Lengter etter en attpåklatt❤️

[AnonymBruker]

Hver eneste dag tenker jeg på at jeg vil ha et barn til , samboeren min vingler litt fram og tilbake.  Barna er blitt 8 og 11 år. Jeg er 37 når og mannen er 42 år, om vi var heldige og få et barn til ville vi vært 38 og 43 år når det vle født. Noen som fikk en attpåklatt i slutten av 30 åra/begynnelsen av 40 åra?

Fordeler/ ulemper?

Hvordan reagerte søskene?

Blir veldig takknemlig for svar 🥰

Anonymkode: 73721...373

[AnonymBruker]

Hvis du ikke bruker eldre søsken som gratis barnevakt og bleieskiftere er det sikkert fint å skifte bleier i noen ekstra åt.

Anonymkode: 0e047...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du ikke bruker eldre søsken som gratis barnevakt og bleieskiftere er det sikkert fint å skifte bleier i noen ekstra åt.

Anonymkode: 0e047...d67

Rette skrivefeil. Åt=år

Anonymkode: 0e047...d67

[Brunello]

Personlig ville jeg ikke gjort det.  De to andre er så store at man må tilrettelegge på helt andre premisser om det kommer inn en baby. Det går selvsagt, men livet blir langt fra det samme det hadde blitt uten for noen av dere. Noe blir sikkert veldig fint, mens mye blir kime til konflikter og kompromisser.

 

[AnonymBruker]

Utfra alder ville jeg kjørt på med en til om det var det jeg ville. Jeg fikk nr 1 som nesten 37 åring og vil få en til når jeg er 39.5 år. Det minste barnet vil bo hjemme mange år til så de vil få et søskenforhold. Barna dine er ikke så store at de flytter ut med en gang liksom.

Anonymkode: d050c...181

[AnonymBruker]

Jeg var 39 da jenta ble født, brødre på 7 og 9 år, samme far hele gjengen. Nå er jenta 2 år og hun er familiens midtpunkt. Så takknemlig for henne. Foreløpig bare fordeler med en attpåskatt 

Anonymkode: 17d26...85c

[AnonymBruker]

Man må bare vite at det er en annen sak å få barn i tjueårene enn i førtiårene. Man er ikke ung og sprek lengre og det kjennes værtfall på meg.

Anonymkode: 42d05...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg var 39 da jenta ble født, brødre på 7 og 9 år, samme far hele gjengen. Nå er jenta 2 år og hun er familiens midtpunkt. Så takknemlig for henne. Foreløpig bare fordeler med en attpåskatt 

Anonymkode: 17d26...85c

For et koselig ord. 🥰

TS: Jeg er et av to eldre søsken til en attpåklatt, med et større aldersspenn enn det dere har. Vi søsken var selvfølgelig overrasket i starten, men utover det har det bare vært fordeler med minstemann. Ville ikke vært hen foruten. ❤️

Foreldrene våre var forresten på deres alder da mamma ble gravid. 

 

Anonymkode: ec3e3...e76

[AnonymBruker]

Som en attpåklatt så har jeg ikke et søsken forhold til min søster. Hun ble som en ekstra mor. Ikke søster. Hun var strengere hun når jeg ble tenåring enn det mamma var. Så det sitter igjen til meg. Ikke hun jeg ringer for det daglige. Bare det som er viktig i livet. Slik min mor. Så det er ikke bare fordeler. 

Anonymkode: b898d...d41

[AnonymBruker]

Gleder dere dere ikke til barna blir større, og at dere får mer tid til hverandre, ikke bare hverdagslogistikk? Med en attpåklatt så starter dere jo på nytt? 

 

Anonymkode: 1469a...80c

[AnonymBruker]

Vi har en attpåskatt. Han kom 7, 9 og 11 år etter sine søsken.  

Det har vært en fryd og en glede for oss alle. De store ble forelsket fra første stund, og har vært enestående med han.  

Vi er en familie som ikke er så gode på rutiner, så minsten har hengt med på det meste.  Sovet litt hist og pist, og sett mang en håndball og hockeykamp. 

Vi var også islutten av 40 årene.  Det har ikke vært noe problem.  

Anonymkode: dfb03...ea6

[Tanuki]

Her har vi 9 år mellom storebror og lillebror. Det var kjedelig for eldste de første månedene, baby var ikke spennende og tok naturligvis veldig mye av min energi og oppmerksomhet. Ble bedre fra minste var 6mnd, da ble det mer stas, og storebror har blitt veldig glad i ham. 

[AnonymBruker]

Mine foreldre fikk en attpåklatt da vi to eldste var 8 og 10 år. Jeg er den eldste - og kommer aldri til å glemme den sommeren lillesøsteren min var baby. Det var som en drøm som gikk i oppfyllelse  Hun er noe av det beste som har skjedd familien vår. Har fremdeles et veldig godt forhold i dag. 

Anonymkode: 30089...7c6

[AnonymBruker]

Vi fikk en attpåklatt da de eldste var 11 og 8 år gamle. De har et utrolig godt søskenforhold, mye bedre enn jeg kunne tenkt meg på forhånd. Nå har yngste også begynt på skolen og de storkoser seg sammen. Det er selvfølgelig litt krangling og sånt innimellom, men de har vært mye mindre enn på de to eldste. Jeg sier "go for it", om det er noe du virkelig ønsker (og mannen sier seg enig)!

Anonymkode: a70fc...2eb

[Lorieen]

Jeg fikk tre attpåklatter da jeg var 37, 39 og 41. 🤪

De eldste tre var 16, 12 og 10 da fjerdemann ble født. De er veldig glade i småsøsknene sine. 

[AnonymBruker]

Vi har tre barn, 9 år mellom eldste og yngste, og tror jeg hadde valgt annerledes hvis jeg skulle valgt igjen. Yngste er nå fem år, og det har vært, og er fremdeles, stort sprik i ønsker og behov, som har til tider vært utfordrende å kombinere. De er glade i hverandre, men både logistikk og oppfølging av behov kommer ofte i konflikt - tenåring med tenåringsproblemer som gjerne typisk ikke begynner å åpne seg opp før etter 21-22-tiden om kvelden, pluss morgenfugl som er klar for dagen kl 06, for eksempel, eller foreldremøte på ungdomsskolen kl 19 + ungdom som må hentes på aktivitet kl 20 + noen må være hjemme med minsten på en torsdags ettermiddag (og heldigvis jobbet ingen kveldsvakt den dagen..) Som mamma føles det som at jeg aldri helt får gitt alle det de har behov for, og det går gjerne mest ut over de eldste ungene. 

Det er også vanskeligere å få til ferier sammen, da de to eldste var små hadde de jo gjerne lyst til de samme tingene, men nå må vi dele oss hvis alle skal bli noenlunde fornøyd. Jeg føler også litt på at minste kommer til å bli delvis enebarn, hun har ingen på sin egen alder å bryne seg på og må belage seg på å være alene med oss fra søsknene flytter ut når hun er kanskje 10-11 år. 

Anonymkode: e8877...8d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort det.

Vi koser oss så sinnsykt med ungdommene våre, og er så glade for at vi ombestemte oss når det kommer til å få en til.

En liten en nå, hadde virkelig «vært i veien» for alt det morsomme vi gjør sammen med ungdommene våre, og ikke minst gjort at vi ikke kunne stilt opp slik vi gjør i dag. At alltid en forelder måtte vært hjemme med minstemann i stedet for å Være med ut på livet sammen med de eldste hadde vært skikkelig trist. 

Da hadde vi nok følt at vi ofret å være så nære ungdommene våre, for å ha en liten en..
 

Selvsagt blir man glad i en attpåklatt også, men jeg er taknemlig for at vi valgte det bort - selv om ønsket var der en god stund. 

Anonymkode: e813a...e07

[AnonymBruker]

Min venninne og mannen hennes gjorde dette. De elste barna var tweens/tenåringer da fjerdemann kom. Hun sa at det ble enda bedre enn de hadde forventet, og at nykomlingen på et vis bandt dem sammen igjen på et tidspunkt der familien (naturlig) var i ferd med å flakse litt fra hverandre. Så hun anbefaler det veldig (jeg er i tenkeboksen selv hehe).

Anonymkode: 669ab...aa6

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hver eneste dag tenker jeg på at jeg vil ha et barn til , samboeren min vingler litt fram og tilbake.  Barna er blitt 8 og 11 år. Jeg er 37 når og mannen er 42 år, om vi var heldige og få et barn til ville vi vært 38 og 43 år når det vle født. Noen som fikk en attpåklatt i slutten av 30 åra/begynnelsen av 40 åra?

Fordeler/ ulemper?

Hvordan reagerte søskene?

Blir veldig takknemlig for svar 🥰

Anonymkode: 73721...373

Synes du skal følge hjertet. 37 er godt innafor normalen

[AnonymBruker]

Kjør på🥰

Anonymkode: c911b...0a6