La barnet gråte seg i søvn - er jeg grusom?

[AnonymBruker]

Kort fortalt, barnet vårt på 14 mnd har vært vanskelig å legge. Han må holdes/bysses i søvn før han legges ned I senga. Som regel våkner han når blir lagt ned, så må vi "begynne" på nytt. Dette tar fort et par timer. I tilegg våkner han alltid en-to ganger om natten, og da tar det også 1-3 timer før vi kan legge oss igjen. Dette resulterer i lite søvn, egentid og generelt dårlig stemning. På en god natt får vi 5-6 timer (usammenhengende) søvn. Vi nytter selvsagt på, men mannen jobber offshore så blir i perioder en del på meg. Har også et eldre barn som gjør at jeg aldri føler jeg er skikkelig opplagt for🥺 og eldste må også vente lenge når minste blir lagt.. legger jeg henne først så sovner hun ikke fordi det blir for tidlig og hun bare kommer inn og "forstyrrer". Får også veldig dårlig samvittighet ovenfor storesøster.

Den siste tiden har min mor passet barna noen ganger pga. jeg går kveldsskift. Jeg har vært like overrasket hver gang for da har babyen sovet hele natten. Klarte å lirke ut av henne at hun bare legger barnet i senga, og lar han gråte i 10-15 minutter før han sovner av seg selv. Og da har han altså sovet hele natten.

Det føles ikke bra, men jeg testet denne metoden i går, og ganske riktig tok det 10-12 minutter med gråt før han sov og sov hele natten!! Når jeg la i kveld gjorde jeg det samme, og det ble stille etter 10 minutter. Så er spent på om denne natten blir like bra eller om alt er tilfeldigheter.

Leser jo stadig at skriking ikke er bra, og det er jo derfor vi har styrt med byssing og holding i over et år. Men for å være ærlig er jeg drit lei av å aldri få sove ordentlig, av å bruke halve kvelden og natten  på legging. I tilegg begynner det å bli tungt å busse en så stor baby, så har mye vondt I armer og hofte.

Men hva er verst? La ungen skrike seg i søvn eller at vi foreldre er slitne og har vondt og aldri får sove skikkelig?

Har veldig dårlig samvittighet, men samtidig føler jeg det er en bedre løsning? Hvor skadelig er det egentlig for ungen?🥺 totalt sett så får jo ungen også bedre og mer sammenhengde søvn av dette.. så aner ikke helt hva jeg skal gjøre.

Noen tanker? Er dette innafor eller er det en grusom ting å gjøre?

 

Anonymkode: 5097c...c8b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge du er i rommet med barnet, så går det fint at barnet gråter i 10 minutter før det sovner 

Anonymkode: 1cb3b...e57

[AnonymBruker]

Helt ærlig så ja jeg synes det er litt grusomt.

Og jeg har hatt masse problemer med legging selv og nesten knekt av søvnmangel men ville aldri latt barnet mitt gråte så lenge alene likevel.

Om man på grunn av andre barn og man er alene osv må gjøre noe så tenker jeg at man iallfall må være sammen med barnet og ta det gradvis. Ikke bare plutselig en dag forlate han alene gråtende 😕

Du vet jo heller ikke om han faktisk sov hele natten eller bare våknet og ikke turte gråte etter deg?

Anonymkode: 0a434...db0

[AnonymBruker]

Sover barnet på eget rom? 

Anonymkode: fcd0f...eac

[Million]

Jeg personlig klarte ikke den metoden. Jeg prøvde EN kveld, og jeg sto utenfor døren til barnets rom og gråt selv. Klarte ikke høre på han, og gikk inn og trøstet etter fem minutter. Det var fem hjerteskjærende minutter. Selv om gråten bare økte da han så jeg kom inn, for da fikk han liksom tilhører... 😛 

MEN jeg har også lest at det må en hestekur til for å få slutt på slike uendelige kvelder med byssing og lalling før ungen godtar å sove. Enkelte snakker om tre kvelder med grining, så er det over og barnet har forstått at når det legges, er det sovetid og slutt på byssing og "få viljen sin".

Som sagt, jeg klarte det ikke. Når et lite barn gråter, så trøster jeg. De er så små, hvor mye forstår de? Blir de redde når mamma eller pappa ikke reagerer på gråten deres, disse ettåringene?

Endret 30. september av Million

[AnonymBruker]

Det eneste som hjalp hos oss var skrikekur. Etter over ett år med 3-4 timers legging hver eneste kveld og masse nattevåk, var det slutt på tålmodigheten min i hvert fall. Parkere mora på eget rom, og praktisere dette hver kveld i 3-4 dager. Ungen ble som ny, sov hele natten etter dette.

Skrikekur jo før jo heller, alle tjener på det, ikke minst ungen.

Hilsen far

Anonymkode: b1e71...265

[AnonymBruker]

Er du på rommet med barnet?

mener å ha hørt på en av søvn-podcastene at grunnen til at gråtekur ofte fungerte var at barnet til slutt ga opp, at barnet erfarte at ingen kom om det gråt. Såååeh. Men er man på rommet med barnet og trøster, så er det jo noe annet

Anonymkode: 9ee23...227

[Phoenix Heart]

Jeg syns det er på grensen til barnemishandling. Ungen er ikke to år engang. 

[AnonymBruker]

Hvis du er rett utenfor/ el samme rom og barnet vet du er der så går det fint at de sutrer litt før de sovner( mer enn et år gammelt)

Sånn ellers fatter jeg ikke at noen kan være så onde å la  babyer å gråte til de sovner.  De har ikke språk å fortelle hva som er galt. T.o.m hunder og kattemammaer  forlater ikke sitt avkom på den måten.Ja det funker. Men de lærer seg resignasjon at ingen kommer . Så ingen vits å gråte. 

( det er også forsket på at de som blir utsatt for skrikekur som babyer ødelegger en viktig del at hjernens Utvikling )

Anonymkode: 4747f...0cc

[AnonymBruker]

De lærde strides. Jeg er «lærd» og er ambivalent selv.

dersom barnet ellers viser alle tegn på det er trygt, så er det definitivt denne metoden som fungerer best. Dersom barnet fra før av strever med separasjonsangst, viser tegn til å være utrygt eller mangler tilknytning, så er denne metoden fy-fy.

grunnen til at metoden fungerer er nettopp fordi barnet sovnet alene. Som alle andre, også vi voksne, så vil vi barnet våkne smått flere ganger i løpet av natten. Barnet vil da søke etter mor/far fordi mor/far var der da hen sovnet. Da er det skummet at mor/far ikke er der når barnet små-våkner. Om mor/far ikke er der når barnet sovner, så er det heller ingenting å lete etter når barnet små-våkner, og barnet vil snu seg rundt og sovne igjen, slik vi voksne gjør når vi er mellom søvnfaser. Barnet vil ikke si ifra før det er morgen og søvnbehovet faktisk er dekket, og barnet våkner av den naturlige kortisol produksjonen som skjer ved ny døgnfase, altså morgen.

noen mener derimot at barnet resignerer/gir opp når barnet har grått lenge og ingen kommer. Kanskje gjør barnet det, men dersom barnet ikke ellers viser tegn på resignasjon og utrygghet, så har ingen skade skjedd.

her må enhver familie selv bestemme hva som er best. Selv lot jeg mine barn gråte seg i søvn ved 12-15 mnd alder, for barnet må faktisk lære seg å sove natten igjen, både barnet og øvrige familiemedlemmer har behov for søvn med kvalitet. Hva er best for barnet? Å gråte seg i søvn i en overgangsperiode, eller være utmattet av søvnmangel og ha foreldre som heller ikke får dekket sitt søvnbehov og konsekvensene det fører til?

Anonymkode: 79698...68a

[AnonymBruker]

Ja, det er grusomt. Barnet gir opp å få trøst og gråter derfor ikke etterhvert….. Fatter ikke at foreldre gjør det der. Jeg har baby og en 2-åring. Har brukt utallige kvelder og timer på legging, men gråtekur kommer ALDRI til å skje uansett. Mange barn trenger ekstra mye nærhet når de skal sove, det er helt naturlig. 

Sitter du inne på rommet tiø barnet mens det feks ligger i senga, så er det noe helt annet å konsekvent legge ned i senga igjen feks. Men å la barnet ligge å grine… Nei. Hadde jeg funnet ut at mormora til mine barn hadde gjort det under barnepass, så hadde jeg ALDRI latt henne legge barna igjen.

Anonymkode: da11b...280

[AnonymBruker]

Lar du han ligge å gråte helt alene,eller sitter du rett ved og holder en hånd på han og lar han vite at du er der?

Anonymkode: 0280a...290

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det eneste som hjalp hos oss var skrikekur. Etter over ett år med 3-4 timers legging hver eneste kveld og masse nattevåk, var det slutt på tålmodigheten min i hvert fall. Parkere mora på eget rom, og praktisere dette hver kveld i 3-4 dager. Ungen ble som ny, sov hele natten etter dette.

Skrikekur jo før jo heller, alle tjener på det, ikke minst ungen.

Hilsen far

Anonymkode: b1e71...265

Herregud så grusomt. Barnemishandling. Et barn SKRIKER seg i søvn mens mor og far er ute av rommet? Nei, for meg er det rett og slett utrolig kaldt.

Anonymkode: fb2d2...eb9

[AnonymBruker]

Noen barn trenger bare en utblåsning før de sovner... Av tre barn har ett av mine vært slik. Var slik i bilen som baby også, da var det ingenting som hjalp uansett hvor mange busslommer vi stoppet i. Det måtte alltid litt hyling i 3-5 minutter til før hen sovnet. Har gått inn hvis det varte mer enn 10-15 minutter, men søvn er så viktig for barns utvikling at hvis 10 minutter gråt ved legging resulterer i en full natt med søvn så gjør det bedre for barnet også, ikke bare dere. Dessuten er det forskjell på en baby på 0-6 mnd enn en på 14 mnd..

Kutting av nattamming hvor far tar baby og tilbyr nærhet og vann eller velling gjøres jo verden over rundt 6-8 mnd og da er det jo noen netter hyling før babyen kanskje sover natten gjennom for første gang.

 

nei ikke ha dårlig samvittighet! Du har 23 timer og 45 andre minutter i døgnet hvor barnet får din omsorg og trygghet, så 15 minutter gråt for å sove godt tar den ikke skade av!

Anonymkode: 41bff...236

[AnonymBruker]

Nei, jeg syns ikke du er grusom. Noen barn klarer å roe seg på egenhånd, noen gjør ikke det. Mitt barn sovner enklest på egenhånd. Vi brukte Ferber, men lot aldri barnet gråte mer enn 5-10 minutter. Tredje kvelden sovnet barnet etter et par minutter. 

Men jeg ville ikke brukt metoden på barn som ikke roer seg på egenhånd. 

Anonymkode: 7294d...f8e

[aylinbjo]

Jeg skriver dette som en forelder som har vært gjennom noe lignende med legging av barnet.

Min sønn er nå 15 måneder, og frem til for noen måneder siden måtte vi bære ham rundt i 15-30 minutter for å få ham til å sove. Når vi la ham ned i sengen, våknet han ofte og begynte å gråte, så vi måtte starte hele prosessen på nytt.

For å løse dette, kjøpte vi en større seng fra Jollyroom. Nå, når det er tid for legging, sitter vi ved siden av ham mens han sovner selv . Det tar mellom 10-20 minutter, avhengig av hvor trøtt han er, men han har sluttet å gråte, og vi slipper å bære ham rundt. Jeg anbefaler å skaffe en seng som er lav, slik at du kan sitte eller legge deg ved siden av barnet mens han sovner.

[AnonymBruker]

Ser flere sier at barnet gir opp ved «skrikekur». Det er forskjell på å alltid la et barn gråte uten å trøste og akkurat ved legging. Som noen skriver er det en overgangsfase. Og barnet er ikke en baby uten rutiner, men klar for å legges for kvelden. Tror ikke TS lar barnet gråte hele døgnet uten reaksjon.

Anonymkode: 41bff...236

[KaraThrace]

Hvis du lar han ligge å gråte alene, slik din mor gjør, så er det forsket mye på. Det er slettes ikke bra for barnet ditt i det hele tatt. Søk på Cry it out method og så gjør du det aldri igjen. 
 

Skrikekur burde vært ulovlig, og de som gjennomfører skrivekur på barna sine er rett og slett folk som ikke vet bedre. Det er IKKE bra. Selvsagt overlever barnet, men når ble det å overleve synonymt med at barnet har det bra? 

Endret 30. september av KaraThrace

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke klart. Vi har barn på samme alder men samme problem, men hos oss funker det med vektsovepose og gulvseng i vanlig størrelse. Anbefaler virkelig å teste ut dette. Barnet blir roligere av vektposen, og det er plass til å ligge å holde rundt han i senga til han sovner. Etter det kan vi gå ut av rommet. Han pleier å våkne etter noen timer, men da henter vi han inn til oss. Noen barn trenger mye kroppskontakt for å finne ro. Kunne aldri ha falt meg inn å ikke møtt barnet mitt på dette.

Anonymkode: 270b4...6bb

[AnonymBruker]

har dere forsøkt hjelpemidler som for eksempel ewan sauen eller my hummy? 
 

Anonymkode: 2780c...56d