La barnet gråte seg i søvn - er jeg grusom?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Småbarnsperioden er som det ligger i ordet: en periode. Det går over! Det du gjør nå, er rett og slett å svikte ungen din.

Anonymkode: ab43a...d76

Jeg hører folk sier dette, men når mener de at det naturlig «går over»? 

Dersom barn ikke trenes til å sovne selv, så kan det vedvare - lenge. Jeg har venner som har barn på 4 som fortsatt må ha mamma eller pappa i sengen fordi de aldri har lært å sovne selv.

Problemene oppstår når man får neste barn uten at første har gode søvnrutiner. De voksne blir alene om hvert sitt barn, de får aldri hvilt ut selv, og har kort lunte og lite tålmodighet med barna sine. I noen ekstreme tilfeller går dette så hardt utover alle at de blir utbrent og sykemeldt fra jobb. Og det er strengt ikke slik småbarnsperioden «skal være».

Jeg er enig i at man må være fleksibel, men etter spedbarnsfasen er over og barnet blir ferdig med den verste separasjonsangsten de ofte har rundt 12 mnd, så kan de lære seg og sove selv, selv når det innebærer at de protesterer. Både voksne og barn kan vinne på dette.

Anonymkode: 0037f...27e

[AnonymBruker]

Høres helt greit ut det. Her skriker barnet hysterisk i flere timer hvis vi prøver på det samme.

Anonymkode: 4f39c...656

[AnonymBruker]

Vår hadde også en litt vanskelig soveperiode mellom 13-18mnd. Prøvde bla. skrikekur siden "alle" rådet meg til det. Gå ut, lukk døra og ta på deg headset sa mamma, og jeg var desperat så jeg prøvde det. Ungen gråt i to jævlige timer før jeg gav opp og har aldri gjort det siden. Innsovning løsnet rundt 18-19mnd og nå tar det null tid å legge. Koser i armkroken i 5 min og så legges han i senga si og sovner.  
 

At moren min forlot meg og lot meg grine meg i søvn et halvt år(!!!) forklarer en del av de greiene jeg har slitt med som voksen😅 

Anonymkode: a54dc...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vår hadde også en litt vanskelig soveperiode mellom 13-18mnd. Prøvde bla. skrikekur siden "alle" rådet meg til det. Gå ut, lukk døra og ta på deg headset sa mamma, og jeg var desperat så jeg prøvde det. Ungen gråt i to jævlige timer før jeg gav opp og har aldri gjort det siden. Innsovning løsnet rundt 18-19mnd og nå tar det null tid å legge. Koser i armkroken i 5 min og så legges han i senga si og sovner.  
 

At moren min forlot meg og lot meg grine meg i søvn et halvt år(!!!) forklarer en del av de greiene jeg har slitt med som voksen😅 

Anonymkode: a54dc...877

Det vanlige er vel å gå inn jevnlig, hvert fall hvert 10-15. minutt. Det er jo situasjonen TS beskriver, og hvis barnet sovnet selv etter 10 min vil jeg ikke kalle det skrikekur.

Det er jo en mellomting mellom å sitte inne og bysse i søvn til det å late som barnet ikke eksisterer. I sistnevnte tilfelle vil jo ofte barnet skrike og hause seg selv opp, så det blir kontraproduktivt.

Har aldri møtt et menneske som har anbefalt å la et lite barn skrike i timesvis, og jeg tipper ikke moren din gjorde det heller. Noen har en tendens til å bli litt «hardere i klypa» som besteforeldre, fordi du generelt synes denne generasjonen duller mye med barna (som i og for seg er sant, men det gjelder ofte andre ting enn soving).

 

Anonymkode: 0037f...27e

[KaraThrace]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var helt vanlig å gjøre før, og de barna (vi som er voksne nå) er mye mer mentalt robuste enn dagens generasjon av barn og ungdommer.

Dere lager mye drama av ting som er helt kurante. Men for all del, dersom dere har tid og energi til å kaste bort timesvis hver eneste kveld på legging, må dere jo bare kjøre på 🙄

Husk litt på hvordan naturen egentlig fungerer, hvor brutal den er. Slutt å lytte til pedagoger og Hedvig Montgomery, samt likesinnede. Dere lager dere slitsomme liv. 

Anonymkode: 236d2...2ea

Her tar du så sinnssykt feil, du er et offer av din egen bekreftelsesfelle og du er helt på bærtur i din egen argumentasjonsrekke. All forskning sier at du tar feil, og du viser selv til naturen…. ALLE andre dyr samsover med avkommet sitt og ofrer hele livet sitt for at det skal ha det bra (ref din egen kommentar om slitsomme liv…. Så barnet skal ha det brutalt for naturen er slik, men du skal ikke ha det SLITSOMT??). Det er ikke ett dyr som lar barnet sitt være alene på et eget rom og rope til det gir opp. Og… er ikke vi mer enn dyr uansett da?? Skal en oppvekst virkelig være brutal? Bare det at du har den tankegangen tilsier jo at din egen oppvekst har gjort noe fælt med deg.. 

[AnonymBruker]

KaraThrace skrev (18 minutter siden):

Her tar du så sinnssykt feil, du er et offer av din egen bekreftelsesfelle og du er helt på bærtur i din egen argumentasjonsrekke. All forskning sier at du tar feil, og du viser selv til naturen…. ALLE andre dyr samsover med avkommet sitt og ofrer hele livet sitt for at det skal ha det bra (ref din egen kommentar om slitsomme liv…. Så barnet skal ha det brutalt for naturen er slik, men du skal ikke ha det SLITSOMT??). Det er ikke ett dyr som lar barnet sitt være alene på et eget rom og rope til det gir opp. Og… er ikke vi mer enn dyr uansett da?? Skal en oppvekst virkelig være brutal? Bare det at du har den tankegangen tilsier jo at din egen oppvekst har gjort noe fælt med deg.. 

Oh my lord 😂

Beklager, men dette kan jeg ikke ta seriøst. 

Enkelte dyr gjør kanskje det, men mange kvitter seg med avkommet sitt, i det de er født.

En oppvekst skal ruste deg for livet, ikke gjøre deg til en psykiatrisk pasient. 

 

Anonymkode: 236d2...2ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for flere svar!

Det er akkurat den type gråt det er; protest/sinne. Han virker ikke redd.

Har prøvd å sitte inne med podcast/lydbok, men etter x antall timer ga jeg opp fordi han barre skulle tulle, lage prompelyder osv. Gjorde alt for å få oppmerksomheten min. Så da tok jeg opp til slutt å busset i søvn..

Syntes det er vanskelig, siden nå sovner han fort med dette og mye bedre om natten. Men ikke god følelse når man får kommentarer som at det er på grensen til barnemishandling. Så er så redd for å gjøre noe feil, selv om morsinstinktet mitt sier det er ok fordi det bare er "trass gråt".

Anonymkode: 5097c...c8b

Noen av podkastene jeg har hørt, forteller at hos noen er det "bare"(altså ikke noe mer enn) barnets go-to i overgangen fra våken til søvnig til å sovne. Som noen andre her skrev, en måte å bruke opp energien på eller lignende. Og hos noen er det mer forandringen i seg selv de "reagerer" på, enn at de må sovne "alene". Litt mer som "Hæ, hva skjer nå? Dette er nytt for meg. Du bruker jo å bysse meg, hvorfor skjer ikke det denne gangen? Hva skal jeg gjøre nå da?".

 

Det er faktisk også noe med det at de begynner å lete mer hvis du var der når du sovnet, og ikke er der når de små-våkner. Jeg har merket noe lignende med meg selv; hvis jeg og mannen har lagt oss sammen, og han ikke er der når jeg våkner, hender det at jeg våkner oftere "uten grunn"(vanligvis når jeg våkner nok til å være bevisst, er det fordi jeg må på do eller lignende) og sjekker om han har kommet tilbake. Dette er hvis jeg ikke hører hvor han er. Hører jeg romstering på kjøkkenet eller at han er på do, sovner jeg fort igjen og våkner ikke før jeg uansett hadde våknet av andre grunner. Og jeg har merket det hos jentungen vår også; hun våkner oftere hvis vi ligger inntil henne når hun sovner, eventuelt hvis vi legger oss senere enn vi bruker.

 

Det er du som kjenner barnet ditt og deres omstendigheter best. Og magefølelsen tar sjeldent feil, så jeg hadde lyttet til den. Den vonde følelsen som kommer når du leser kommentarene, handler nok heller om din egen frykt for å gjøre feil.

Anonymkode: 9c686...b40

[KaraThrace]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Oh my lord 😂

Beklager, men dette kan jeg ikke ta seriøst. 

Enkelte dyr gjør kanskje det, men mange kvitter seg med avkommet sitt, i det de er født.

En oppvekst skal ruste deg for livet, ikke gjøre deg til en psykiatrisk pasient. 

 

Anonymkode: 236d2...2ea

Nå argumenterer du jo for min side 🤣🤣

[AnonymBruker]

Jeg pleide å holde de i hånda til de ble rolige og fant søvnen. Så bare sitte synlig i rommet og etter hvert sitte rett på utsiden av åpen dør. Nå er de 4 og 6, aldri vært trøbbel med leggetid. 

Anonymkode: 35f13...8fc

[AnonymBruker]

Hadde noen på helsestasjon anbefalt skrikekur,hadde jeg ikke kunne tatt dem seriøst mer. 

Anonymkode: 0280a...290

[AnonymBruker]

Du får det som du vil. Barnet slutter gråte. Ikke fordi det ikke trenger trøst men fordi barnet forstår at dere ikke kommer.. barnet gråter jo for en grunn.. ta opp barnet og trøst det!! Det er jobben din! Den viktigeste jobben du noen gang kommer til å ha.

Anonymkode: 80b7d...f32

[NoNonsense]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Herregud så grusomt. Barnemishandling. Et barn SKRIKER seg i søvn mens mor og far er ute av rommet? Nei, for meg er det rett og slett utrolig kaldt.

Anonymkode: fb2d2...eb9

Fullstendig enig. Hvordan er det i det hene tatt mulig å vurdere det? 

[AnonymBruker]

Hadde samme problemet her, men ville aldri latt barnet mitt gråte alene slik. Det er ikke bra for barnet og dette er mye forska på. 

Jeg fikk ikke en god natt søvn til han var 2år, men man må holde ut. Det varer ikke evig. Og du burde ha gode legge rutiner, og sover barnet mye på dagtid ? Om barnet sover på dagtid så anbefaler jeg at du kutter ned søvnen på dagtid. Ikke kutte den ut ennå men bare kutte den ned så barnet sover litt mindre på dagtid. 

Noen barn krever mer kos og oppmerksomhet en andre barn, da alle har forskjellige behov. Mitt barn trenger fremdeles mye kos og oppmerksomhet ved legging, men her sovner han nå uten problem sålenge jeg er tilstede og koser han på magen eller ryggen. Vi leser gjerne en bok før leggetid, noe som gjør at han forstår at nå er det snart på tide å sove. Men jeg kan ikke forlate han før han har sovnet. 

Du må finne ut hva det er som hjelper ditt barn.. prøv ut litt forskjellig å se hva som funker. Jeg prøvde mye før jeg fant rett teknikk her. 

Anonymkode: 0b18d...81a

[Fame]

Her i hus er lille ikke noe glad i å legge seg så hun kjefter alltid når hun legges i senga. Hun gråter, men ikke hysterisk. Den som legger sitter alltid ved siden av og sier "Nå er det natta", "Sove nå" osv eller holder i hånda hennes. Etter 5-10 min roer hun seg alltid og ligger og prater litt med seg selv før hun sovner. Sover da stort sett hele natta

Så ja, vi lar hun gråte, men vi er jo der.  Tenker det er helt innafor

[AnonymBruker]

å la barn gråte seg i søvn er som andre sier her på grensen til barnemishandling. 

Tenkt deg: barnet på 14 mnd er sammen med foreldre, barnehage, andre unger hele dagen. Men når natten kommer så skal de bli lagt alene i en seng og må gråte seg i søvn pga at de føler seg utrygg.

Her må det andre rutiner på plass. Har to barn 7 og 9, har aldri latt de gråte seg i søvn. Nå sover de på eget rom uten problemer. Har aldri våkent grytidlig på morgenen, vi foreldre må vekke ungene på morgenen, sånn har det vært siden de var ganske så små

 

Anonymkode: 70fa7...490

[Tanuki]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for flere svar!

Det er akkurat den type gråt det er; protest/sinne. Han virker ikke redd.

Har prøvd å sitte inne med podcast/lydbok, men etter x antall timer ga jeg opp fordi han barre skulle tulle, lage prompelyder osv. Gjorde alt for å få oppmerksomheten min. Så da tok jeg opp til slutt å busset i søvn..

Syntes det er vanskelig, siden nå sovner han fort med dette og mye bedre om natten. Men ikke god følelse når man får kommentarer som at det er på grensen til barnemishandling. Så er så redd for å gjøre noe feil, selv om morsinstinktet mitt sier det er ok fordi det bare er "trass gråt".

Anonymkode: 5097c...c8b

jeg syntes ikke du skal se på det som skrikekur,  hvis han er trygg og mer sint så sitt med ham, evt gå inn og ut av rommet til han sovner, prøv deg litt frem. byssing og bæring i timesvis er ikke bra for noen av dere. Barnet er jo ikke tjent med oppstykket og lite søvn heller, tvert i mot. Og du som er mamma til 2 barn trenger også søvn, er jo direkte skadelig å gå uten ordentlig søvn . Ignorer dem som sier det er barnemisshandling eller noe sånt tull, de krisemaksimerer noe så innmari. 

Så lenge han ellers er trygg og har det bra, så ville jeg fortsatt med å la han gråte litt i protest, hvis det i det store og hele gjør at alle får bedre søvn , som igjen er bra for helsen. 

[Klara Kua]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for svar! Etter å ha lest svarene deres så gjør jeg ikke dette igjen (selv om han sov hele natten igjen). Får heller gå tilbake til byssing. ALT annet er prøvd. Har sittet i timevis og holdt i hånda/på brystet, men da tuller han bare, ler og lager lyder. Samsoving fungerer ikke, da kryper han bare rundt og skal tulle. Vi har drømmesau, vi har sleepytroll festet på sprinkelsenga og knotter under beina sånn at senga kan vugges. Har prøvd å sitte inne hos han og legge ner gjentatte ganger når han reiser seg. Ja.. det er som om når han ser oss så skal han bare tulle og turné i senga. Når vi holder/bysser også så er det veldig mye tulling før han finner roen, skal ta fingre i munnen, rive i hår og ler😆 

Jeg ga han flaske på rommet, sang og koste. La han i senga og sa at nå er det natt, gikk ut til storesøster, men hadde døra åpen og gikk litt inn og ut og sa "shh" til han sovnet. 

I hodet mitt føles det egentlig ikke så feil, siden vi alle sammen får en mye bedre natt og dag etterpå. Og syntes heller ikke 10 minutter er lenge. Men etter å ha lest kommentarene her får jeg veldig dårlig samvittighet og kjenner at dette ikke var greit. 

Helsestasjon har tidligere anbefalt skrikekur når jeg har spurt om tips, men har ikke testet der før siden jeg har vært negativ til det. 

Er veldig slitsomt å være alene med 2 barn, i 100% jobb og kanskje bare sove 4 timer per natt. Så desperasjonen er der.

Barnet er et veldig trygt barn i følge barnehagen. Gråter aldri ved levering, men gråter dog når han blir hentet. Er stort sett i godt humør og veldig aktiv. Har veldig god kontakt og viser tydelig hva han vil/ikke vil. 

Anonymkode: 5097c...c8b

Jeg tenker og håper du må sile litt ut de kommentarene som du leser her. Det har aldri vært snakk om at barnet ditt skal ligge og skrike i lange tider. Når barnet roer seg etter 10 minutter høres det egentlig ut som han veldig raskt kan finne roen.10 minutter er alldeles ikke tortur og traumeskapende, og er kun et tegn på at barnet må få litt tid til å finne roen selv. Jeg tror nesten barnet blir mer stresset av byssing og bæring i timevis. Det er ikke bra at ingen av dere får ro til å sove heller. Om du vil kan du gå en kort tur inn til barnet ila de 10 -15 min, og stryke en gang og si rolig en gang  at «nå er det natt og nå skal vi sove». Ikke mer «dulling» og snakking. Da bekrefter du at du er der samtidig som barnet får muligheten til å finne roen selv. Jeg tror barnet ditt vil føle seg tryggere på denne måten også. Det folk her snakker om er sånne skrikekurer som de hadde før. Da var det snakk om at barnet lå og skrek hele natten. Barnet ditt er heller ikke nyfødt beby lengre, men på veg til å bli barn. . Det høres ikke ut som barnet ditt ef redd. Noen barn trenger å blåse ut litt før de finner roen. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke engang utsatt en valp/hund for skrikekur.

Det er ikke bra for utviklingen å erfare såpass tidlig at omsorgspersonene ikke kommer når du trenger dem.

En baby som er alene er en død baby. De kan ikke overleve på egen hånd, og derfor har de et ekstremt stort behov for å holde seg nær omsorgspersonene, og det er derfor de skriker når de blir forlatt.

Anonymkode: b4e4e...622

[AnonymBruker]

I mitt hode er ikke dette en skrikekur. En skrikekur er på langt yngre babyer og det holder på i flere timer. 

Et barn på over året forstår en god del av det man sier til dem og hvis barnet ikke viser tegn på at det er redd i det hele tatt så tror jeg at det positive med en god natts søvn mer enn veier opp for noen minutter med gråting før man sovner. Jeg ville fortsatt en stund til og sett om ikke dette ikke utvikler seg til ingen gråt i det hele tatt i løpet av ganske kort tid. 

Ikke minst har det positive virkninger både for deg og søsken til barnet. Om du må være opptatt med minstemann i lang tid hver eneste kveld så ender man jo opp med å forsømme søskenet som da ikke får den oppmerksomheten og tryggheten man trenger. Så totalt sett mener jeg absolutt at noen minutters gråt er helt innafor i en situasjon slik du beskriver den. 

Anonymkode: 465e1...b95

[AnonymBruker]

Snakk om å krisemaksimere altså! Jeg håper ikke du forholder deg til de som kaller deg barnemishandler, ts!

Jeg ble utsatt for skrikekur som nyfødt. Altså, sånn gammeldags skrikekur. Har kptsd, autisme og masse psykiske problemer i dag som følge av tidlig traume.

MEN, den store forskjellen her er at barnet ditt ikke er en baby lenger, han har nok full oversikt over at du er like ved. I tillegg skriver du selv at du er innom i løpet av de 10 minuttene - igjen beviser du for barnet at du er der!

Ta det fra en som faktisk er skadet av skrikekur - det du driver med er IKKE farlig, det er anbefalt av hs og det holder hele familien friskere og sunnere! ❤️

Anonymkode: 2b57b...c9b