrende ord? 

[Tanuki]

Det er en tøff fase. Akkurat nå når baby er så totalt avhengig av deg  må storesøster dele på oppmerksomheten, og det er naturligvis ikke gøy for henne. Og hun merker at mamma er mer sliten enn før.

Vi fikk en til baby i fjor, stor aldersforskjell mellom søsken da, og storebror syntes baby var mest irriterende og slitsom.

Det endret seg merkbart når baby bikket 5-6 måneder. Storebror oppdaget at baby syntes han er den morsomste i verden, og han syntes det er veldig gøy å leke med lillebror nå. Leke, nusse klemme og passe på. Det blir nok bedre for dere når baby blir litt større og storesøster oppdager at hun kan leke med ham/hun. I mellomtiden  prøv å gi henne alenetid med en av dere voksne, skjønner at det ikke er lett da.

[Arkana]

Det går seg nok til etter hvert. Dere er inne i en intens periode, men det blir bedre når den yngste blir eldre. Det er fantastisk når man får se søskenforholdet utvikle seg.  

[AnonymBruker]

Så slitsom fase dere er inne i! 
Her er det nøyaktig 3 år mellom våre. Minsten er nå 18 mnd. Helt siden minsten ble født har vi vært nøye på å gi storebror litt supertid sammen med meg hver dag, alt fra 5 minutter til en time, alt ettersom hvor god tid jeg har. Da har han bestemt hva vi skal leke/lese/gjøre, og jeg har understreket at det er så koselig å være litt sammen, bare vi to, og «nå gjør vi storebror-ting som lillebror er for liten til å være med på».  Det kan hende dere gjør akkurat dette allerede, men her i huset tror jeg iallfall det funket. Storebror har ikke gitt uttrykk for særlig mye sjalusi. 

Anonymkode: 23af9...3c5

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige. Eldste var 3 da tvillingene kom. Ikke vært noe særlig sjalusi eller krangel mellom de. De er 15 og 18 nå.

Anonymkode: 57602...e1e

[AnonymBruker]

Man må prøve å «fylle koppen» til eldste. Vi hadde superflaks / søkte å opprettholde at babyen vår sov mellom 17-19, så vi kunne gi eldste Max oppmerksomhet etter middag/barnehagen. Så han brydde seg ikke så mye om at baby var med/ble skifta på etc den tiden de var våkne samtidig. Så fikk baby heller være våken «lenge» og masse oppmerksomhet etter leggetid til eldste.9

Anonymkode: b5e10...e90

[AnonymBruker]

Setter du av tid til å være med 3 åringen uten babyen? 

Anonymkode: 1d497...a87

[AnonymBruker]

Det viktigste er jo at hun viser følelsene for deg og ikke lar de gå ut over baby. Vi har litt større aldersforskjell på våre,  men opplevde og at eldste barnet hadde ekstra behov for å bli benreftet. 

Bra tips ovenfor her å la baby ha én lur rett etter henting i barnehagen ekler rett etter middag. Da kan dere begge gi oppmerksomhet til det eldste barnet.

Her setter vi bevisst av mammatid til det eldste barnet. Da gjør vi aktiviteter som å dra på lekeplass, popcorn og film, biblioteket, svømmehall, omså bare en tur på butikken med,bare oss to. Passer på å gi masse nærhet og omsorg.

Det er uansett tungt når man egentlig trengs 100% hos to barn samtidig, og det tror jeg det vil være noen ganger, også om man gjør alt rett og de etterhvert blir større. Husk at du har gitt de en stor gave, i de aller aller fleste tilfeller er de en av de viktigste personene i livet til hverandre. 

Anonymkode: 8b81d...5d9